- Det å ha et åpent forhold og en god dialog med barna sine er fint, men det er viktig å huske på hvem sitt behov du skal dekke, sier psykiater, forfatter og foredragsholder Anne Kristine Bergem til Nettavisen.
Hun sikter til behovet enkelte foreldre har for å «vite alt» ungdommer foretar seg og hvordan noen foreldre inntar en «vennerolle» istedenfor foreldrerolle.
- Det er helt normalt at ungdommer har hemmeligheter for foreldrene sine, sier hun.
Kan bli presset til full åpenhet
Grunnen til at vennerollen ikke er å foretrekker er at barna kan føle seg presset.
- Å innta «vennerollen» som forelder kan gjøre at ungdom blir presset til full åpenhet, sier hun.
Da Nettavisen intervjuet journalist og trebarnsmor Guro Hoftun Gjestad, fortalte hun at det å være forelder til en ungdom på vei til å frigjøre seg, opplevdes som tøft.
- Jeg tenkte at hun burde gå på fest eller at hun burde ha med flere venner hjem. Jeg visste heller ikke så mye om det hun drev med hver ettermiddag og kveld og ville heller ikke være for nysgjerrig eller invaderende, sa hun.
- Lykkelig eller ulykkelig forelskelse
Psykiater Anne Kristine Bergem mener de fleste ungdommer trenger hemmelige rom.
- Det er selvfølgelig viktig at barn har mulighet til å snakke med foreldre om vanskelige ting og at de får bekreftelse og støtte hjemme, men det er også helt normalt at ungdommer har hemmeligheter for foreldrene sine. Det er ikke noe galt i det. Du er ikke en dårlig forelder selv om du ikke vet alt ungdommen foretar seg.
- Hvilke hemmeligheter bør de få ha i fred?
- For ungdom kan det for eksempel dreie seg om lykkelig eller ulykkelig forelskelse, utforsking av seksualitet og følelser rent generelt, mens for barn kan det være at de har smugspist godteri på en tirsdag, eller noe de har fått vite av andre.
For barn gjelder det selvsagt å kommunisere at man ikke skal bære på vonde hemmeligheter, påpeker hun.
- Dersom hemmeligheten er vond å bære eller føles vond så er det viktig å fortelle barn at man alltid kan fortelle den til en voksen.
LES OGSÅ: - Si tiss og rumpe og pupper. Barn forstår ikke voksenspråk
- Ungdommer «trenger noen å krangle med»
Hun mener det er viktig å skille mellom hva som er ditt eget behov for å være en god forelder og hva som er barnets behov for at du er en god forelder.
- Vis med tydelighet at du er forelder og ikke higer etter å være en venn. For i iveren etter å være ungdommelige og kule foreldre er jeg redd mange glemmer at ungdom trenger noen å krangle med, protestere mot og teste grenser mot. Det er en viktig del av ungdoms vekst og utvikling. Hvor skal ungdom rette opprørskheten ellers? spør Bergem.
LES OGSÅ: Storbarnsforeldre: - Å si at du har en 17-åring i trass er skambelagt
- Rettes ungdomsopprøret innover?
Ifølge den nyeste Ungdata-undersøkelsen er ungdom i Norge mer veltilpasset enn noen gang.
«At mer enn åtte av ti er godt fornøyd med foreldrene sine, viser at de aller fleste opplever foreldrene sine som viktige støttespillere i hverdagen» heter det i rapporten.
Dette er på mange måter positivt, mener Bergem.
- Men jeg stiller meg allikevel litt undrende til hvem ungdom i dag retter ungdomsopprøret sitt mot? Jeg er bekymret for om opprøret heller rettes innover. Ved at unge i dag er selvkritiske og strenge med seg selv.
- Det føles trygt når de voksne er de voksne
Bergem mener ungdom blant annet trenger å slåss mot grenser, for å vite hvor grensene går.
- Å ha noe å bryne seg på er trygt. Og det føles trygt dersom det aldri er noen tvil om at de voksne er de voksne. Har du en ungdom som slamrer litt med dørene og protesterer, så er det et tegn på at du er en trygg forelder. Du slamrer ikke med dørene dersom du er utrygg og redd for at foreldrene dine ikke er glad i deg lenger, om du gjør det.
LES OGSÅ: Fem ting voksne kvinner bare kan gi blaffen i
- Hvordan vise at man er en trygg voksen?
- Jeg tror foreldre trenger å ha en ro i det å være voksen. En ro i å være upopulær til tider. Ungdom trenger å se at det er godt og trygt å være voksen.
Hun får støtte av psykiater Dag Nordanger, som jobber ved UniResearchHelse, regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RBKU).
- Fordi vi ser at barn og foreldre i større grad enn tidligere nærmer seg en likeverdig relasjon så går man kanskje inn i en diskusjon eller krangel på mer like premisser.
Han forklarer at det er mye positivt ved dette i form av at barn og ungdommer i dag har en helt annen medbestemmelse i familien, de tas med på råd og foreldre i dag er mye mindre autoritære enn før.
LES OGSÅ: Familieterapeut: - For mange er det fortsatt «imponerende» når far stiller opp for ungene
- Det er en veldig positiv utvikling. Samtidig må foreldre ikke undergrave sin mulighet for å ha en viss distanse selv om de er nære.
- Foreldres oppgave er å holde eget affektnivå nede
Han forteller at det å være barn og ungdom innebærer å være mer affektstyrt. Dette har sin naturlige forklaring i at hjernen ikke er fullt utviklet før ut i 20-årene og før det er det de rundt oss, og særlig foreldre, som skal lære oss å regulere følelser.
- I tillegg til å være affektstyrt, så er jo også ungdom mer hormonelle og det ligger også en opposisjon i å skulle bli et selvstendig individ, som gjerne er noe annet enn sine foreldre. Foreldres oppgave er å selv holde affektnivået nede, å innta en slags følelsesmessig nøytralitet.
LES OGSÅ: 13-åringer bør få undervisning i livsmestring
- Det er ikke det du sier som hjelper mest
- Lettere sagt enn gjort?
- Ja, det kan du si. Det er også lett å gå i den fella at vi tror vi kan regulere andres følelser gjennom det vi sier. Her i landet har vi en overdreven tro på at vi kan hjelpe andre til å roe seg ned ved hjelp av det vi sier. Det vi ser, er at det først og fremst er tilstanden vi er i selv som har effekt og hjelper med å regulere andres følelser.
- Det er altså opplevelsen av at du er rolig, ikke hva du sier som hjelper?
- Ja, ved at du gjentatte ganger blir møtt med ro utvikler du også din egen kapasitet til å regulere følelser. Hvis foreldre er affektstyrte og at dette er mønsteret i de erfaringene barn får, så kan det skje en uheldig utvikling.
Det kan ligge en gevinst i å gjøre feil
- Noen ganger mister man også besinnelsen som foreldre. Er det skadelig?
- Noen ganger hever vi stemmen og kjefter tilbake. Det er ikke farlig om det skjer en gang i blant. Når stressnivået i egen kropp øker så hender det jo at man sprekker. Det går helt bra, det er ikke farlig å ikke oppfylle idealet hele tiden. Barn skal jo også lære å bli empatiske og menneskekjennere.
Det kan til og med ligge en gevinst i det å være feilbarlig, forklarer han. Nemlig ved at du kommenterer det etterpå.
- Det er lov å beklage eller si unnskyld en stund etterpå. Ta det opp igjen litt senere og si at du håndterte episoden dårlig og at du har tenkt på det som skjedde. Det er et uttrykk for kjærlighet og viser at du tenker på barna dine også når de ikke er der. Det er veldig trygghetsskapende.
Se hvordan hjernen fungerer
Under kan du se hvordan psykiaterne forklarer hvordan hjernen vår fungerer:
(Artikkelen fortsetter under)
- Ikke la være å sette grenser fordi barn blir sure
Anne Kristine Bergem tror mange foreldre i dag tror de må være venner med barna sine og unngå konfrontasjoner for å være gode foreldre.
- Du er ikke en dårlig forelder selv om barna blir sinte. Foreldre må romme og tåle at barn blir sure og sinte og i hvert fall ikke la være å sette grenser fordi barna blir sure. Jeg håper vi kan få bedre svar på hvordan grenser oppstår i dag, for dersom de oppstår gjennom dialog er det bra, men dersom opprøret vendes innover ved at ungdom blir strenge med seg selv, er jeg bekymret.
- Hvorfor bør man ikke innta «vennerollen»?
- I ønske om å være venner med ungdommene sine kan foreldre også komme til å presse barna til full åpenhet. Barn trenger å få ha hemmelige rom og vite at foreldre stoler på dem. Det handler om tillit og det å utvikle seg som menneske. Det handler om å finne en riktig balanse i det å ha god dialog, men ikke være invaderende. Hvor skal barn og ungdom lære å regulere følelser dersom de ikke har voksne som fungerer som voksne?
Hun legger til:
- Det er jo ikke slik at vi alltid tar gode valg eller er ufeilbarlige som foreldre. Som forelder er det jo også lov å ombestemme seg, forklare at man tok feil eller har tenkt seg om og kommet fram til at man var urimelig. Det viktige er bare å gi en forklaring på hvorfor. Å ha styrke og tydelighet som foreldre, handler jo om å forklare og underbygge de grensene du setter. Det heter å være autoritativ.
Noe som ikke må forveksles med å være autoritær.
- Er du en autoritær forelder fyller du egentlig bare egne behov og lærer ikke barna noen ting. Å forklare en ungdom grenser ved å si: «Det er sånn, fordi jeg sier det» har ikke så mye for seg.
- Lær barna å løse problemer, ikke løs problemene
Det er også viktig lærdom for barn å først få muligheten til å «ordne opp» selv dersom noe er vanskelig, mener hun.
Bergem sikter til begrepet «curlingforeldre» der foreldre baner vei for barna. Oftest i aller beste mening.
- Mange foreldre i dag har de aller beste intensjoner når de vil legge til rette og skåne sine barn. Men det å tåle vonde følelser eller løse problemer må læres. Det er en viktig forskjell i det å løse problemene for barn og lære barn å løse problemene selv.
Har barnet kranglet med en kompis eller kanskje har det skjedd noe som ikke føles greit, er det viktig lærdom for et barn å få ordne opp selv, i de situasjonene det er mulig, mener hun.
- Bekreft gjerne opplevelsen barnet har, men benytt anledningen til å snakke om hvilke tanker barnet selv har rundt det å skvære opp, istedenfor å ringe andre foreldre og begynne med å «ordne opp» for barnet. Så kan dere heller evaluere og lære noe av episoden.
- Barn tåler at ting er vanskelig
Dersom barn aldri må løse floker selv, lærer de heller aldri dette, mener Bergem. Dessuten trenger barn å lære seg å takle motgang.
- Det er viktig å lære seg å leve med at noe er vondt, å kunne bære det selv. Det kommer godt med senere i livet. Dersom foreldre overstyrer barna så lærer barn verken å tåle vonde følelser, regulere seg selv eller sette egne grenser. Barn trenger også å lære seg at det å være uenig er greit. Man er ikke uvenner selv om man er uenig og disse nyansene må læres.
Hun mener også at barn tåler mer enn man tror.
- Barn tåler at ting er vanskelig. Det de derimot ikke tåler er å føle seg alene i de vanskelige følelsene. Derfor er det viktig å ta barn på alvor og gi verktøy til å håndtere det som kan kjennes vanskelig.
Kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom: - «Drittlei» kjendiser som møter veggen
Psykiater: - Overvektige barn vet at de er overvektige
