*Nettavisen* Livsstil.

Psykolog om de som hamstrer under koronakrisen: - Egoistene finnes til vanlig, men de vises bedre nå

PSYKOLOG: Anders Lindskog.

HAMSTRING: Hvorfor hamstrer noen til tros for advarsler fra myndighetene? Psykolog Anders Lindskog forklarer hvorfor noen mennesker setter egne behov foran fellesskapet. Foto: Privat/ Geir Carlsson (Fredriksstad Blad)

Er noen mennesker født mer egoistiske enn andre? Ja, sier psykolog Anders Lindskog, og forklarer hvorfor noen av oss går rett i hamstringsmodus, mens andre bare vil hjelpe de rundt seg.

25.03.20 22:35

Se for deg følgende scenario:

Covid-19 muterer seg og blir livsfarlig for friske mennesker. Plutselig er absolutt alle i risikosonen - barn, unge og voksne. Viruset spres raskt, og helsemyndighetene har ikke kontroll.

Så får vi plutselig følgende melding:

Det finnes et trygt sted i verden, hvor Covid-19 ikke eksisterer - og mest sannsynlig heller aldri vil eksistere. Dit må du reise med båt. Det er en risikofylt reise, og mange overlever den ikke, men hvis du kommer frem, er du sikret en trygg og god fremtid.

Drar du?

Survival of the fittest

Parallellen til båtflyktningene som kommer fra andre siden av jorden på jakt etter et bedre liv, har blitt dratt av mange den siste tiden.

Heldigvis er det et fiktivt scenario, og kanskje en noe søkt sammenligning. Poenget er imidlertid å belyse at det moduset vi mennesker går inn i når vi er i alvorlig krise, hvor vi til slutt ikke skyr noen midler for å beskytte oss selv og de vi er aller mest glad i, er menneskelig og helt normalt.

- Når det kommer til krisehåndtering så har vi mennesker med oss grunnleggende strategier rent genetisk, fra den tiden vi var jegere og samlere. De fleste av oss er stammeorientert og beskytter gruppen, men noen er mer opptatt av å hjelpe seg selv. Hvis krisen er veldig stor, altså livstruende, går flere inn i et slags «survival of the fittest»-modus, hvor det handler om å overleve selv. Er krisen mindre så støtter flere gjerne stammen sin, slik at man sammen blir en sterkere enhet.

LES OGSÅ: De mest populære menneskene har to personlighetstrekk til felles

Det forklarer psykolog Anders Lindskog. Han er spesialist på klinisk voksenpsykologi og driver Villa Frisk på Greåker.

- Koronakrisen er ikke livstruende for de fleste av oss, så da støtter vi oss på stammen vår, altså familie og venner. Samtidig er vi ulike og vi opplever også koronakrisen på ulik måte, sier Lindskog, og gir et eksempel:

- Noen hamstrer alt de kommer over på butikken og tenker egentlig mest på egen overlevelse. Andre blir mer stammeorienterte og hjelper til med shopping og organisering for andre rundt seg.

Klikk på bildet for å forstørre. Anders Lindskog

PSYKOLOG: - Tenk på at du skal leve med deg selv når krisen er over, sier psykologspesialist Anders Lindskog. Foto: Geir Carlsson (Fredriksstad Blad)

Derfor er det noen som hamstrer

«Survival of the fittest»-moduset kan altså slå inn ganske raskt hos noen av oss, og det har vi allerede sett eksempler på de siste ukene.

Til tross for at statsminister Erna Solberg eksplisitt ba oss om å ikke hamstre matvarer, så var det akkurat det mange gjorde.

Hamstringen førte til tomme butikkhyller, og spesielt hardt gikk det utover billigproduktene.

Regjeringen kom derfor med en advarsel:

– Fortsetter vi å hamstre, kan dette gå utover de svakeste i samfunnet, advarte næringsminister Iselin Nybø (V) overfor NTB.

«Det er mange av oss som TRENGER å handle disse billigvarene, fordi husholdningsregnskapet kneler fullstendig hvis vi blir nødt til å handle «vanlige» varer. Kjøp det du trenger, men tenk på at også andre mennesker har behov for å spise,» ba en ufør kvinne fra Fredrikstad.

Hysteriet avtok, men først etter butikkene satte maksgrenser på antall varer man fikk lov å kjøpe. Altså måtte det iverksettes nye regler for å stoppe hamstrende nordmenn.

Hva er det som gjør at noen hamstrer til tross for oppfordringene om å tenke på fellesskapet?

Ifølge Lindskog, er det tre faktorer som er avgjørende for hvorvidt du blir en hamstrer eller ikke:

  1. Er du en samlertype i utgangspunktet?
  2. Bakgrunn og oppvekst: Har du vokst opp i trygge omgivelser med tilgang på alt du trenger? Eller har du vokst opp i en utrygg familiesituasjon?
  3. Hvor stor er din tillit til samfunnet?

- Disse tre faktorene virker sammen. Men hvis du er en samlertype som har hatt en utrygg oppvekst, og samtidig har lav tillit til myndighetene og samfunnet forøvrig, da er sannsynligheten stor for at du hamstrer i krisetider, slår Lindskog fast.

I tillegg er det sånn at hamstring har en slags smitteeffekt:

- Hvis du går på butikken med en plan om å bare kjøpe én flaske antibac, men kommer til tom hylle, så kjøper du gjerne to flasker så snart du får mulighet. Selv om du ikke er en hamstringstype i utganspunktet, så hamstrer du altså fordi andre gjør det.

«Hverdagspsykopatene» vises bedre

Uavhengig av årsak bak hamstring, så er det fort gjort å stemple de menneskene som går raskt i «survival of the fittest»-modus, som egoistiske.

En stor andel av personligheten vår, er medfødt. Selv om ytre faktorer absolutt former deg i oppveksten, er du født med en rekke sårbarheter, positive og negative sider som utgangspunkt. Når du er voksen, kreves det en del arbeid for å endre personlighet i noen særlig grad.

- Er noen født mer egoistiske enn andre?

- Absolutt. Det er som med alle andre personlighetstrekk; altså en kombinasjon av genetikk og oppvekst. Når det kommer til denne faktoren, er det flere ting som spiller inn. Først og fremst: Ble du som barn belønnet for å være altruistisk eller for å sette deg selv først?

Videre handler det om ideologi og, delvis, politisk syn.

- Tenker du at de sterkeste fortjener å lykkes i størst grad? At vi alle har ansvar for å spisse albuene og trampe oss oppover? Eller tenker du at alle skal med?

Vi endrer ikke personlighet i krisesituasjoner, men det blir lettere å se hvem vi egentlig er.

- «Hverdagspsykopatene», som jeg kaller dem, de er der hele tiden. Det er de menneskene som kjører over gata til tross for at det står mange fotgjengere og syklister og venter. De som kjører til tross for at det sinker trafikken, fordi de vil frem fortest mulig, selv om det betyr at alle andre kommer saktere frem, sier Lindskog, og fortsetter:

- Disse egoistiske menneskene finnes til vanlig, men de vises bedre når vi er i krise.

Psykologen har en siste innstendig oppfordring til alle som kjenner litt ekstra på «survival of the fittest»-instinktet som følge av koronakrisen.

- Tenk på at du skal leve med deg selv når krisen er over. Vil du være en hamstrer som satte dine egne behov først? Eller vil du være en raus person som tenker på andre?

Innstendig oppfordring: - Ikke spre frykt

Psykologene Frode Thuen og Christopher Lien trekker i tillegg frem et annet viktig poeng, som langt på vei kan bidra til å la fellesskapet vinne over egoismen.

- I møte med kriser søker vi beskyttelse ved å prøve og forstå det som skjer. Vi blir veldig opptatt av å få informasjon fordi vi føler oss sårbare. Akkurat nå er det så mye informasjon tilgjengelig at vi blir forvirret og da er det noen som blir redde, sier Thuen.

Selv om det er dumt å hamstre, mener Thuen at vi i disse dager må vise større forståelse for andres reaksjoner:

- Husk at noen hamstrer som et forsøk på å takle frykten, sier Thuen.

Det viktigste for å berolige nordmenn nå, er saklig og god informasjon fra myndighetene - som igjen må videreformidles på en god måte via mediene, mener Thuen.

- Vi trenger saklig og nøktern informasjon, ikke skremselspropeganda.

Klikk på bildet for å forstørre. PSYKOLOGER: Frode Thuen og Christopher Lien ber oss om å ta vare på hverandre, og tenke spesielt på de sårbare gruppene.

PSYKOLOGER: Frode Thuen (t.v.) og Christopher Lien mener media har et stort ansvar for å videreformidle saklig og nøktern informasjon i disse dager. Foto: Privat

Her får Thuen støtte fra psykolog Lien, som har jobbet med traume- og krisebehandling i over 40 år.

- Denne generasjonen nordmenn har vært skånet fra store, samfunnsmessige omveltninger. Besteforeldregenerasjonen har opplevd krig og kriser, men så har vi hoppet over de to neste generasjonene - og det merkes. Vi er dårlig trent på å takle kriser.

Derfor er det ekstra viktig at myndigheten og mediene tar sitt ansvar på alvor, mener psykolog Lien:

- Nå må man ikke hause opp stemningen, men heller bidra til det motsatte. Det finnes nok av forskning som viser hvordan vi handler hvis en flokk mennesker blir ordentlig redde, da blir vi brutale og irrasjonelle - både sammen og individuelt, sier Lien, og avslutter:

- Jeg oppfordrer derfor innstendig til edruelighet og saklighet. Dette er ikke tiden for at verken politikere eller journalister skal utnytte situasjonen til å sette politisk agenda. Vi må forhindre frykt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag