Gå til sidens hovedinnhold

Rolf Marvin Bøe Lindgren har drevet med personlighetstesting i 25 år. Slik vil han beskrive de menneskene som lykkes best

Noen er født med en personlighet som legger til rette for popularitet, lykke og full bankkonto. Det er imidlertid en annen faktor som avgjør hvorvidt du virkelig lykkes.

«Ja, men jeg kan ikke noe for det, jeg bare er sånn».

Har du hørt noen si det når de skal unnskylde sin egen oppførsel? Eller kanskje har du sagt det selv?

Når du kommer ti minutter for sent til en kaffeavtale, for eksempel. Eller når du innser at du har glemt lommeboka hjemme, og deretter søler ut kaffekoppen som du måtte bli påspandert fem minutter etter den kommer på bordet.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Da er det lett å skylde på at vi er født sånn. Får ikke gjort så mye med det. Du bare er distré, klumsete og alltid ute i siste liten.

Faktisk har du rett. Du er nemlig i stor grad født sånn.

Les mer

De mest populære menneskene har to personlighetstrekk til felles

Arv vs. miljø

Fredag kommer boka «Hvem er du?» i butikkhyllene, skrevet av programleder Petter Schjerven og psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

Lindgren er en av Norges fremste eksperter på personlighetspsykologi og leverer personlighetstesting til det populære radioprogrammet «Sånn er du» på NRK P2, hvor Harald Eia og Nils Brenna analyserer kjendiser ved hjelp av personlighetstesten «Big 5».

Når ekspertene skal analysere personlighet, tar de gjerne utgangspunkt i «Big 5», som regnes som standardmodellen for beskrivelse av personlighet i psykologien.

Her beskrives personligheten din ved hjelp av fem overordnete dimensjoner: Åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

I boka tar forfatterne for seg det store temaet «hvor kommer personligheten din fra?», og tar da spesielt for seg arvbarhet i personlighestrekkene våre.

Takket være en eksplosjon i antall studier innenfor atferdsgenetikk, har forskere nemlig greid å konkretisere i prosent hvor stor andel av personlighetsfaktorene som faktisk er gener og arv:

Som vi ser, ligger den genetiske arvbarheten i de målte personlighetstrekkene på mellom 40 og 50 prosent. Vil det si at den andre halvparten kan endres?

Vel, egentlig ikke, sier ekspertene.

Det er nemlig stor individuell forskjell på hvor lett man kan endre seg, og jevnt over er det begrensninger som traumer, misbruk og feilernæring som ser ut til å være de faktorene som i størst grad kan endre personligheten vår.

- Hva med alle de som er så heldige å få leve livet sitt uten traumer, misbruk og feilernæring, utvikler personligheten seg bare naturlig ut fra det genetiske utgangspunktet da?

- Ja, du sier det jo selv. Den «utvikler seg naturlig», sier psykolog Lindgren.

LES OGSÅ: Etter 80 år, slår forskerne fast. Dette gjør deg lykkelig

Akkurat fordi det genetiske bidraget påvirker av miljøet rundt, anslår noen forskere den totale arvbarheten til å ligge nærmere 100 prosent.

Skal du lykkes med å endre personlighet, må du gjerne oppholde deg lenge i et miljø hvor omgivelsene gjør det lettere å bli den du ønsker, enn å være den du er.

I boka trekkes forsvaret frem som et godt eksempel på det, og mange kan endre seg en del i løpet av et år i førstegangstjenesten, noe som kan skyldes at man da i stor grad omgås jevnaldrende.

Les mer

Ett personlighetstrekk avgjør risiko for psykisk sykdom: – Det er ekstremt urettferdig

Størst sjanse til å lykkes i 2020

Lindgren har drevet med personlighetstesting i over 25 år. Han har altså gått gjennom utallige analyser for så å legge frem dommen til nysgjerrige nordmenn.

LES OGSÅ: Disse ti livshendelsene har størst sjanse for å gjøre deg syk

Vi gir ham en litt artig oppgave.

- Kan du beskrive «idealmennesket i 2020», altså den personlighetstypen som lykkes best på alle arenaer av det norske samfunnet i dag? I arbeidslivet, i kjærlighetslivet, på bankkontoen og i vennegjengen?

Lindgren drar litt på det.

- Vel, som Abraham Lincoln sa: «Gud må ha vært veldig glad i gjennomsnittsmennesker, for det er de han har skapt flest av». Og det stemmer egentlig, for jevnt over handler det om å score rundt middels på de fem faktorene vi måler, sier Lindgren, og utdyper:

- Helt spesifikt vil jeg si at samfunnet er tilrettelagt for mennesker som scorer litt over middels på alle trekkene utenom nevrotisisme, der bør man score litt under middels.

Psykologen argumenterer godt for konklusjonen.

- Scorer du over snittet på ekstroversjon er du energisk og liker å treffe folk. Er du litt over snittet medmenneskelig er du i tillegg faktisk interessert i å bli kjent med de rundt deg, i tillegg til at du er empatisk og omtenksom.

En kombinasjon av disse trekkene, er svært heldig sosialt sett. De mest populære menneskene scorer nemlig høyt på begge disse trekkene.

- Scorer du i tillegg over snittet på planmessighet er du ryddig og jobber jevnt og trutt, altså kan du ha rimelig høy produksjon. Scorer du også over gjennomsnittet på åpenhet, er du nysgjerrig og liker å finne ut av nye ting.

Disse trekkene er gode å ha i arbeidslivet. Ikke bare er du pålitelig og har høy arbeidsmoral, men du evner også å lære deg nye ting og tilpasse deg - som ifølge hodejegerne er avgjørende for at du skal overleve på arbeidsmarkedet i dag.

LES OGSÅ: - Jeg er så lei av argumentet om at «kvinner kan takke seg selv»

- Og hvis du scorer under snittet på nevrotisime, så bekymrer du deg mindre og kommer deg raskere etter en nedtur.

- Det virker om nevrotisime er et upopulært personlighetstrekk sånn gerenelt. Bør man score lavest mulig her?

- Det er aldri noe mål å score høyest eller lavest mulig. Scorer du veldig lavt på nevrotisisme, bryr du deg knapt om noe som helst, så det er heller ikke bra.

Én avgjørende faktor for suksess

Scorer du slik Lindgren beskriver over, ligger mye til rette for et godt liv i Norge.

- Da har du en personlighet med et godt utgangspunkt for sosioøkonomisk suksess, god inntekt, et stabilt samliv og en solid vennekrets, oppsummerer psykologen.

LES OGSÅ: Forskning viser: Disse seks vanene gir et lykkelig liv

Når det er sagt, er det én faktor som avgjør hvorvidt du virkelig lykkes, spesielt i arbeidslivet.

- IQ er jo relativt avgjørende, og det har ingenting med personlighet å gjøre.

- Stemmer. Det er smart å være smart. Hva er det som avgjør IQ-en din, da?

- Det er veldig arvelig. Vi kan se på det som et slags gjennomsnitt av foreldrene dine sin IQ, sier Lindgren.

- Akkurat. Men det henger vel gjerne sammen med personlighet? Vi gjør jo mer av de tingene vi er naturlig gode på, for eksempel?

- Klart det. Det er sjelden en veldig ekstrovert og omgjengelig person ikke er smart, for eksempel. Da blir du jo bare masete, ler Lindgren.

Les mer

80 prosent av lykkefølelsen er genetisk bestemt: - Livet er litt lysere for noen av oss

Vennemiljø er avgjørende

Artig informasjon, dette, men når alt kommer til alt er vi altså tilbake til utgangspunktet:

Du er i stor grad født med personligheten din. Altså er det flaks for de som er født «idealmenneske» og uflaks for de som blir født med et dårligere utgangspunkt.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Det finnes imidlertid en forholdsvis enkel måte å påvirke personligheten på, sier Lindgren.

- Forskning viser at vennemiljø påvirker personlighet i relativt stor grad. Så hvis man som forelder greier å påvirke hvilke venner ungen din har, kan man også påvirke personligheten.

Reklame

NÅ: Eksklusiv motebutikk er i gang med sitt årlige salg