«Sex: Just do it - eller bli skilt».
Under denne overskriften skrev psykolog Ole Aagaard Olsen i forrige uke en kronikk i den danske avisen Jyllands-Posten. Budskapet er i utgangspunktet enkelt, men likevel kontroversielt: Å nedprioritere sexlivet er noe av det farligste man kan utsette et parforhold for, så sørg for å ha sex med kjæresten din. «Bare gjør det».
- Hvis du ikke pusser tennene dine, så faller de sannsynligvis ut. Hvis du ikke har sex i parforholdet ditt, så velter det sannsynligvis, sier psykolog Olsen til Nettavisen.
- Avtal regelmessig sex
Psykologen mener at parforholdet i 2018 består av tre ben: Kjærlighet, vennskap og sex. Akkurat som man bør pleie og ivareta kjærligheten og vennskapet, bør man også gjøre en innsats for å bevare et aktivt sexliv.
- Under forutsetning av at det også er kjærlighet og vennskap i forholdet, samt at du alltid snakker til kjæresten din med den samme respekt som du gjør til din beste venn, så anbefaler jeg at hvert enkelt par avtaler regelmessig sex. I praksis kan det være flere ganger i uken, ukentlig eller sjeldnere enn det, sier Olsen.
LES OGSÅ: Ny studie: Dette gjør sex med humøret ditt dagen derpå
Psykologen minner om at det er fort gjort å ende opp i en ond sirkel, fordi lite sex gjerne fører til mindre sexlyst. Samtidig er det også omvendt, dess mer sex man har, dess mer lyst får man gjerne også.
- Men la oss si at forholdet går såpass dårlig at sexlysten knapt er tilstede. Sier du da at man bør tvinge seg til å ha sex likevel?
- Du skal aldri la deg tvinge til sex av andre. Når det er sagt så trenger ikke det å «tvinge seg selv til sex» forstås som mer radikalt enn når man «tvinger seg selv» til å pusse tenner. I tillegg er det viktig å understreke at parforholdets tre stolper, kjærlighet, vennskap og sex, forutsetter hverandre. Så hvis man, utover manglende sexlyst, også mangler kjærlighet og vennskap, så synes jeg avgjort ikke at man skal tvinge seg til sex.
Mer lyst enn kjæresten
Men selv om vennskap og kjærlighet ligger i bunnen av et forhold, er det ikke gitt at man har det samme behovet for sex. At en av partene har mer eller mindre lyst på sex enn den andre, er vanlig, mener psykolog Olsen.
En studie fra 2015 viste at 80 prosent av de spurte hadde opplevd ulike seksuelle behov i parforholdet den siste måneden. Det skriver Lisa Day, en doktorgradsstudent ved Universitetet i Toronto, og Amy Muise, professor ved York University, på nettstede Luvze.
Day og Muise hadde imidlertid gode nyheter å komme med likevel: Deres videre studier viste nemlig at man kan leve lykkelig sammen og ha et godt sexliv tross ulikhetene - så lenge man er motivert til å møte partneres seksuelle behov.
LES OGSÅ: - 80-åringer kommer til meg for hjelp til et bedre sexliv
Dette stemmer med Olsens oppfatning:
- Jeg tror det finnes mange parforhold hvor den ene har et større behov for sex enn den andre. Når det er sagt, så er det min erfaring at parene selv kan løse slike problemer gjennom respektfull dialog.
Sexolog: - Du kan ikke dra på ferie for å «ta igjen» tapt sex
«Ikke mitt problem»
Her får Olsen støtte av parterapeut og professor ved Høgskolen på Vestlandet, Frode Thuen. I fjor vakte Thuen oppsikt da han i et innlegg i Aftenposten skrev at «kvinners mest typiske unnlatelsessynd i kjærlighetslivet handler om manglende seksuell interesse og initiativ».
LES MER: Frustrerte menn klager over partnerens manglende interesse for sex: - Kvinner må ta ansvar
Men i motsetning til hva noen av kritikerne antydet, mente Thuen aldri at kvinner skal «tvinge seg selv» til å ha sex, men oppfordret i stedet til å ta partnerens seksuelle behov for alvor.
- Mitt poeng er ikke at kvinner skal ha sex uten å ville det, men at begge parter må ta situasjonen på alvor. Å lukke øynene for partnerens behov, lyster og savn, det er det som er unnlatelsessynden her, sa Thuen til Nettavisen.
Ett år etter innlegget, står Thuen fortsatt ved oppfordringen.
- Jeg opplever at en del kvinner bortdefinerer behovet for mer sex. Det blir som å si at «din seksuelle frustrasjon er ikke mitt problem». Det er etter min mening en umoden og uhensiktsmessig holdning i et parforhold. Hvis en av partene har et savn så er det den andres plikt å forholde seg til det, for så å forsøke å finne en løsning, sier Thuen.
Sammenligner sex med trening
Thuen er enig i med Olsen i at man innimellom godt kan presse seg over dørstokkmila når det gjelder sex, på samme måte som man gjør med trening.
- Det blir gjerne bra når man kommer i gang, og så er man veldig fornøyd etterpå, sier Thuen, og legger til:
- Hvis sexlivet ikke fungerer, er det en åpenbar risikofaktor for parforholdet. Hvis sexlivet forsvinner helt, er prognosene ganske dårlige, spesielt hvis vi snakker om relativt unge par i 40- og 50-årene.
Når det er sagt, så understreker Thuen at dette gjelder i tilfeller hvor det i all hovedsak er sexlysten som er problemet, altså ikke i de tilfellen hvor det finnes større og underliggende problemer som bør tas tak i, og hvor manglende sexlyst kun er en konsekvens av disse problemene.
- Sliter man med tenningen bør man snakke sammen om hva man kan gjøre for å få mer lyst. Først og fremst må man ta ansvar for egen seksualitet, og vite hva man selv kan gjøre for å komme over terskelen og få lyst på sex. I tillegg bør man jobbe med samspillet. Det å være til stede, være oppmerksom og engasjert kan være en del av vorspielet. Hva er det som gjør at den andre ikke har lyst? Kan man gjøre noe for å bidra til en stemning som skaper lyst?
- Øker faren for utroskap
Psykolog Olsen har hatt par i terapi som nærmest har gitt opp sexlivet, og som var i ferd med å gå i oppløsning fordi den ene har vært utro. Hans råd til par som fristes av utroskap er derfor følgende: Løp for livet vekk fra fristelsen. Eventuelt snakk med partneren din om at du ønsker å dyrke sex med noen andre, og sørg for at det er OK for begge parter.
Frode Thuen medgir at alvorlige problemer i sexlivet kan øke sjansen for utroskap, akkurat som andre alvorlige parforholdsproblemer.
- Men hvis en av partene går rundt og er seksuelt frustrert, så øker det jo faren og motivasjonen for utroskap. Så er det et helt annet spørsmål hvorvidt det legitimerer og rettferdiggjør utroskap, sier Thuen, og avslutter:
- Det viktige her er hvordan man forholder seg til partnerens seksuelle frustrasjon. Som par anbefaler jeg å snakke sammen og finne svar på følgende spørsmål: Hva gjør dette med oss? Og hva skal vi gjøre med problemet?
