Statsminister Erna Solberg var klar i talen under pressekonferansen torsdag:

- Situasjonen er svært alvorlig. Vi har ikke mistet kontrollen, men vi har mindre kontroll enn vi ønsker, og det går i gal retning.

Regjeringen lanserte deretter en rekke nye smitteverntiltak, og meldingen er i stor grad den samme som den var 12. mars: Hold dere hjemme så mye som mulig.

Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, meldte fredag om sosial nedstenging av Oslo og gjeninnførte flere av de strenge tiltakene fra i vår.

Spørsmålet er: Kommer nordmenn til å lytte på samme måte som vi gjorde for åtte måneder siden? Eller er vi for lei av begrensningene til at vi gidder å høre etter?

Og, ikke minst: Har statsministerens «alvorsstemme» mindre effekt på oss i dag?

Det trorAntoine de Bengy Puyvallée, statsviter og global helseforsker ved Universitetet i Oslo.

- I mars innførte regjeringen brått en rekke strenge tiltak, som hadde sterk symboleffekt. Folk ble redde og holdt seg i stor grad hjemme. Nå er vi vant til koronasituasjonen, og vi er vant til pressekonferanser flere ganger i uka og stadig nye tiltak. Da har ikke meldingene fra myndighetene samme effekt.

Puyvallée tror derfor det kan bli vanskelig for regjeringen å få nordmenn til å følge tiltakene på samme vis som de gjorde i mars.

- Det er utfordrende for myndighetene å skulle kommunisere en slik gradvis nedstengning. Regjeringen melder om stadig «strengere tiltak», men de fleste restriksjonene er fortsatt anbefalinger - og ikke obligatoriske, sier Puyvallée, og fortsetter:

- Det kan skape forvirring om hva «strenge tiltak» egentlig betyr. Til slutt glemmer man at tiltakene kan være betydelig mer inngripende, slik som i andre EU-land. Vi har vært veldig beskyttet så langt.

Når forskjellen blir for stor mellom måten myndighetene fremstiller situasjonen på, altså «svært alvorlig», og smitteverntiltakene som innføres gradvis, og fremdeles er langt fra så strenge som i andre land, kan mange kjenne på såkalt diskrepans, sier Puyvallée.

LES OGSÅ: Tilstand sprer seg blant nordmenn. Tredobling av disse symptomene

Med det mener han mangel på samsvar, altså at folk eksempelvis tenker «hvorfor har de portforbud i Storbritannia, mens Norge har åpne restauranter? Da kan det umulig være så alvorlig som de sier».

- Jeg er ydmyk for at jeg tar feil og understreker at jeg naturligvis ikke sitter med samme informasjon og data som myndighetene, men jeg lurer på om det kunne vært smartere og gå bort fra den gradvise nedstengningen og heller innføre sterke, symbolske tiltak som gir «wow-effekt» i befolkningen, sier Puyvallée, og fortsetter:

- Nå innføres det nye tiltak hele tiden. Det oppstår forvirring blant det norske folk om hva tiltakene egentlig betyr og hva som egentlig er nytt. Tiltakene bør være tydeligere og mer konsekvente.

Fire ting må på plass

Regjeringen roset nordmenn for måten de fulgte smitteverntiltakene på i mars, og mente dugnadsånden i stor grad var årsaken til at vi greide å stoppe spredningen av covid-19 i vår.

Sett bort fra den symbolske effekten de strenge tiltakene hadde 12. mars, hva var det som gjorde at nordmenn innrettet seg så raskt i en ny koronahverdag?

- Vi vet at det er fire fundamentale ting som må på plass for at folk skal gjøre som myndighetene anbefaler, sier Leif Edvard Aarø.

Aarø var tidligere professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen, og jobber nå ved Folkehelseinstituttet. Han forklarer de fire faktorene:

1) En overbevisning om at forholdsreglene har god effekt

- Vi må være trygge på at det virkelig er effektivt å vaske hendene og holde avstand, hvis ikke skjønner vi ikke helt poenget med å gjøre det, sier Aarø.

2) God mestringsforventning

- Vi må ha troen på at vi skal få til dette, at det er gjennomførbart for oss, sier Aarø.

3) En følelse av at alle drar i samme retning

- Ser man at andre ikke følger rådene, for eksempel dropper munnbind eller håndvask, så blir man enten veldig frustrert eller tenker «okei, da bryr jeg meg ikke heller».

4) Det må være praktisk gjennomførbart

- Skal man holde barn hjemme fra skole og barnehage må det legges til rette for det, sier Aarø.

I noen tilfeller kan myndighetene iverksette såkalt atferdsøkonomiske tiltak, som ofte er både rimelige og effektive, sier Aarø. Et eksempel er skilt og merking som minner oss om å holde avstand og vaske hendene.

Fortsatt høy tillit til myndighetene

I mars var mange av faktorene på plass, sier Aarø.

Nordmenn flest var overbevist om at forholdsreglene fungerte fordi vi stadig fikk rapporter om at smitten gikk ned. Det ga en følelse av mestring, samtidig som mange tenkte at tiltakene kun skulle gjelde for en begrenset periode, og derfor var gjennomførbare.

Som politikerne selv sa: Dugnadsånden var sterk, og alle følte de dro i samme retning. I tillegg la regjeringen til rette så godt de kunne med økonomisk bistand, samt at skoler og arbeidsplasser gjorde sitt for å bistå i en utfordrende hverdag med hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage.

LES OGSÅ: En typisk dag på hjemmekontoret: Tiden går fort når man ikke jobber

Nå er vi inne i runde to, og situasjonen oppleves annerledes enn i mars. Det som imidlertid er svært positivt, er at nordmenn flest har stor tiltro til det myndighetene sier.

En fersk undersøkelse viser at sju av ti nordmenn sier de har høy tillit til informasjon som gis av regjeringen.

- Norske myndigheter kjører en relativt myk stil, og det er nok klokt. Går de ut med en mer autoritær stil, hvor de sier «gjør sånn og sånn», risikerer vi at noen reagerer med å tenke «vi skal ikke gjøre som de sier», sier Aarø.

Slik reagerer menn og kvinner

«Håndvask med såpe har blitt rangert som det mest kosteffektive smitteverntiltaket mot spredning av sykdommen på verdensbasis».

Det skriver britiske forskerne ved London School of Hygiene & Tropical Medicine. De har gjennomført en studie hvor de har undersøkt hvilken retorikk som fungerer best for å få folk til å vaske hendene med såpe, og publisert resultatet i American Journal of Public Health.

LES OGSÅ: Samlivsterapeutene spådde skilsmisseboom etter korona. Kanskje tok de helt feil?

Forskerne hang opp ulike skilt på offentlig toalett, alle med en eller annen form for oppfordring til å bruke såpe. Hvert skilt tok utgangspunkt i en av syv retorikker, eksempelvis «informere om risiko» («håndvask med såpe forhindrer 47 prosent av sykdom»), «vekke avsky» («fjern det med såpe, eller spis det senere») eller «positiv kontroll».

Etter å ha samlet data fra totalt 200.000 toalettbesøk, kom kjønnsforskjellene frem:

  • Menn reagerte best på «avsky»-retorikken, altså skilt med teksten «fjern det med såpe, eller spis det senere» eller «ikke ta toalettet med deg hjem, vask det bort med såpe».
  • Kvinner reagerte best på «påminnelse om kunnskap», altså skilt med teksten «vask hendene med såpe» eller «såpe fjerner toalettbakterier».
  • Kvinner reagerte i tillegg bedre enn menn på risiko-informasjon, altså skilt med teksten«håndvask med såpe forhindrer 47 prosent av sykdom» og «vann dreper ikke bakterier, såpe gjør det».

Personligheten din avgjør

Håndvask er bare ett eksempel på smittevern, og det kan altså se ut til at menn og kvinner reagerer ulikt på retorikkene brukt for å få folk til å overholde tiltakene.

Tror vi det gjelder for andre tiltak enn håndvask også?

- Tja, det kan tenkes, sier personlighetspsykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, og fortsetter:

- Det er blant annet ikke så overraskende om menn responderer dårligere på risiko. Hvor mange kvinnelige fallskjermhoppere vet du om, for eksempel?

- Ikke så mange...

- Nei, og flere av de farligste yrkene er mannsdominerte. Flere menn enn kvinner dør på jobb, og menn får i større grad et kick av å oppleve farlige ting. Det vet vi.

En rekke studier har vist at kvinner lettere følger smitteverntiltakene enn menn. Unge menn er mer skeptiske til å bruke munnbind, er dårligere på å vaske hendene og mindre flinke til å overholde sosiale restriksjoner.

Lindgren tror imidlertid det mest avgjørende for hvorvidt man overholder tiltakene er personlighet - ikke kjønn.

Lindgren har drevet med personlighetstesting i over 25 år. Han har kartlagt personligheten til tusenvis av nordmenn, med utgangspunkt i personlighetstesten «Big 5», hvor personligheten kartlegges ved hjelp av fem hovedfaktorer: Nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, omgjengelighet og planmessighet.

- Scorer du høyt på planmessighet og medmenneskelighet, samt lavt på åpenhet, har du lettere for å underordne deg systemer og gjøre som du får beskjed om, sier Lindgren.

Da er du en type som i utgangspunktet liker systematikk og orden, i tillegg til at du har mye omtanke og tillit til menneskene rundt deg. Samtidig tåler du en periode med færre nye opplevelser og ideer.

Lindgren er positiv til at nordmenn kan innordne seg greit under koronatiltakene i runde to.

- Vi er et folkeslag som hører på myndighetene, og vi har stor tillit til dem. Så jukser og trikser vi litt i det små, men i det store og hele, så hører vi på autoritetene, sier Lindgren, og avslutter:

- Når det er sagt, er det vanskeligere å holde sosial kontroll når vi ikke omgås hverandre. Vi kan ikke si «fy fy» på samme måte når vi ikke ses. Men jevnt over er vi som folkeslag relativt flinke til å beholde roen og fornuften.

- Vil ikke innføre strengere tiltak enn vi må

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Nettavisen at de ønsker å ha samfunnet mest mulig åpent samtidig som de beholder kontrollen.

- Vi innfører ikke strengere tiltak enn vi må for å holde smitten nede. Om vi skal lette på tiltak eller stramme inn, er noe som vurderes fortløpende. For mindre enn tre uker siden var smittesituasjonen annerledes, og det var noen små positive tegn til at smitten kanskje var i ferd med å snu. Nå øker smitten raskt, og det er behov for å stramme inn for å prøve å unngå en så kraftig økning i smitte som det vi ser i andre land.

Erlandsen sier det er vanskelig å vurdere når man skal sette inn strengere tiltak.

- Om vi setter inn strenge tiltak for tidlig, vil de kanskje bli møtt med større motstand. Det er viktig at folk forstår at tiltakene er nødvendige og følger dem. Vi mener fortsatt at vi kan klare å beholde kontrollen, men det er avgjørende at vi har hele befolkningen om bord. Hver og en av oss kan bidra til å stoppe smitten.