*Nettavisen* Livsstil.

Kjersti Westeng

Seks ektepar har fortalt sin historie: Teorien jeg hadde før prosjektet startet, viste seg å være helt feil

«Derfor valgte vi hverandre»

Seks ektepar har fortalt sin historie i en artikkelserie i Nettavisen.

Seks ektepar har fortalt sin historie i en artikkelserie i Nettavisen: - Teorien jeg hadde før prosjektet startet, viste seg å være helt feil, skriver journalisten bak artikkelserien, Kjersti Westeng. Foto: Privat

Etter å ha intervjuet seks ektepar, kan jeg konkludere med én ting: Ja, det var lettere å forplikte seg før. Men heldigvis er det vår egen skyld at det har blitt vanskelig - og vårt ansvar å forenkle det igjen.

Se for deg at du søker på en lederstilling i et selskap du alltid har hatt lyst til å jobbe i.

Du har lenge følt at noe mangler, at du de siste årene har stagnert litt i karrieren. Mye går på repeat og det som var gøy før, er ikke like gøy mer. Du ønsker deg egentlig noe mer meningsfylt.

Du har derfor, litt i det skjulte, søkt på jobber. For du vil ikke at andre skal vite at du leter så hardt. Det blir jo så flaut hvis du ikke får jobben.

Så får du endelig et intervju! Du kjøper deg nye klær, øver på intervjuteknikk foran speilet og forbereder deg grundig.

Men du bryr deg ikke egentlig, sier du til deg selv. For du klarer deg virkelig kjempefint uten den jobben. Du har jo så mye annet i livet ditt.

Du er likevel nervøs før intervjuet, men gjør alt for å skjule det. Og du lykkes i skuespillet ditt. Arbeidsgiver synes du virker likegyldig, så han spør:

- Vil du egentlig ha denne jobben?

Du tar en tenkepause. Skal du være helt ærlig og si det som det er; at du er redd for at det ikke kommer til å gå bra, men at du egentlig har veldig lyst til å prøve?

Du er på nippet til å si akkurat det, men så kommer du på det. Den aller viktigste regelen på arbeidsmarkedet i 2019:

Aldri, aldri, aldri innrøm at dette er viktig for deg. At du blir lei deg om noen andre får jobben i stedet for deg. At du er redd for at du aldri skal få en ny jobb, at du skal være den eneste som ikke finner drømmejobben.

Så du sier, som alle andre i 2019:

- Ja, jeg tror jo det. Men det er klart, jeg kan ikke garantere at det blir bra. For jeg skal kanskje til Bali i tre måneder til høsten på surfekurs.

Pause.

- Og så er jeg litt usikker på om det er riktig timing, egentlig. For jeg tenkte jo å kjøpe meg leilighet før jeg tok denne jobben og det kommer kanskje til å ta litt tid, for jeg må pusse opp og sånn.

Ny pause. Arbeidsgiver begynner å se litt fortvilet ut. Usikker.

- Og så er det jo dette med den forrige jobben min. For da ble jeg jævlig skuffa, liksom, fordi jeg fikk sparken. Ikke at jeg tenker så mye på det, altså, for herregud, sånn er livet. Så det er jeg egentlig helt sykt ferdig med, bare kom på det nå, sier du, og fortsetter:

- Pluss at det kan jo hende det dukker opp andre jobber som jeg kanskje heller vil ha. Det er jo veldig mange spennende jobber der ute, kom jeg på nå.

Ny pause. Arbeidsgiver trekker seg tilbake i stolen. Ser skuffet ut.

- Så da vil du ikke ha jobben?

- Jeg tror kanskje ikke det passer så godt nå.

- Litt rart å søke, hvis du ikke vil ha den?

- Ja. Men jeg bare ombestemte meg. Det må være lov. Vi kan jo snakkes? Kanskje du kan holde stillingen litt sånn halv-åpen, i tilfelle jeg ombestemmer meg igjen?

Lei av å bli skuffet

Scenarioet over, ville aldri skjedd.

For er det én ting vi er enige om i 2019, så er det at karrière er viktig. Du skal helst ønske deg en lederstilling. Du skal ville opp og frem, du skal ønske deg nye utfordringer.

Det å være et «karrieremenneske», er et tegn på styrke. Et tegn på uavhengighet, et tegn på at du klarer deg selv.

Men hvis vi bytter ut «jobb», «intervju» og «arbeidsgiver» med «kjæreste», «date» og «person du liker», så er det et veldig realistisk scenario.

LES OGSÅ: Vil du ha tilbake eks-kjæresten din? Det kan være hjernen din lurer deg

De siste seks ukene, har det vært mye kjærlighet i Nettavisen. Vi begynte på 60-tallet og avsluttet i 2018 - med seks ulike ektepar som fortalte sin historie.

Bakgrunnen var lillesøster, som i en alder av 28 år var lei av å bli skuffet og såret i jakten på en kjæreste – og proklamerte at hun ga opp. «Det e umulig å finn sæ nånn,» sa hun bare.

Klikk på bildet for å forstørre. LILLESØSTER: Da lillesøster , i en alder av 29 år, nærmest resignerte i konklusjonen om at «det er umulig å finne seg en kjæreste», spurte jeg om råd fra de som har fått det til.

LILLESØSTER: Da lillesøster (t.h), i en alder av 28 år, nærmest resignerte i konklusjonen om at «det er umulig å finne seg en kjæreste», spurte jeg om råd fra de som har fått det til. Foto: Privat

Artikkelserien ble derfor dedikert til lillesøstera mi. Men nå som den er ferdig, og jeg har lest gjennom kommentarer og tilbakemeldinger, så har jeg ombestemt meg:

Kjære alle som ønsker seg en kjæreste

Denne er til dere.

Etter å ha intervjuet seks lykkelige ektepar, så har jeg fått mange gode råd. Jeg har lovet å dele dem med dere, men det er veldig vanskelig å skulle oppsummere.

Visst kan jeg dra likhetstrekk mellom parene:

  • De er relativt like i personlighet, verdigrunnlag og sosioøkonomisk bakgrunn.
  • De er bestevenner som ler mye sammen.
  • De har stått trygt ved hverandres side når livet har buttet imot.
  • De forsøker ikke å forandre hverandre, men har godtatt hverandres personlighet - inkludert hverandres ulikheter og mangler.
  • De har tatt forholdsregler mot fristelser, som å gå ut på byen sammen - i stedet for hver for seg annenhver helg, eller reise på ferie sammen - ikke hver for seg.
  • De har følt at familien og hverdagen har vært et fellesprosjekt, altså noe begge ønsket seg og har jobbet for.

Men dette har samlivsterapeuter og psykologer fortalt oss i en årrekke.

Dessuten var ikke målet å finne ut hvorfor de var lykkelige, men hvorfor de valgte hverandre.

I utgangspunktet burde det jo vært enklere for single i dag å finne en kjæreste enn på 60-tallet, nå som det finnes uendelig med plattformer, muligheter og kandidater.

Men så er det ikke det. Alle eksperter sier det samme: Unge single sliter mer med å finne kjærligheten, med å forplikte seg til én person, enn noensinne.

Jeg tror årsaken er todelt.

Først og fremst, så tror jeg mange sliter med å finne en kjæreste fordi de ikke tør å innrømme at de leter.

De som skriver til meg, sier de synes lillesøster er tøff som tør å si at hun synes det er vanskelig å finne en kjæreste. Dette til tross for at folk «står frem» i media med de underligste ting i 2019.

Likevel synes folk altså at det tøft å være åpen om noe veldig mange single kjenner på av og til:

Frykten for å være alene resten av livet. Frykten for å ikke finne noen du blir forelska i - som også blir forelska i deg.

Frykten for å skulle bli stående på sidelinja som den «som ikke fant seg noen», mens alle andre gifter seg, får barn og reiser på toukers ferieturer til Kreta.

Likevel skal man ikke innrømme det. For du skal klare deg alene.

Det er bare bullshit. Rent psykologisk, er det svært få – om ingen – som ønsker å være alene hele livet. Det er ikke slik vi mennesker er lagd. Våre grunnleggende psykologiske behov, handler om tilknytning og bekreftelse – og vi trenger andre for å få de behovene dekket.

Det å være i et trygt og godt parforhold, er kanskje noe av det mest helsebringende vi kan drive med.

- Det er ikke rart dere ikke finner noen!

Psykolog og samlivsterapeut Sissel Gran, er bekymret for unge single fordi de ikke tør å vise sårbarhet. Fordi de ikke tør å si «jeg leter etter en kjæreste», men gjemmer seg bak det overfladiske.

Gran uttrykte ikke samme bekymring for 15 år siden, men hun gjør det nå. I podcasten «Kjærlighetspodden», oppsummerer hun mange singles holdning på denne måten:

- Man skal være veldig kul og tilbakelent. «Dette betyr ingenting for meg, det spiller ingen rolle om han sender et signal eller ikke. Jeg har så mye annet i livet mitt som er så viktig, jeg.», sier Gran, og fortsetter:

- Det er jo det motsatte av hva man må gjøre hvis man vil ha en kjæreste! Dette er helt feil. Det er jo ikke noe rart at dere ikke finner noen!

Målet med å spille kul og tilbakelent, er naturligvis å unngå å bli såret. Årsaken er også enkel å forstå: Når mulighetene er mange og forpliktelseangsten stor, er risikoen for å bli avvist stor.

Mennesket tåler ikke avvisning spesielt godt, og gjør alt for å unngå det. Og siden risikoen for avvisning er stor på datingmarkedet i 2020, velger mange en mellomløsning:

Date litt for «moros skyld», men med ekstrem varsomhet. Ikke åpne seg, ikke vise sårbarhet. Snu i døra ved første tegn til avvisning.

Jeg presenterte prosjektet mitt for psykolog Frode Thuen, en av Norges fremste samlivsterapeuter.

Thuen tror det finnes mange som lillesøster. Han er heller ikke overrasket over at jeg får tilbakemeldinger om at «hun er så tøff som tør å si at hun synes det er vanskelig».

Det er nemlig vanskelig å innrømme at man ikke er fornøyd med å være alene. Men Thuen er ikke i tvil:

- Det er mange som jakter – og mange som sliter med å finne en kjæreste.

Klikk på bildet for å forstørre. Frode Thuen

PSYKOLOG: Frode Thuen opplever at mange unge sliter med å finne kjærligheten i 2019 - og at mange frykter forpliktelse fordi det betyr at man potensielt går glipp av noe annet.

Hypotesen var feil

Jeg gikk inn i prosjektet med følgende hypotese:

Dess lenger tilbake i tid jeg gikk, dess mer «praktisk» var ekteskapet. Joda, klart de sikkert likte hverandre, men de var nok ikke like forelska som vi er i dag – når vi kan lete til vi finner en vi virkelig, virkelig vil ha.

Det var helt feil.

Parene fra 60- og 70-tallet var minst like forelska som vi er i dag.

Forskjellen er heller at de faktisk valgte den de var forelska i - uten noe tull, fjas og frem og tilbake.

De møttes, forelsket seg og ble kjærester. Så forlovet de seg, giftet seg og gikk i gang med fellesprosjektet «resten av livet».

Men nå kommer det aller viktigste: Etter de valgte hverandre, har de fokusert på det valget de faktisk tok – ikke på alt de kanskje gikk glipp av.

Og her kommer vi inn på den andre årsaken til at det er vanskeligere nå enn før:

I 2019, sliter single med å ta det samme valget.

Psykolog Frode Thuen mener at artikkelserien, til tross for at jeg bare hadde snakket med seks ektepar, har fanget opp en tydelig trend:

- Frykten for å forlikte seg er sterk hos mange i dag. Noen lever med en konstant frykt for å gå glipp av ting, og mange går inn i et tvilsmodus som varer. For å komme ut av det og faktisk velge noen, så må man på et eller annet tidspunkt skjære gjennom og si «dette er godt nok. Nå går vi for dette.»

Mens samfunnet på 70-, 80- og 90-tallet var preget av samhold, plikt og dugnadsånd, er det i dag preget av fokus på individet. Lyst over plikt. Deg over oss.

- Valgfriheten det snakkes så mye om, spesielt fra høyresiden, gjennomsyrer også samfunnet vårt, påpeker Thuen.

Ingen er uenige i at vi skal kunne velge det livet vi ønsker oss. Men samtidig er det verdt å tenke på følgende:

Individuell frihet og parforhold går ikke så godt sammen.

Det er ikke utelukkende negativt. Selv er jeg glad for at jeg har reist, hatt tid for meg selv, vært i flere forhold og funnet ut hvem jeg er - helt på egen hånd.

Men når stopper vi? Når sier vi «OK, da har jeg reist nok, datet nok og utforsket nok» - så nå velger jeg å fire på egne behov for å møte noen andres?

Det er der skoen trykker for mange i dag. For når man er oppdratt i individualismens ånd, blir kravene for å gi fra seg friheten, fort litt for høye.

Derfor får vi det ikke til

Dette ble en lang oppsummering. Hvis du har lest helt hit, så er du nok blant de jeg har dedikert artikkelserien til.

Helt til slutt så skal forsøke å svare på spørsmålet jeg stilte i den aller første artikkelen:

Hvorfor er det så vanskelig i 2019 å finne en kjæreste å dele livet med?

Svaret mitt er følgende:

Fordi mange ikke tør å innrømme at de leter. Fordi mange ikke tør å slippe noen inn - enten i frykt for å bli såret selv eller i frykt for å såre den andre.

Men viktigst av alt: Fordi mange aldri tar et valg. Fordi mange aldri tør å satse. Fordi mange, i stedet for å fokusere på valget de tar, tenker på alt annet de kanskje går glipp av.

Takk for at dere leste, kommenterte og delte. Takk til de seks ekteparene som spanderte kaffe, fortalte historien sin og kom med råd.

Og helt til slutt:

Lillesøster har fått seg kjæreste. Så «umulig», det er det ikke.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag