*Nettavisen* Livsstil.

Sanna Sarromaa skriver om skilsmisse: - Jeg ønsker mer rom for opplevelsen av at dette er et helvete

SKILSMISSE: Den finske forfatteren Sanna Sarroma etterspør mer åpenhet rundt sorgen en skilsmisse ofte medfører. Foto: Privat/NTB Scanpix

03.12.17 14:51

«Ingen bringer blomster til den skilte,» skriver forfatter Sanna Sarromaa (38) i en kronikk i VG søndag.

Sarromaa forteller at hun etter skilsmissen fra sin mann er i ferd med å avslutte det tyngste året noensinne. Hun har vært både sykmeldt og gått i terapi, og etterspør mer åpenhet rundt sorgen en skilsmisse ofte medfører.

Sammen med en skilt venninne har Sarroma diskutert «hvor mye enklere og mer nobelt det hadde vært å ha blitt enker». Da hadde i alle fall sorgen blitt mer sosialt akseptert, i stedet for skamfull og tabubelagt, mener 38-åringen.

- Sorgen passer ikke inn i det som dyrkes: Kjernefamilien, familielykken, kjærligheten. Men kanskje enda viktigere: Å skilles er så vanlig at man stiller spørsmål ved hvorfor du liksom ikke skal klare å skjerpe deg og ta deg sammen? «Alle» har jo vært gjennom det, sier Sarrooma til Nettavisen.

LES OGSÅ: Svenske forskere: Delt omsorg best for barna

Klikk på bildet for å forstørre.

SKILSMISSE: Den finske forfatteren Sanna Sarromaa beskriver året etter skilsmissen som det tyngste året noensinne, og skulle ønske sorgen over at familien oppløses var mer sosialt anerkjent. Foto: Privat

- Taper på begge fronter

Selv beskriver Sarromaa skilsmissen som «en personlig katastrofe». Hun opplever det som ekstra problematisk at sorgen over at familien er oppløst, helst skal være noe hun takler uten nevneverdige problemer.

- Man taper på begge fronter: Familieglansbildet går i stykker, men det er heller ikke forståelse for denne bunnløse sorgen - som i hvert fall jeg har følt i 11 måneder nå. Det blir dobbeltstraff.

- Hvordan skulle du ønske at samfunnet møtte de som går gjennom en skilsmisse?

- Jeg skulle ønske det var mindre «ta deg sammen» og «skjerp deg», og mer rom for opplevelsen av at dette er et helvete, svarer Sarromaa.

Vondt å miste tid med barna

For henne er sorgen over å se mindre til barna, den største. Mens hun som gift var svært produktiv i tiden hun hadde barnefri, er det nå omvendt.

«Når jeg ikke har barna, ser jeg hele tiden på klokka og vet akkurat hva de gjør. Selv gjør jeg ingen verdens ting. Jeg vet også nøyaktig hvor mange timer det er til jeg treffer dem igjen. Mens jeg venter, hører jeg på Ina Wroldsens «Strongest» på repeat,» skriver Sarronaa i VG-kronikken.

Selv tror hun mange er redde for sorg, og for negative følelser generelt.

- Dette ser man i mange sammenhenger, ikke bare i forbindelse med skilsmisser. Folk vet kanskje ikke hvordan man takler andres sorg, sier 38-åringen.

Men hun tror ikke det skal mye til for å hjelpe de som føler seg ensomme i sorgen:

- Stort sett holder det bare å være der, men ikke tilintetgjøre sorgen. Jeg tror det siste er det viktigste. Man ønsker ikke å høre at det ikke er noe å være lei seg for.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.