Gå til sidens hovedinnhold

Seksualiseringen av makt opprettholder det jeg har døpt «femininitetens forbannelse»

Bokdebutant:

Samtidig som kvinnen tiltrekkes av dem med makt, blir hun både nektet maktposisjoner selv, særlig i privat næringsliv, og utnyttet av dem, mener bokdebutanten Jakob Semb Aasmundsen.

Nettavisen har fått tillatelse til å dele noe av innholdet fra boken med våre lesere.

Jakob Semb Aasmundsen (23) er journalist, foredragsholder og forfatter. Han har studert Human Diversity i Haag, Nederland, og han interesserer seg spesielt for fordommer, LHBT-personers rettigheter, likestilling, religion og psykisk helse.

Han ble løftet opp på et nasjonalt nivå etter å ha satt sinnene i kok etter en 17. mai-tale i Tønsberg i 2015.

I dag er han spaltist i Tønsbergs Blad og ansvarlig for Si;D, Aftenpostens kronikkside for unge lesere. Som journalist og aktivist har han mottatt Amedias Journalistpris, Mangfoldprisen (2015) og Årets Homotopp (2016).

«Fri?» er hans første utgivelse.

Les også: Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil

Her følger et utdrag fra kapittel 8 - «De nye taperne» fra debuten «Fri? Fanget i en seksuell tid».

I takt med en økende urbanisering og at kjønn og kjønnsroller utfordres, gjør kvinner det bedre og bedre på de fleste felt, og det er få som er økonomisk avhengige av en partner. På noen områder fyker kvinnene til og med forbi mannen: Ifølge SSB blir 63 prosent av høyere utdanning i Norge fullført av kvinner. Dette er ikke et særnorsk fenomen - de fleste vestlige land og mange ikke-vestlige land går i samme retning.

I kontrast til dette kan vi observere to interessante paradokser. For det første romantiserer enkelte kvinner deler av det gamle kjønnsrollesystemet. Ifølge kjønnsforsker Hilde Danielsen har gamle husmorsaktiviteter som baking, matlaging, strikking og interiør fått mer oppmerksomhet blant dagens unge mødre, sammenliknet med foreldrene deres, som tilhører 68-generasjonen: «Unge kvinner i dag har ikke behov for opprør mot en rolle de ikke er nødt til å fylle, slik det var for dem som var unge på 70-tallet», sier Danielsen i et intervju med Aftenposten.

Les også: Unge har mindre sex: - I stedet for å utforske seksualiteten sin fysisk, har mange sin første seksuelle erfaring på nett

Hun understreker likevel at det ikke er snakk om et ønske om faktisk å være fulltidshjemmeværende som 50-talls-husfruene, men at de leker med rollen som en slags hobby ved siden av jobb og studier. Det er lett å forstå hva hun snakker om hvis man blar seg gjennom sosiale medier og blogger. Toppbloggerne på blogg.no heter ofte noe som indikerer at de er gift (for eksempel Komikerfrue, Pilotfrue, Fotballfrue, Kjendisfrue eller Konatil), eller at de er mødre (MammatilMichelle, Mammasom16, Mammapaahjul eller Morsmiddag).

På bloggene kombinerer kvinnene et budskap om at de er selvstendige, samtidig som familie og barn står i sentrum. Dette perfekte glansbildet blir brukt som et verktøy i jaget etter selvrealisering, som fører til et ytterligere press for begge kjønn: Samtidig som vi skal realisere oss selv gjennom utdanning, jobb og kropp, skal også familielivet være på plass.

Dette er relatert til det andre likestillingsparadokset: hypergamiet. «Det vil i Norge si at de fleste kvinner søker en mann som er bedre utdannet, noe eldre og fysisk sett høyere. Kvinner i alle sosiale lag synes å ønske en mann de kan se opp til. Når man ser på fenomenet med genererte statistiske briller er det ingen tvil», skriver sosialantropolog Runar Døving.

Mens noen forklarer hypergamiet med evolusjon - kombinasjonen av at kvinnen har lang graviditet, og at menn kan få barn lenger, gjør at hun søker trygghet og beskyttelse hos en etablert, sterk og mektig mann - forstår Døving hypergamiet som et kulturelt produkt av mannens dominerende og kvinnens passive posisjon i samfunnet.

Han forteller videre at kvinnen før måtte lene seg på mannen økonomisk og politisk, og at det da sa seg selv at hun forsøkte å gifte seg oppover for å få flest muligheter i livet. Uansett årsak - hypergamiet eksisterer fremdeles, til tross for at kvinner ikke lenger trenger menn til å forsørge seg. Til tross for at vi smykker oss med mer likeverd og likestilling enn noen gang, går kvinner fortsatt etter autoritet.

Les også: Sexologene forteller: Dette har endret seg de siste ti årene

Og på toppen av disse preferansene kommer de nevnte kroppsidealene de har for mannen: brede skuldre, muskler og - det viktigste - høyde. Dette gjør at lave, lavt utdannede menn faller fra. Selv i andre runde blir noen valgt bort: Samfunnsøkonom Kari Skrede viser til at det har skjedd en økning i såkalte «flerkullsfedre»: menn som får barn i flere runder, med ulike damer.

Vi ser altså en tendens til at de brukte, skilte fedrene gjenvinnes til fordel for de ubrukte, barnløse karene. En viktig grunn til dette, ifølge Skrede, er at kvinner stoler mer på at disse mennene som allerede har stiftet familie, vil ta foreldreansvaret på alvor. Jeg tror det også handler om at de «brukte mennene» har bedre jobb, mer status og mer makt.

Seksualiseringen av makt opprettholder det jeg har døpt «femininitetens forbannelse»: Samtidig som kvinnen tiltrekkes av dem med makt, blir hun både nektet maktposisjoner selv (særlig i privat næringsliv) og utnyttet av dem. De siste årenes metoo-bevegelse belyste som kjent en rekke slike hendelser.

Les også: Hva ville jeg gjort om en ung homofil kom til meg og fortalte at han eller hun ville slutte å være homo?

I dag kommer mange menn til kort fordi de ikke greier å balansere dagens motstridende idealer. På den ene siden skal den moderne mannen være kjærlig, myk og progressiv - han skal helst forstå at kjønnsroller er tøyelige, og at han må ta i et tak på områder som tradisjonelt var kvinnens domene, som husarbeid. På den andre siden skal han være mandig, grov i kantene og erobrende. En Tarzan-type, som Sissel Gran kaller det.

Denne problemstillingen kommer opp når jeg snakker med 25-åringene Joakim og Philip. Philip forteller at han føler at han faller mellom to stoler: «Jeg får ofte høre at jeg er en kul og trivelig fyr, men i guttegjengen er det en kjip rolle å ha. Veldig mange gutter er snille og morsomme, men man har lyst til å være han kjekke, han maskuline, han som får damene», forteller han. Joakim nikker ivrig. «Alfahannen, liksom», sier han. Philip nikker bekreftende og sier at gutter står overfor et stort press om å framstå sterke, sikre og dominerende.

Les også: Når heltene (og heltinnene) faller

«Å ta initiativet, det er guttens rolle. Hvis du er en sjenert person, vil fortsatt samfunnet kreve at du ikke er det i datingverdenen. Det er veldig mange gutter som sliter med det, fordi vi forventes å være noen andre enn vi er komfortable med», konstaterer han. Joakim er enig. Han identifiserer seg som homofil, men forteller at han hører sine heterofile jentevenner definere svært høye og motstridende forventninger til dem de dater: «De skal være stabile følelsesmessig, ha en god jobb og være kjekke. Samtidig som man skal passe på at det er likestilling og hele den greia», sier han.

Hverken Philip eller Joakim er sikre på hvorfor det virkelig er slik - om kvinnen fra naturens side tenner på en slik mann, eller om det er mer eller mindre samfunnsskapt. Uansett, om du ikke møter forventningene, er ikke følelsen av mislykkethet langt unna.

«I tenårene ble mye av selvbildet og identiteten min basert på om jeg fikk noen til å være tiltrukket av meg. Jeg prøvde konstant å få bekreftelse utenfra, og det var sjukt utfordrende. Jeg sliter fortsatt med dette hver dag», forteller Philip. Han sier at han føler at menns velvære ofte blir glemt: «I likestillingsdebatten er det viktig å tenke på gutta. De er taperne i mange deler av samfunnet, for eksempel i skolen. Det er mange gutter som er praktisk anlagte, men skolen er ikke tilpasset dem før på videregående, hvor du kan ta yrkesfag. Veldig ofte glemmer vi dette, og resultatet blir at vi får en stor gruppe i samfunnet som sliter.»

Det er sant, det Philip påpeker. Menn kommer dårlig ut av det på mange statistikker, blant annet de som gjelder rusmisbruk, kriminalitet, forventet levealder og ikke minst selvmord. Hele to av tre av dem som begår selvmord i Norge, er menn.

Nettavisen Pluss: - Jenta var på et toalett, mens guttene ventet i kø utenfor for å ha sex med henne

Kommentarer til denne saken