*Nettavisen* Livsstil.

Psykiater advarer mot å sette diagnose på «alt som er vondt»: - Det er ingen som har sagt at det skal være lett å leve

 

PSYKIAT: - Hvis vi ser på undersøkelsene, er det bare én lidelse som øker, og det er depresjon blant unge jenter. Ellers er det helt stabilt over hele linja. Min oppfatning er at nordmenn får det bedre og bedre, sier Røssberg. sier Jan Ivar Røssberg, professor i psykiatri.

På Verdensdagens for psykisk helse vil psykiaterne Ewa Ness og Jan Ivar Røssberg sette fokus på den gruppen som trenger oss mest - men som vi hører minst fra.

10.10.19 10:08

– Vi kalte dem svingdørspasienter. De kom inn til oss, ofte under dramatiske omstendigheter, lagt i håndjern av politiet. Så ble de lagt inn, forkomne og i dårlig forfatning, men skrevet ut igjen dagen etterpå, til hospits eller, i verste fall; til ingenting.

Psykiater Ewa Ness tenker tilbake til tidlig 2000-tallet, hvor hverdagen på Psykiatrisk legevakt i Oslo var preget av vanskelige møter med de aller sykeste pasientene. De med alvorlige diagnoser, som schizofreni, som sårt trengte behandling og medisinering.

De pasientene man sjelden hørte noe fra, med mindre man jobbet i psykiatrien og så at de var innom - gang på gang, uten å få ordentlig hjelp ut av svingdøra.

- Disse pasientene var ikke en gruppe som selv snakket høyt, men vi så dem ofte.

- En stille revolusjon

Mot slutten av 90-tallet vedtok Stortinget at disse pasientene skulle få hjelp.

«Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud,» sto det i Stortingsmeldingen fra 1997.

Den såkalte «opptrappingsplanen for psykisk helse» trådte i kraft i 1999, og politikerne kastet penger inn i systemet for å øke antall behandlingsplasser, få ned behandlingstiden og, ikke minst, gi de alvorlig syke pasientene et bedre liv, med tilstrekkelig behandling, hjelp og oppfølging.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Resultatene av opptrappingsplanen, ble tydelig utover 2000-tallet, og i dag ser Ness og kollegene en positiv endring:

Ikke bare har det blitt færre svingdørspasienter, men de som dukker opp, er i mye bedre forfatning enn før.

- Det har vært en stille revolusjon. Det er fantastisk å se hvor mye bedre de er ivaretatt i dag. De bor i bemannede boliger og følges godt opp, mens de tidligere falt helt utenfor samfunnet, sier Ness.

Klikk på bildet for å forstørre.  

PSYKIATER: Ewa Ness er leder på Psykiatrisk legevakt i Oslo. Foto: Ewa Ness

- Vi skal tåle at livet svinger

Siden 2000, har de ansatte ved Psykiatrisk legevakt i Oslo sett en kraftig nedgang i antall innleggelser.

Det skyldes ikke bare at de sykeste får bedre oppfølging, men også at pasienter med såkalt «ustabil personlighetsforstyrrelse» eller «ustabile personlighetstrekk», nå får tilbud om krisesamtale i stedet for innleggelse.

- Men nå som de pasientene med alvorlige diagnoser får bedre behandling andre steder, hvem er det som kommer til dere på legevakten, da?

- Vi ser mest av pasienter med angst, depresjon, livskriser og rusproblemer, sier Ness.

Så snart helsepersonalet begynner å spørre om årsaken til at de har det vanskelig, så kommer ofte den samme årsaken frem:

Kjærlighetssorg.

Selv om mange kanskje blir overrasket over at et såpass «vanlig» problem kan føre til at man ender opp på psykiatrisk legevakt, så er det egentlig ikke så rart.

LES OGSÅ: Slik kommer du over kjærlighetssorgen - én ting er spesielt viktig

Kjærlighetssorg og samlivsbrudd dominerer nemlig lista over livshendelser som har størst sjanse for å gjøre oss syke, og ekspertene tror det handler om sorgen ikke blir tatt på alvor.

- For noen kan det å miste en kjæreste være vanskeligere å takle enn et dødsfall. Kanskje var du helt uforberedt på at kjæresten din skulle gjøre det slutt, og det kan oppleves som ekstremt opprivende, sier Ness.

- Vi skal tåle at livet svinger

Overlege Jan Ivar Røssberg er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Etter over 20 år i psykiatrien, deler han Ness sin oppfatning av at de aller sykeste får bedre behandling i dag enn før.

- Når det er sagt, så har vi ikke kommet langt nok. Det er fortsatt slik at mange av de aller sykeste ikke får tilstrekkelig behandling, og vi trenger flere ressurser i psykisk helsevern slik at de sykeste får det fokuset de trenger, sier Røssberg, og fortsetter:

– Det er fortsatt slik at effektive behandlingsmetoder i for liten grad blir anvendt i klinikken. Dette gjelder for eksempel familiearbeid, som vi vet hindrer tilbakefall og reinnleggelser på sykehus. Dette er kunnskap vi har hatt lenge, men fortsatt er det lite anvendt i klinisk virksomhet.

Klikk på bildet for å forstørre.  

PROFESSOR I PSYKIATRI: Jan Erik Røssberg sier vi skal være forsiktig med å psykologiseringen av samfunnet. Foto: Privat

Til tross for at media til stadighet slår opp overskrifter om at «stadig flere unge sliter psykisk», mener både Ness og Røssberg at utviklingen totalt sett går i motsatt retning:

- Hvis vi ser på undersøkelsene, er det bare én lidelse som øker, og det er depresjon blant unge jenter. Ellers er det helt stabilt over hele linja. Min oppfatning er at nordmenn får det bedre og bedre, sier Røssberg.

Røssberg understreker, akkurat som Ness gjør, at det dessverre slik at vi hører aller minst fra de som trenger oss mest.

- Svært få av de med alvorlig psykiske lidelser, er åpne om det. Disse pasientene opplever mye stigma fra samfunnet, men også fra seg selv. Det er fortsatt slik at mange opplever det som veldig skamfullt å få en alvorlig psykisk lidelse, og mange føler på skam for at de er blitt syke og at andre tenker at de er svake eller late. Her trenger vi opplysning og atter opplysning om hva psykiske lidelser egentlig er.

Gjennom sosiale medier, blogger og ulike TV-konsepter, har det derimot blitt langt mer akseptert å være åpne om de mer «vanlige» diagnosene, som angst og depresjon. Selv om Røssberg synes det er positivt med åpenhet rundt dette, advarer han om å karakterisere enhver litt tung periode som en depresjon.

- Bloggere og kjendiser får mye spalteplass når de forteller om sine psykiske utfordringer, og enkelte av dem beskriver vanlige sinnstilstander, altså på ingen måte ting som kvalifiserer som psykisk sykdom, sier Røssberg, og fortsetter:

- Livet svinger, og det skal vi også tåle. Det er ingen som har sagt at det skal være lett å leve. Vi må være litt obs på denne psykologiseringen av samfunnet, at alt som er vondt skal ha en psykisk diagnose. Dette har vi allerede satt fokus på i psykiatrien, og etter hvert vil det nok bli enda vanligere å kunne si til mange at «dette du føler på nå er helt normalt og skal ikke behandles».

Sliter unge egentlig mer enn før?

Ifølge en rapport fra Folkehelsesinstituttet har andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser, økt fra 5 til 7 prosent på fem år. I samme periode har andelen unge jenter på antidepressiva doblet seg, fra én til to prosent.

Fagmiljøet har imidlertid uttrykt skepsis til hvorvidt økningen faktisk er så stor som rapportene viser - hovedsakelig fordi rapportene er basert på subjektiv rapportering fra ungdommene selv. Er økningen reell eller ser vi bare en endring i måten depresjon vurderes og rapporteres på?

LES OGSÅ: Når ungdom får stille spørsmål helt anonymt, er det dette de lurer på

Psykolog Peder Kjøs, som har jobbet mye med ungdom, er ikke bekymret for den oppvoksende generasjonen.

- Jeg tror de fleste unge har det bedre nå enn tidligere. Rapportene viser at de ruser seg mindre, har mer tid med foreldrene sine og at det er mindre kriminalitet blant unge i dag. Deretter spør du dem subjektivt hvordan de har det og så svarer de «dårlig», uttalte Kjøs til Nettavisen i vår, og fortsatte:

- Det unge kaller «dårlig» i dag, er nok noe annet enn det man kalte «dårlig» på 70- og 80-tallet. For hvis vi ser på de som har det skikkelig dårlig, altså de som blir slått hjemme og ruser seg som 12-åringer, så er det langt færre av dem i dag enn for 30 år siden.

LES MER OM TEMA: Rapportene viser at ungdom sliter mer psykisk, men ekspertene er ikke bekymret

Klikk på bildet for å forstørre.  

PSYKOLOG: Peder Kjøs mener dagens ungdom har det bedre enn før. Foto: NRK

Så hvor går grensen mellom å ha en kjip periode og å være deprimert? Når bør man snakke med en god venn og når bør man oppsøke hjelp fra en profesjonell?

- Hvis du ikke lenger klarer å fungere i hverdagen din, og du sliter med å sove, gå på jobb og opplever at du ikke har energi til å gjennomføre dagen, da bør du søke hjelp. Da er symptomene og lidelsestrykket såpass stort, at du trenger profesjonell hjelp, sier Røssberg, og avslutter:

- Rundt 15-20 prosent får en depresjon i løpet av livet. Av disse, trenger de aller fleste profesjonell hjelp for å bli friske.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag