Gå til sidens hovedinnhold

Richard fikk kreft som 9-åring: - Tror det var eneste gangen det kom tårer

- Mikrofonen er min psykolog, forteller 29-åringen åpenhjertig.

Richard Melvoll (29) fra Sandefjord var bare ni år gammel da han fikk sjokkbeskjeden om at han hadde kreft. Lite visste han da om hvor mye det ville påvirke livet hans de neste tjue årene.

- Plutselig ble jeg veldig slapp og bleik, og så dukket det opp blåmerker spesielt på beina. Men jeg haltet meg av gårde til skolen hver dag for det, forteller Richard til Nettavisen.

Nå ønsker han å fortelle sin historie, i håp om å hjelpe andre i samme situasjon.

- Jeg manglet forbilder selv da jeg ble syk, og kan gjerne være det for andre som trenger det, sier 29-åringen, som først fortalte sin historie til Barnekreftforeningen.

- Ba meg drikke juice

Etter å ha følt seg dårlig en stund, tok familien med seg Richard til legen. Det ble starten på en lang kamp på liv og død for den unge gutten.

- Legen trodde først at det kanskje bare var et virus, og de sendte meg hjem igjen og sa at jeg skulle drikke juice og hvile, mimres han.

Men det gikk ikke lenge før alvoret gikk opp for familien fra Sandefjord.

- Mamma ga seg ikke, siden jeg ikke ble noe bedre. Vi fikk tatt blodprøver og det var da de oppdaget at jeg hadde kreft, forteller Richard åpenhjertig.

Han ble umiddelbart lagt inn på Tønsberg sykehus, og ble senere forflyttet til kreftavdelingen på Rikshospitalet i Oslo. I to år var han innlagt på sykehus, og måtte gjennom svært tøffe cellegiftkurer.

- Helt i starten på behandlingen tok det veldig hardt på kroppen, så jeg fikk sepsis, som er blodforgiftning i mage og tarm. Da gikk kroppstemperaturen ned til under 30 grader, så jeg var helt blå og var veldig nære på å dø, sier 29-åringen.

Les også: Ny kreftforskning: Bakterier i kreftsvulvster kan påvirke utviklingen av kreft

- Eneste gangen det kom tårer

- Hvordan var det som barn å få beskjeden om at du hadde kreft?

- Jeg var jo bare ni år, og visste at kreft ikke var noe bra. Men jeg visste ikke helt hvor alvorlig det var. Det var når de fortalte at jeg skulle få cellegift og skulle miste håret, at jeg forsto at det var alvor. Jeg tror det var den eneste gangen det kom tårer i den perioden her, sier han, og legger til:

- Det er jo ikke noe spesielt gøy å miste håret så ung.

Legene trodde at Richard hadde hatt kreften i lengre tid før den ble oppdaget. Hvorfor akkurat han ble rammet, vet han ikke, for han hadde ingen krefttilfeller i sin familie.

Han ser tilbake på tiden i sykehussenga som svært vanskelig.

- Ble så kvalm

- Det var en tøff behandling, med mange cellegiftkurer, både piller og væske. Jeg ble så kvalm av cellegiften, og kastet opp.

Immunforsvaret ble også sterkt svekket, så han måtte holde seg unna venner og fra alle aktivitetene han hadde holdt på med før han ble syk.

- Jeg gikk glipp av to år på skolen, og fikk ikke treffe venner fordi jeg måtte være isolert. Jeg fikk også en sjelden bieffekt av cellegiften, en veldig kraftig diabetes, men som forsvant igjen helt plutselig etter 5-6 måneder, forteller Richard.

Les også: Gynekolog Kjersti Brenden hjelper kvinner med å bli gravide: - Det er en utfordring at mange venter for lenge

- Det ble ikke som før

Etter en lang kamp, og to tøffe år med cellegiftbehandling, kom endelig beskjeden om at kreften var borte. Men han følte seg likevel ikke bedre.

- Jeg trodde at alt skulle bli som før, at jeg kunne begynne på skole og gå på fotball. Men sånn ble det ikke, for mageproblemer gjorde at det ble veldig mye fravær og at jeg ikke var i form. Jeg var veldig trøtt, og det var vanskelig å vekke meg på morgenen, og det fikk også konsekvenser for konsentrasjon og hukommelse, sier han.

29-åringen mener det er utrolig viktig at andre i samme situasjon er klar over nettopp dette, at kreftbehandlingen kan gi senskader.

- Det kan hende at det er bedre informasjon nå, men jeg fikk ingen informasjon etter kreftbehandlingen om at det kunne dukke opp senskader. Så jeg var mye inn og ut hos legen, fordi jeg var redd for at jeg hadde kreft igjen, sier Richard, som først i den siste tiden har fått vite at plagene hans er senskader.

- Hadde jeg fått vite det før kunne jeg kanskje fungert bedre i en jobb, siden jeg alltid har vært for syk til å fungere ordentlig i arbeidslivet. Dette er nok grunnen til at jeg heller aldri har hatt en reell inntektsevne siden jeg ble kreftfri, sier han.

- Jeg har vært heldig

Etter kreftsykdommen kom han som 12-åring tilbake til klassen han hadde gått i før han ble syk. Sammen med klassekameratene som hadde to år mer med kunnskap.

- De siste årene på barneskolen, fra sjette til tiende klasse, ble det det veldig mye fravær på grunn av mageproblemene, samt fatigue som er en veldig vanlig senskade, men som jeg ikke har visst om før nå. Jeg har også hatt et veldig svekket immunforsvar siden avsluttet behandling, så jeg har hatt ulike infeksjoner flere ganger hvert år, sier han.

Fatigue er en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile. Tilstanden førte til så mye fravær på ungdomsskolen, at han ikke fikk karakterer.

- Så jeg gikk aldri på videregående. Jeg har vært heldig og fått prøve meg i ulike jobber, men ofte så ødelegger plagene og har gjort det kortvarig, sier Richard.

Les også: Kreften tok Gustavs (3) immunforsvar - så ble han smittet med korona

«Usynlig sykdom»

Selv beskriver han plagene som en «usynlig sykdom», og forteller om et tøft møte med omgivelsene, ved at lærere og arbeidsgivere ikke helt har trodd på ham.

- Den ene jobben jeg hadde ble jeg til og med mistenkt og anklaget for rusmisbruk, fordi jeg var så trøtt og hadde mye fravær. Så da måtte jeg ta en rustest, men jeg har aldri fått noen unnskyldning, sier han om den skremmende opplevelsen.

Han har likevel aldri gitt opp, og forteller at han nå ser et lys i tunnelen:

- Nå har jeg lært ganske mye om senskader, og at det finnes rehabilitering og mestringskurs, så jeg skal prøve det som finnes for å få en bedre hverdag.

- Mikrofonen som psykolog

29-åringen har også en stor lidenskap for musikk, noe som har hjulpet han gjennom den vanskelige tiden.

- Jeg har likt musikk siden jeg var liten, og skrev min første sang da jeg var 6-7 år. Så bare det å høre på musikk har hjulpet meg mye. Da jeg var 12 år oppdaget jeg hip-hop, som jeg har vært en stor fan av siden. Når jeg var rundt 16 år gammel begynte jeg å skrive egen musikk, og har holdt på med dette til og fra siden da, sier han.

- Hvor viktig har musikken vært for deg?

- Det har vært veldig viktig. Bare det å skrive tekster synes jeg nesten er som terapi. Derfor slapp jeg plate i fjor som jeg valgte å kalle «Rap Terapi». Der rapper jeg om ting som har skjedd i livet mitt. Man kan vel nesten si at jeg bruker mikrofonen som en psykolog på en måte, sier Richard.

Det er spesielt en sang som betyr mye for ham, «Harde tider», som handler om nettopp barndommen og kreften, og hvordan det har påvirket ham og hans følelser.

«Det var en hard tid. Det er det som har gitt meg min stemme. Jeg lover at ting blir bedre, jeg kan garantere det», rapper han i låta, som blant annet er blitt spilt på NRK.

Hør låta her:

- Det blir i alle fall bedre

Nå håper Richard at han både med musikken og sitt budskap, kan være et forbilde for andre kreftpasienter.

- Håpet er at musikken kan gi litt håp til andre, om de trenger noe å se opp til. De trenger også å høre at ting blir bedre. Det blir annerledes enn før, men det blir i alle fall bedre, sier han.

Les også: Camilla (26) overlevde kreftsykdommen. Så fikk tvillingsøsteren den nedslående beskjeden

- Har du fått mye tilbakemeldinger på musikken din?

- Ja, det er flere som sier at de kan relatere seg til tekstene, altså de som har vært gjennom sånne ting. De fleste synes også at det er modig og tøft gjort å stå fram med det.

Selv om han brukte litt tid selv før han valgte å stå åpent fram med sine plager, er han ikke i tvil om at åpenhet er det beste.

- I ungdomstida begynte jeg å distansere meg fra sykdommen, så jeg holdt det skjult for nye venner. Men senere i livet har jeg forstått at det er en viktig del av den jeg er og at det er viktig å snakke om det, sier Richard.

For åtte år siden var han også så uheldig å havne i en trafikkulykke, og pådro seg store skader etter å ha frontkollidert med en annen bil. Selv mener han at han hadde englevakt siden han overlevde, men fortsatt sliter han med smerter i bein og rygg.

- Gjør livet verdt å leve

Richard velger likevel å se positivt på framtida, og han er svært takknemlig for all støtten fra venner og familie de siste årene.

Tross alt er han fornøyd med livet, selv om det ikke ble som han trodde da han var yngre. Han har nå etablert seg med sin egen familie.

- Jeg har en samboer og to fantastiske barn, bare det gjør livet mer verdt å leve, sier han.

- Vil du fortsette å lage musikk?

- Det vil jeg, for jeg elsker å lage musikk. Tror det er viktig for alle og ha en hobby eller noe man liker å gjøre. Skulle bare ønske jeg orket å drive med musikken mer enn hva jeg gjør, men på grunn av fatiguen er det alltid lavt energinivå - og mine barn vil jeg alltid prioritere først, sier Richard.

Han har en klar bønn å komme med til slutt:

- Det er viktig for andre mennesker i samme situasjon å finne en fastlege som har kunnskap om senskader etter kreft, og ikke minst at lærere, arbeidsgivere og leger må få større kunnskap om senskader. For det vil kunne hjelpe mange.

Kommentarer til denne saken