Rebecca (29) er en av 60 med HSAM: Husker hver dag av livet sitt i detalj

HSAM: Rebecca Sharrock har diagnosen HSAM, «høyt overordnet selvbiografisk minne», og husker hver dag av hele livet sitt. 

HSAM: Rebecca Sharrock har diagnosen HSAM, «høyt overordnet selvbiografisk minne», og husker hver dag av hele livet sitt.  Foto: Privat

Hvis du spør Rebecca Sharrock hva hun gjorde 22. juni 2005, kan hun svare deg med én gang. Hun kan også fortelle deg hva hun spiste, hva hun hadde på seg og hva avisene skrev om.

12.05.19 14:18

Husker du hva du gjorde i går?

Kanskje trenger du et par sekunder, men så kommer du nok på det. Du var kanskje på jobb? Tok ei treningsøkt etterpå, før du gikk hjemover. Spiste middag. Hva var det du spiste igjen?

Kyllingfilet, ja. Den var litt smakløs, egentlig. Og så spiste du sjokolade etterpå, selv om du egentlig ikke skulle. Men du skulle se siste episode av Game of Thrones, så da var det lov å kose seg litt.

Men hva gjorde du forrige mandag, husker du det? Eller mandagen før der igjen?

Det blir vanskeligere. Kanskje husker du forrige mandag etter litt betenkningstid, men kun etter du sjekka datoen. Da husker du at du satt barnevakt for nevøen din. Du ble nemlig bedt om å holde av den datoen i mange uker i forveien, så den er lett å huske.

Men hva med samme dato i 2018? Hva gjorde du da?

Det blir nesten umulig å huske. 12. mai 2018. Du kan formelig kjenne at hjernen jobber. Den blar iherdig gjennom minne på minne, men finner ingen svar.

Men plutselig kommer du på noe! Du husker nemlig på hva du gjorde 10. mai 2018! Da var du på date med den personen som er kjæresten din i dag. Du husker at dere kyssa for første gang, og akkurat dét minnet har brent seg fast.

Men to dager etterpå, altså den 12. mai 2018? Ingen minner.

Husker hver eneste dag

De aller fleste er som deg. Hjernen vår samler ikke på dagligdagse minner fra et år tilbake i tid, i alle fall ikke i kronologisk rekkefølge med datostempel på. De færreste husker hva vi gjorde, spiste, snakket om eller hadde på oss forrige lørdag - og i alle fall ikke et helt år tilbake i tid.

Unntaket er når noe spesielt har skjedd. Som det stevnemøtet hvor du kysset kjæresten din for første gang. Slike ting, som er tilknyttet følelser og som aktiverer ulike sanser, brenner seg gjerne fast. Disse tingene husker vi.

Men helt vanlige dager, som gårsdagen hvor du jobbet, trente og spiste kyllingfilet, de glemmer vi. Slik fungerer hukommelsen.

Hos de aller fleste av oss.

For Rebecca Sharrock er det imidlertid helt annerledes. 29-åringen fra Australia husker nemlig hver dag av livet sitt fra hun var ganske liten.

- Det første minnet jeg har, er av meg selv på et mørkt sted med hodet mellom knærne. Enten dette var fra da jeg lå i livmoren eller om jeg kan ha vært pakket inn i et teppe som veldig liten baby, det vil jeg kanskje aldri få vite. Men minnet er der, og det er det første jeg husker, sier Sharrock til Nettavisen.

Sharrock mener også at hun har minner fra hun var baby, lenge før det er vanlig at minner lagrer seg.

Som at foreldrene tok bilde av henne da hun var 12 dager gammel. Eller at hun til ettårsdagen ble ikledd en satengkjole som klødde.

- Da jeg var barn, trodde jeg alle hadde samme hukommelse som meg. Jeg ble forvirret hvis jeg hørte folk si at de ikke husket noe, sier Sharrock.

BABY: Rebecca Sharrock mener hun har minner fra hun var liten baby. Foto: Privat

Én av 60 mennesker

Selv trodde hun at den spesielle hukommelsen kom av at hun hadde obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), og at hun derfor ble ekstra opptatt av ulike hendelser som tilhørte fortiden. Sharrock har også autisme, noe hun ble diagnostisert med som 15-åring.

Hun skulle bli 21 år før Sharrock innså at den meget spesielle hukommelsen hennes, egentlig var en diagnose i seg selv.

- I januar 2011 viste foreldrene mine meg et nyhetsinnslag på TV om en gruppe på seks mennesker som alle kunne huske hver dag av livet sitt siden de var barn. Reporterne beskrev det som fantastisk, og jeg ble forvirret. For meg var det jo normalt å huske alt, forteller Sharrock.

LES OGSÅ: Hjerneforsker Kaja Nordengen forklarer: Slik fungerer hukommelsen vår

Foreldrene sendte datteren til et forskningsuniversitet i California for å få henne utredet for hyperthymesia (HSAM), også kalt «høyt overordnet selvbiografisk minne».

Etter to år med tester kunne forskerne konkludere: Rebecca Sharrock er én av rundt 60 mennesker i hele verden med HSAM-diagnosen.

- Jeg husker absolutt alt jeg personlig har opplevd gjennom livet: Hva jeg hadde på meg, hvilken mat jeg spiste, hvordan været var rundt meg, dato og tid, samt alt av nyheter i media som jeg selv leste, forklarer Sharrock.

Hun kan altså se tilbake på hvilken som helst dato, forutsatt at hun var kjent med hvilken dag det var, og huske alle disse tingene.

- Alle minnene mine er i kronologisk rekkefølge, og jeg husker alle øyeblikk fra fortiden min, men som sagt: Kun de jeg personlig har opplevd.

Dato som indekseringssystem

Det er det selvopplevde som står sentralt i HSAM-diagnosen, forklarer nevropsykolog Ylva Østby, postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- HSAM kjennetegnes ved ekstremt god hukommelse for personlige opplevelser, og de med HSAM kan svare på spørsmål som «hva gjorde du 6. august 1992?», forutsatt at de levde da og merket seg datoen, naturligvis, sier Østby til Nettavisen.

- Så det er ikke det samme som fotografisk hukommelse?

- Nei, har du fotografisk hukommelse har du veldig visuell hukommelse. Det vil si at du kan gjengi ting du har sett eller lest til veldig fine detaljer, forklarer Østby.

Har man fotografisk hukommelse, kan man lese en side i en bok og huske det som sto der ordrett. Det kan ikke nødvendigvis de med HSAM.

- HSAM-diagnosen er nært knyttet opp mot datoer. Trolig finnes det flere som husker ekstremt godt, uten at de har full kontroll på minnene sine. Det er først når minnene blir tilknyttet en dato, at mennesker med HSAM får viljestyrt tilgang til dem i så stort omfang. Det er et slags indekseringssystem, en måte å koble minnene til et system på, forklarer Østby.

De fleste av oss registrerer imidlertid datoer først rundt 10-årsalderen. De med HSAM har imidlertid klare minner fra før fylte 10 år, men de er ikke satt i system på samme måte som etter de ble bevisst dato og tid.

- Rebecca Sharrock påstår hun kan huske ting fra hun var baby. Tror du det stemmer?

- Det er vanskelig å si. Også de som har HSAM kan ha rekonstruerte minner basert på forestillinger og bilder, såkalte «falske minner», som vi kaller det. Det normale er jo at vi ikke husker noe fra de første årene av livet, men med HSAM vet vi ikke helt. Det er vanskelig å kontrollere hvorvidt det de mener de husker fra datoer langt tilbake i tid faktisk stemmer til punkt og prikke.

NEVROPSYKOLOG: Ylva Østby, postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, synes HSAM er fascinerende, både fordi man ikke helt vet hva det kommer av, samtidig som diagnosen utfordrer den etablerte kunnskapen om hvordan hukommelsen fungerer. Østby forsker på hukommelse og har, sammen med søsteren Hilde Østli, skrevet boka «Å dykke etter sjøhester». Foto: Anna-Julia Granberg

- Noe annerledes med hjernen

Forskerne vet ennå ikke hva HSAM kommer av.

- Det er jo det som er veldig spennende med akkurat denne diagnosen, at man ikke helt forstår hva som er årsaken. Det vi imidlertid vet er at det er en medfødt evne, og ikke noe man kan trenes opp til. Det er rett og slett noe annerledes med hjernen deres.

Østby har nylig lest en kasusstudie hvor hukommelsen til en ung mann med HSAM ble sammenlignet med en kontrollgruppes hukommelse.

- Kontrollgruppa hadde i gjennomsnitt 0,03 prosent riktige svar når de ble bedt om å knytte spesifikke minner til en dato. Mannen med HSAM hadde derimot 88,4 prosent riktige svar, sier Østby.

LES OGSÅ: Sveitsiske forskere kan ha oppdaget et nytt våpen mot kreft

Forskerne gjentok testingen i flere runder for å se hvorvidt minnene samsvarer med hverandre, og det gjorde det i stor grad.

- Han ramser opp de samme minnene når han blir spurt igjen, altså vil det si at han ikke improviserer når han blir spurt om minner tilknyttet datoer. Alt tyder på at han faktisk husker det.

Mens deltakerne i studien blir spurt om å knytte minner til datoer, blir hjerneaktiviteten deres målt i en MR-maskin, forteller Østby.

- Hos mannen med HSAM så forskerne et annet mønster i hjernen enn hos de andre. Han går nemlig rett inn i fasen av hjerneaktivering som viser at man utbroderer minnet. Tilgangen til minnene for en med HSAM er spontan, altså ligger minnene lett tilgjengelig. Ved de fleste datoene bruker han svært kort tid på å finne frem minnet, mens han ved noen andre datoer bruker noen få sekunder - og har vagere minner.

Vonde minner som gjenoppleves

Rebecca Sharrock synes egentlig ikke det er noe spektakulært med hukommelsen hennes. For henne er det motsatte uforståelig: Nemlig å skulle ha glemt hva hun gjorde 12. mai 2018.

- Jeg kjenner ikke til noe annet enn dette, og forandring får meg til å føle meg veldig ukomfortabel, så jeg ville ikke vært annerledes heller, sier Sharrock.

Hun peker imidlertid på to negative konsekvenser ved HSAM: At hjernen hennes «blar gjennom» minner uten at hun vil det selv, spesielt når hun forsøker å sove. I tillegg gjenopplever hun vonde minner om og om igjen, uten noen følelse av å kunne kontrollere det selv.

- Jeg gjenopplever smerten fra disse minnene på en veldig barneaktig måte. Det er både frustrerende og ubehagelig, sier Sharrock.

SNAKKER ÅPENT: Rebecca Sharrock holder foredrag om å leve med autisme og HSAM. Foto: Privat

Hun skulle ønske det fantes en medisin mot disse to tingene, men det gjør det ikke. Sharrock har derfor vært nødt til å utvikle egne teknikker for å roe ned hjernen slik at hun får sove.

- Da jeg var barn fant jeg ut at jeg kan distrahere minnet mitt ved å sitere Harry Potter-bøkene til meg selv. Det er mine favorittbøker, og fordi jeg har et klart minne av å ha lest dem som barn, kan jeg huske hva som står i dem. I tillegg har jeg fått noen mindfulness-øvelser som terapeuten min ga meg, og det hjelper meg til å sovne.

- Noen bruker det som underholdning

Men ikke alle med HSAM har samme opplevelse av diagnosen som Sharrock.

- Noen kan styre tilgangen til minnene sine, og kan nærmest bruke minnene som underholdning for seg selv, sier nevropsykolog Østby.

Østby har har hørt om folk som har lagd en slags kalender med favorittdatoer fra ulike år. Type «dette var min beste 9. juni» og «min beste 17. juli», for eksempel.

- Andre føler derimot, som Sharrock, at minnene er invaderende og at det er krevende å skulle huske alt hele tiden, sier Østby.

Selv synes hun diagnosen er interessant fordi den utfordrer den etablerte kunnskapen om hvordan hukommelsen vanligvis fungerer.

- «Vanlige folk» har jo så mye glemsel. Hjernen er adaptiv og gjør plass til nye minner. Hvorfor er dette så annerledes hos de med HSAM? spør Østby, og avslutter:

- I tillegg vet vi at man vanligvis rekonstruerer og lager nye versjoner av minnene man har, men hvordan er det hos de med HSAM? Hvilken sårbarhet har de for falske minner? Det blir spennende å se om forskningen gjør nye funn i fremtiden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.