*Nettavisen* Livsstil.

Rapport om antibiotikaresistens: – Bør få alarmklokkene til å ringe

MÅ NED: Bruken av antibiotika faller, men skal ytterligere ned. Foto: Gorm Kallestad / NTB SCANPIX Foto: (NTB scanpix)

Ifølge en fersk europeisk rapport blir det stadig vanskeligere å behandle bakterielle sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker med antibiotika.

Rapporten inneholder data sammenstilt av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og baserer seg på data fra europeiske land i 2017, skriver Veterinærinstituttet.

Ifølge rapporten blir det stadig vanskeligere å behandle bakteriesykdommer som smitter mellom dyr og mennesker med antibiotika, for eksempel når det kommer til tarmsykdommer som skyldes bakterier som Campylobacter og Salmonella.

EU-kommissær for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet, Vytenis Andriukaitis, mener rapporten må få alarmklokkene til å ringe.

– Denne rapporten viser at vi er på vei inn i en verden hvor stadig flere vanlige bakterieinfeksjoner blir vanskelige og i noen tilfeller umulige å behandle, sier han.

- Må drepe kun bakterieinfeksjonen

Årsaken til at bakterier blir motstandsdyktige, er at vi bruker for mye antibiotika.

Klikk på bildet for å forstørre.

FOREBYGGE: Det er viktig at vi ikke bruker for mye antibiotika, samtidig som vi må behandle dem som får bakterieinfeksjoner, sier lege Kjetil Høye, som jobber i Forsvaret. Foto: JO E. BRENDEN

- Noe av problemet er at antibiotika tidligere ble brukt for ofte, og noen ganger også til å forebygge sykdom hos dyr og i oppdrettsnæringen. Slik har vi fått i oss små mengder antibiotika gjennom maten, sier Kjetil Høye, lege i Forsvaret, til Nettavisen.

Høye mener problemet er at mange maser seg til antibitika hos legen. I tillegg gir legene ofte ut en bredspektret antibiotikakur, som dreper mer enn bakteriene som gjør deg syk.

- Vi må prøve å bruke mindre bredspektret antibiotika, og i stedet drepe kun bakterieinfeksjonen. Det kan vi få til med smalspektret antibiotika, noe vi har gått over til å bruke ved for eksempel klamydiainfeksjoner, forteller han.

Dilemma med antibiotikabruk

Alle i samfunnet har et ansvar for å bruke mindre antibiotika, mener Høye.

Det hjelper ikke at du selv holder deg frisk og sjeldent trenger antibiotika. Det er nemlig bakterien i seg selv som blir resistent, så om du først smittes av en resistent bakterie, vil ikke antibiotikaen fungere på deg heller - selv om du nærmest aldri har før har tatt en antibiotikakur.

- Det er derfor ønskelig at bakterien som er årsak til infeksjon om mulig blir påvist hos legen, gjerne før du får behandling, så behandlingen blir så spesifikk som mulig. Forskere i Bergen jobber nå med å finne en måte å gi legene raskere svar på prøvene, for å sikre riktigere og bedre behandling, sier Høye.

Hvis du ikke får behandling med antibiotika ved en bakteriell infeksjon, kan du bli alvorlig syk og i verste fall dø.

Det er med andre ord et dilemma at leger må gi deg antibiotika for å hindre at infeksjonen utvikler seg, samtidig som at vi må redusere bruken. Det er også et annet dilemma som Høye trekker frem.

- Det koster mye å utvikle og teste ut et nytt legemiddel, og legemiddelindustrien har utviklet få nye antibiotikamedisiner i løpet av de siste 30 årene. Men med dårlig fortjeneste på salg av antibiotika, vil legemiddelprodusenten heller bruke penger på andre typer legemidler, som de vet blir mer brukt, sier han.

Han forklarer at salget av antibiotika går ned når et bredspektret antibiotikum skal brukes i mindre grad, for å unngå resistens, med mindre andre antibiotika ikke fungerer.

Nedgang i antibioitikaresistensen

Vytenis Andriukaitis, EU-kommissær for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet, forteller at nasjonale retningslinjer i enkelte land bidrar til mindre bruk av antibiotika og en nedgang i antibiotikaresistens.

Bruk av antibiotika både til dyr og til mennesker er den viktigste driveren for utviklingen av antibiotikaresistens.

Tall fra overvåkingsprogrammet NORM-VET viser at det er lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier i dyr og i mat i Norge.

Seniorforsker og fagansvarlig for antibiotikaresistens ved Veterinærinstituttet, Anne Margrete Urdahl, advarer mot å la det bli en sovepute.

– Vi må lytte til de alvorlige advarslene i rapporten fra EFSA og ECDC. De minner oss om at selv om vi ligger veldig godt an på dyresiden i Norge, så krever det hardt arbeid og stor oppmerksomhet om antibiotikaresistens for å kunne bevare vår gode status så lenge vi kan, sier hun til Veterinærinstituttet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.