- Gluten, økologi, kjøtt eller ikke, sukker og farge- og tilsetningsstoffer. Det er veldig mange unge foreldre som er veldig opptatt av det, og det påvirker barnas lyst til å spise og deres nytelse og glede rundt måltidene. Måltidet blir noe som er overvåket, kontrollert og styrt av foreldrene.
Det sier Karen Wistoft, som er professor og forsker i barns trivsel og sunnhetsatferd ved Aarhus Universitet i Danmark. Sammen med flere eksperter går Wistoft ut i Kristelig Dagblad med følgende bekymringsmelding:
Stadig flere danske barn helt ned i syvårsalderen rammes av spiseforstyrrelser, og sliter med symptomer som frykt for fedme, forvrengte kroppsbilder og tvangstrening.
Situasjonen i Danmark er dessverre ikke unik, sier norske eksperter.
- Vi ser absolutt den samme trenden i Norge, og det er i stor grad foreldre, lærere og helsesykepleiere som tar kontakt med oss. Vi ser barn helt ned i syv-åtteårsalderen som strever fordi de har et problematisk forhold til kropp og mat, sier Bente Sommerfeldt, spesialist i klinisk psykologi og faglig direktør ved Villa Sult, stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.
Hun får støtte fra Elin Olsen, daglig leder i Spiseforstyrrelsesforeningen.
- Vi opplever nøyaktig det samme hos oss. De siste årene har vi opplevd en økning av foreldre, lærere og helsesykepleiere som kontakter oss på vegne av små barn med problematisk forhold til mat og kropp.
I tillegg vet vi at hver fjerde henvendelse til Røde Kors' samtaletjeneste kommer fra barn og unge som ikke er fornøyde med eget utseende og opplever kroppspress.
– Mange av disse samtalene, som også foregår i vårt diskusjonsforum, handler om at barn og unge er misfornøyde med sin egen kropp og at de tror at alt hadde vært perfekt hvis de hadde vært bedre trent, penere eller slankere, sier Nelli Kongshaug, leder for Kors på Halsen, til NTB.
Mange barn kontakter Røde Kors om kroppspress
To hovedgrupper
Olsen skisserer opp to hovedgrupper blant de foreldrene som ringer på vegne av barna sine:
- De foreldrene som er bekymret fordi barna har blitt restriktive i matveien, og plutselig er opptatt av å telle kalorier eller bekymrer seg over ting som gluten, kjøttmengde eller fett- og sukkerinnhold i maten.
- De foreldrene som ringer fordi de har overvektige barn og lurer på hva de skal gjøre.
- Vi vet at mange foreldre selv er veldig opptatt av mat, trening og det å leve sunt, og det smitter over på barna. Vi hører om foreldre som gir belønning til barna hvis de ikke spiser sukker og lignende, og alt dette er med på å skape hysteri og et unaturlig forhold til mat sier, Olsen, og legger til:
- Barna blir til slutt redde for mat. Det blir noe de må forholde seg til hele tiden, og slik skal det ikke være for barn.
Ukeplaner for mat og trening
En undersøkelse fra 2015, der de snakket med 543 foreldre med barn under 18 år, viser at en av tre foreldre snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hører på. Undersøkelsen ble utført av Respons Analyse på oppdrag fra Mills.
Psykiater Finn Skårderud, som stiftet Villa Sult, uttalte da følgende i et intervju med Nettavisen:
- Nå kan det jo være at jeg er pessimistisk fordi jeg jobber med spiseforstyrrelser, men jeg ser et usunt detaljfokus og en økende bevissthet når det gjelder kropp og mat hos barn ned i åtteårsalderen. Tidligere så jeg det samme hos 14-åringer.
To år senere, er problemet minst like reellt.
Olsen forteller om barn på 11-12 år som har laget ukeplaner for hva de skal spise og hvordan de skal trene.
- Det er jo foreldrene som ringer og forteller oss dette. De er bekymret over at barna har skrevet disse listene, og det er bra de tar kontakt med oss. Men normalt sett skal ikke en 11-åring tenke på hvordan uka ser ut når det kommer til mat og trening, så det er klart at det kommer fra et sted.
- Hvor kommer det fra?
- Vi tenker jo at det i mange tilfeller kommer fra foreldrene, men også fra omgivelsene ellers. Før kunne man spise kake i barnehagen hvis det var bursdag, men nå er ikke det greit lenger. Generelt er det et voldsomt fokus i samfunnet på hva man spiser og dette med å leve sunt, og det får barna med seg, sier Olsen.
LES OGSÅ: Disse navnene blir ikke godkjent i Norge
Foreldre må være bevisst sin rolle som forbilde, sier Olsen.
- Det hjelper ikke å si til barna at de kan spise hva de vil, hvis du samtidig sitter rundt middagsbordet og spiser kun salat eller står foran speilet og kommenterer din egen kropp. Klart man har lov som voksen å gå ned noen kilo om det er ønskelig, men det bør ikke annonseres rundt middagsbordet.
Matro og matglede
Sommerfeldt i Villa Sult opplever at mange foreldre bekymrer seg veldig over hvorvidt de gjør en god nok jobb generelt - også på kjøkkenet.
- Vi må skape foreldre som er mindre opptatt av spesifikke ingredienser, gram, karbohydrater og andre detaljer, og mer opptatt av måltidet som et sosialt samlingspunkt. Vi må hjelpe foreldre med å skape matro og matglede, sier Sommerfeldt.
Én million nordmenn søker på dette årlig: - En bør søke hjelp så snart som mulig
Denne overopptattheten av sunn mat, som kan gå helt ned på detaljnivå, har ødelagt mye for matgleden rundt det norske middagsbordet, mener Sommerfeldt.
Dette gjelder ikke bare småbarnsforeldre.
- Vi har mistet blikket på helheten, altså hva et måltid egentlig skal være, nemlig noe sosialt og fint. I stedet for er vi opptatt av ingredienser, gram og kalorier, og det er jo akkurat dette som er spiseforstyrrelsens kjernetrekk: En overopptatthet av mat, kropp og vekt, som til slutt ikke gir plass til noe annet.
- Hvorfor har det blitt sånn?
- Det er vanskelig å si, men det handler nok til dels om kulturen og samfunnet vi lever i. Det er veldig visuelt, vi ser bilder av det «perfekte» på sosiale medier og føler at vi ikke er gode nok. I tillegg finnes det uendelig med informasjon om kosthold og mat, og så sitter vi igjen med en overflod av detaljert kunnskap som vi rett og slett ikke vet hvordan vi skal bruke, sier Sommerfeldt, og understreker:
- Når vi ser en økende trend av barn som har et problematisk forhold til mat, er det naturlig å gå inn i familiene og forsøke å hjelpe der. Men vi driver ikke med skyldfordeling. Ofte sitter egentlig foreldrene på den kompetansen de trenger, men de har blitt forvirret av for mye detaljert informasjon rundt kosthold og rett og galt.
Søvnekspert: – Dette er den gylne leggetiden for barn
Slik hjelper du barnet ditt
Spiseforstyrrelser er en kompleks lidelse, som gjerne har bakenforliggende årsaker. De aller fleste barn som sliter med et problematisk forhold til mat og kropp, vil få det bedre om de får den hjelpen de trenger fra foreldre og andre voksne.
- En spiseforstyrrelse er først og fremst en mestringsstrategi. Når vi får inn noen med spiseforstyrrelser, uansett alder, så snakker vi om de bakenforliggende årsakene. Hvis det er barn det er snakk om, så spør vi dem hvordan de har det, hvorfor de eventuelt prøver å slanke seg og prøver å komme til bunns i hva som egentlig ligger bak et plutselig behov for å kontrollere matinntaket, sier Olsen.
En spiseforstyrrelse oppstår dessuten ikke over natta, det er noe som utvikler seg gradvis over tid.
Oppdager du at barnet ditt har et problematisk forhold til mat, er det altså flere ting du kan gjøre for å hjelpe:
1) Ta tilbake måltidet
- Skap trygge og gode måltider, hvor matglede og matro står i fokus, sier Sommerfeldt.
2) Følg kostholdsrådene fra Helsedirektoratet
Følger du disse rådene, sørger du for et variert og sunt kosthold.
- Tenk helhetlig, ikke detaljer, råder Sommerfeldt.
Det handler om å heve blikket. Det er uproblematisk å spise litt ekstra is og godteri en dag i sommersola, hvis man veier opp med å spise sunt og variert ellers i uka.
Ny rapport kartlegger nordmenns kosthold: Helsedirektoratet har fire bekymringer
3) Ikke snakk med barna om detaljer rundt mat, kropp og vekt.
- Et barn på syv år trenger ikke å vite hva kilokalorier er. Man kan godt snakke med barna om hva sunn mat er, men ikke på detaljnivå. Fortell dem gjerne at det er bra å spise fisk, kjøtt og brød for å kunne løpe og lære ting på skolen, men stopp der, råder Sommerfeldt.
4) Ikke lag lister over ja- og nei-mat.
- Det er lov å kose seg av og til, og man bør unngå å skape hysteri rundt det, sier Olsen.
Med andre ord: Godteri og is er ikke «nei-mat», men heller noe man koser seg med innimellom - ikke hver dag.
5) Vær bevisst din rolle som forbilde og rollemodell.
- Måten du snakker om kropp og mat på rundt barna dine, smitter over på dem. Vi er rollemodeller for barna våre fra de er helt små, sier Sommerfeldt.
Helt konkret: Ikke stå foran speilet og kommenter din egen kropp. Kommenter heller ikke andres kropp.
Som psykiater Finn Skårderud tidligere har uttalt til Nettavisen:
- Foreldre må skjerme barna fra et negativt kroppsfokus. Ikke si at kjolen fra forrige julebord er blitt for trang, og gjem bort lavkaloriproduktene fra kjøkkenbenken. Det samme gjelder til dels det positive kroppsfokuset, også her bør barna skjermes. Sier man ofte at «hun er så pen og slank», så forteller man barna at kropp og utseende er en viktig faktor.
