«Joggerne lever litt lengre enn de som ikke jogger. Men kanskje ikke lengre enn tiden de jogger. Så de bør i hvert fall like å jogge.»

Sitatet kommer fra Ingvard Wilhelmsen (71), også kjent som «hypokonderlegen». Han er lege, psykiater og indremedisiner. I 1995 åpnet han Norges eneste Hypokonderklinikk, som behandler de menneskene som har har en overdreven frykt for å kunne få eller ha en alvorlig somatisk sykdom.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

71-åringen er pensjonist i dag, men jobber fortsatt én dag i uken på hypokonderklinikken. I tillegg holder han foredrag og er, på grunn av sin humoristiske tilnærming til helse og sykdom, et ettertraktet intervjuobjekt for journalister og programledere.

Uttalelsen om joggerne er best kjent fra Wilhelmsens gjesteopptreden i NRK-programmet «Lindmo» i 2017, men sitatet har siden sirkulert på sosiale medier med jevne mellomrom.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Det er imidlertid ikke så vanskelig å forstå, for det er tross alt en relativt behagelig mentalitet; at selv om løping forlenger livet, er det helt greit å la joggeskoene stå urørt i skapet hvis man ikke er blant de som liker å løpe.

Men stemmer det egentlig?

Forlenger livet med syv minutter

Ikke ifølge fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle, som nylig har sluppet boka «Lev til du blir 100. 7 nøkler til et langt og godt liv».

En av nøklene til å forlenge livet er naturligvis fysisk aktivitet, og selv om Hjelle har sansen for Wilhelmsens humoristiske tilnærming til fysisk aktivitet, er han ikke i tvil:

Wilhelmsen har undervurdert avkastningen fysisk aktivitet gir på livslengde, mener Hjelle.

I en stor studie fra 2012, kom det frem at regelmessig fysisk aktivitet gir solid avkastning. En 40-åring som eksempelvis går 150 minutter i raskt tempo hver uke, kan forvente en syvdobling av innsatsen.

Med andre ord: For hvert minutt man trener, forlenger man livet med syv minutter.

Det fine er at absolutt alle tjener på å bevege seg mer. De som er fullstendig inaktive, får aller mest effekt av å øke aktivitetsnivået, men også de som er godt trent forlenger livet ved å trene enda mer - og enda hardere.

- Selv om gevinsten øker i takt med treningsmengden, så flater kurven naturligvis ut på et tidspunkt, hvis ikke kunne vi jo trent oss til evig liv, sier Hjelle.

En annen studie fra 2018, som så på sammenhengen kondisjonstrening og tidlig død, viste mye av det samme:

Dess mer du trener, dess lengre og friskere liv. Dess mindre du trener, dess større sjanse for tidlig død.

LES MER: Slik trener du opp viljestyrken din

Studien viste altså at de som trener veldig mye, er de som lever absolutt lengst. Den bekymringen enkelte har uttrykt for de som driver med tøff kondisjonstrening over tid, er altså unødvendig.

- Det er ikke farlig å trene mye og hardt, snarere tvert imot. Jo hardere og oftere du trener, jo lavere risiko har du for å dø tidlig. I studien fra 2012, kom det frem at de som trente minst 10 timer i uken, hvorav mye av treningen var intervalltrening, var de som hadde aller minst risiko for å dø av hjerte-og karsykdom, sier Hjelle.

Farligst å være inaktiv

Det er i tråd med det lege og hjertespesialist, Wasim Zahid, tidligere har sagt i et intervju med Nettavisen.

- Folk må ikke tro det er farlige å trene hardt. Det klare budskapet er at det å være inaktiv er mye farligere enn å trene.

Inaktivitet gir nemlig mange uheldige helsekonsekvenser, og øker risiko for en rekke alvorlige sykdommer.

Likevel er de fleste nordmenn relativt inaktive. Kun én av tre nordmenn innfrir Helsedirektoratets krav om fysisk aktivitet, som er følgende:

150 minutter med moderat intensitet i uka, eller 75 minutter med høy intensitet. I tillegg bør man gjennomføre øvelser som gir økt muskelstyrke til de store muskelgruppene to eller flere ganger i uken.

Eksperter har tidligere uttalt at det å være i dårlig fysisk form, er farligere enn å røyke. Forskning viser at god kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt, men her er det én ting som er viktig:

Skal du trene hjertet ditt, og oppnå helsegevinstene av det, så må du opp i puls. Da holder det ikke med en rolig søndagstur. Du må bli litt svett og kjenne at hjertet slår raskere.

- Husk, de ekstra årene får du på slutten

Hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen ler litt når han blir konfrontert med uttalelsene fra Hjelles bok.

-Joda, joda. Han har rett i det, det er smart å trene og leve sunt. Jeg er heller ikke imot trening, men jeg tror det er en bedre motivasjon å trene for at man vil være i god form så lenge man lever, ikke for å leve så lenge. Da har du mer å gi i livet.

Wilhelmsen understreker at uttalelsen kom i en sammenheng hvor han snakket om at livet er et usikkert prosjekt og at døden er prinsipielt ukontrollerbar.

- Vi aner ikke hva vi en dag skal dø av, og vi må tåle å leve med en risiko for å dø hele livet. Du får ikke kontroll på døden, men du kan få kontroll på livet, Så ja, det er lurt å trene, men finn i alle fall en aktivitet du liker, sier Wilhelmsen, og legger til:

- For du kan jogge hver dag og spise kjempesunt, men likevel bli påkjørt - sprek og full av antioksidanter i kroppen.

Wilhelmsen påpeker at flere studier har funnet at det er gode sosiale relasjoner som er den faktoren som forlenger livet aller mest, mer enn fysisk aktivitet og kosthold, noe Helle også har understreket i boka si.

- Dessuten må du huske at de ekstra årene du eventuelt får, de får du helt på slutten. Du får de ikke når du trenger dem. Det er ikke 20 -eller 30-årene som forlenges, og de aller siste årene kan jo være litt oppskrytt, avslutter Wilhelmsen.