Gå til sidens hovedinnhold

Samlivsterapeutene spådde skilsmisseboom etter korona. Kanskje tok de helt feil

Ytre fiende skaper indre fellesskap. Kan Covid-19 ha reddet flere forhold enn det drepte?

Babyboom, skilsmissesesong og nye kjærestepar.

Det var spådommen fra psykologer og samlivsterapeuter da Nettavisen tok en ringerunde like etter regjeringen innførte koronatiltakene 12. mars.

Det er fortsatt for tidlig å slå fast hvorvidt de hadde rett. Som vi alle vet, tar det ni måneder å lage ferdig en baby. Og skal vi tro single i år 2020, tar det minst like lang tid å bli kjærester.

Men med sommerferien nylig lagt bak oss, var det likevel naturlig å ta en ny ringerunde.

Ferie er nemlig god business for samlivsterapeutene, og i mange år har de rapportert om økt pågang etter jul og sommerferie.

Google-statistikken på søkeordet «samlivsbrudd», som vi understreker at verken kan omtales som forskning eller statistikk, gir et lite innblikk i når vi nordmenn søker etter informasjon om tema.

Vi ser at det peaker i januar, roer seg utover vinteren, faller i mai og holder seg stabilt gjennom sommeren. Så går frekvensen opp i august og holder seg på samme nivå utover høsten, før den faller igjen i desember.

- Vi ser samme trend etter hver jul- og sommerferie. Paret har kanskje hatt problemer i lang tid, men har utsatt ting til ferien. Planen var da å bruke tid sammen på å løse problemene, men så greier de ikke det og opplever at alt det vonde bare blir forsterket, sier Thomas Winther, som er sexolog og familieterapeut ved Curasenteret, til Nettavisen.

LES OGSÅ: Disse faktorene øker risikoen for utroskap i et parforhold

Fordi man «tvinges» til å tilbringe mye tid sammen, uten naturlige avbrekk på jobb, skole eller andre hverdagslige plikter, opplever mange at situasjonen forverrer seg. I tillegg har mange latt ting skurre for lenge, slik at det blir vanskeligere enn først antatt å skulle løse opp i problemene.

Men i år har sommerferien vært litt annerledes. Takket være koronatiltakene, har mange par allerede tilbragt veldig mye tid sammen - uten noen form for avbrekk annet enn små turer med én meters avstand.

Tre uker ferie blir barnemat i forhold til måneder under samme tak - med hjemmeskole, hjemmebarnehage og hjemmekontor. I tillegg vet vi ikke hvor lenge Covid-19 tenker å være sammen med oss, så lyset i tunnelen kan oppleves langt unna.

Vi snakker om at koronatiltakene har tatt kvelertak på norsk økonomi, men har de også knust parforhold som ikke nødvendigvis hadde gått under hvis livet var normalt? Eller har covid-19 gjort norske par en tjeneste, ved å gi dem mer tid og ro i hjemmet?

Les mer

Ekspertpanelet med oppfordring til single damer: - Mange står i fare for å ikke finne en kjæreste

Jevn strøm

- Jeg opplever at par søker hjelp etter ferien i år også, men at det er en litt annen tid. Folk har gått oppå hverandre lenge, så denne «krisen» noen opplever etter ferien, har mange allerede stått i en stund, sier Winther.

Selv opplever han at pågangen har vært jevnere i år, og antar det henger sammen med koronakrisen.

LES OGSÅ: Det finnes fire faresignal for skilsmisse - og én reddende faktor

Psykolog og parteapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no opplever ingen nevneverdig endring i antall henvendelser, men har hatt økt pågang av par som er interessert i å benytte seg av videobasert terapi.

- Psykologkontorene ble jo stengt i noen uker den 12. mars, så etter de åpnet igjen har det vært en jevn strøm, sier Løes Narum.

Selv om samlivsterapeutene tradisjonelt sett har erfart økt pågang etter jul- og sommerferie, betyr ikke det at folk nødvendigvis går fra hverandre. Kanskje lykkes de i å løse problemene sine, slik at parforholdet overlever.

Helle Baadsvik, leder for familievernkontoret i Drammen og Kongsberg, har sjekket statistikken internt og finner ingen økt pågang fra par som ønsker såkalt meklingsmøte i periodene etter feriene. Alle foreldre med barn under 16 år, må møte til meklingsmøte hos familievernkontoret.

- Tallene øker derimot i november, altså noen måneder etter sommerferien. Akkurat hvorfor, vet vi ikke, sier Baadsvik.

For selv om noen par sliter i ferietid, er det også noen som har det helt motsatt.

- Mange familier trives veldig på ferie, men sliter i hverdagen. Så når hverdagskravene melder seg etter ferien, blir det vanskelig.

Positivt for mange

Det vil ta tid før vi ser resultatet av koronakrisen påvirkning på nordmenns kjærlighet- og familieliv.

Global Times rapporterte tidlig om at seperasjonstallene gikk opp som følge av koronakrisen, men hvorvidt dette skjer i Norge, gjenstår å se.

Så langt, har parterapeutene inntrykk av at koronakrisen kan ha reddet minst like mange par som den har knust.

- Jeg hører fra flere av mine par at den siste tiden har vært deilig. Mange av dem er i dobbel jobb med småbarn, og de sliter med å få hverdagen til å gå opp, forteller psykolog Løes Narum.

Les mer

Én av fem norske kvinner onanerer aldr. Sexologen har klar oppfordring

Med hjemmekontor og fravær av fritidsaktiviteter, har mange familier frigjort tid.

- De slipper å stresse og kan være mer sammen. Flere forteller at de har kommet hverandre nærmere og sitter igjen med stor tro på at de kan greie å komme seg gjennom krisen, sier psykologen.

Familieterapeut Winther har samme inntrykk.

- De opplever at de har mer tid og ro i hjemmet, nå som de i stor grad slipper hverdagsstresset. De har bedre tid til å gjøre ting sammen og snakke om ting som tidligere har vært et problem, sier Winther, og fortsetter:

- I tillegg rapporterer jo Kondomeriet om en salgsøkning på 70 prosent, så det er tydelig at folk har hatt tid til hverandre.

Ytre fiende

Helle Baadsvik ved familievernkontoret i Drammen og Kongsberg tror også at koronatiltakene kan ha reddet forhold som led under hverdagsstress og logistikkutfordringer.

- Jeg hører stadig om familier som opplever en stressreduksjon. Kanskje har de et barn som har blitt mobbet, som nå har fått være i fred, noe som igjen demper stresset på mor og far, sier Baadsvik.

LES OGSÅ: Råd fra psykolog: Snu koronakrisen til noe positivt ved å gjøre mer av disse tre tingene

Hun trekker frem en annen mulig årsak til at enkelte parforhold styrkes i krise, nemlig at ytre fiende skaper samhold.

- Noen sier at korona har ført dem sammen fordi de anser krisen som en stor trussel som har skapt utfordringer større enn problemene i parforholdet. Noen har greid å snakke sammen på en ny måte, sier Baadsvik.

Hvor går grensen?

Når det er sagt, mener ekspertene at koronakrisen etter all sannsynlighet har tatt livet av noen skjøre parforhold.

- For noen ble belastningen med hjemmekontor, permitteringer og barn hjemme for stor. Det krever et godt samspill og en romslighet som er vanskelig, sier Baadsvik, og legger til:

- Noen par har en dynamikk som blir veldig utfordret av korona.

Generelt sett er kriser nemlig veldig avslørende når det kommer til relasjoner. Hvem stiller opp for deg når du trenger det? Hvem kan du stole på? Hvem går du til for å få støtte?

Hvis man som kjærestepar ikke greier å støtte hverandre, vakler forholdet raskt. Samtidig varer ikke krisen evig, så noe irritasjon og frustrasjon må man nesten bare godta i påvente av bedre tider.

Men hvor går grensen? Hvor mye skal man godta og legge på korona-kontoen før man går hver til sitt?

LES OGSÅ: Koronakrisen avslører skjøre parforhold. Er det håp eller bør dere gjøre det slutt?

Familieterapeut Winther mener grensen går ved skillet mellom ting og person.

- Vi bør gå i oss selv når kranglene går fra å handle om ting, som oppvask og hvem sin tur det er til å lage middag, til å gå på det personlige. Hvis man ikke lenger greier å leve sammen på grunn av de personene man er, så bør man ta en pust i bakken. Skal vi fortsette å være sammen? Bør vi søke hjelp?

Familieterapeut Baadsvik er i stor grad enig.

- Alle praktiske ting, som jobbspørsmål eller diskusjoner rundt hvilken bil man skal kjøpe, er egentlig bare emballasjen for konflikt. Det er det som er synlig, men det er det som ligger under som må ordsettes for å kunne løse problemene, sier Baadsvik.

Når par kommer til samtale på familievernkontoret, er terapeutenes mål å bidra til at paret greier å snakke om det såre og vanskelige, slik at selve måten de kommuniserer på kan bli utviklende og ikke-ødeleggende for parforholdet.

- Da må vi gjerne inn i hele vår relasjonshistorie fordi det er den som påvirker følelsesaspektet. Noen har gode relasjonserfaringer, andre krevende. Har du som barn ofte blitt møtt med avvisning, mistillit og krenkelser så er det klart at det påvirker måten du takler konflikter på som voksen.

Konflikter er nemlig uungåelige, så dess raskere man lærer seg å løse dem sammen, dess bedre.

- Familievernkontoret er et lavterskeltilbud, og her får alle hjelp. I det øyeblikket man som par tenker at «jeg tror vi kunne fått det bedre sammen hvis vi fikk reflektert litt rundt hvordan vi har det sammen med en terapeut», så er det bare å ta kontakt, sier Baadsvik, og avslutter:

- Vi jobber mye forebyggende, og det er vanskelig å reparere et forhold som preges av mistillit og anklager. Søker man hjelp tidlig, kan man få hjelp til å etablere gode kommunikasjonsmønster, som fungerer som støtteputer senere.

Reklame

Strømsjokket: Spotpris 70,55 øre - fastpris 24,90 øre