Etter fire sesonger av «Gift ved første blikk», er kjærlighetseksperimentets totale resultat noe nedslående: Kun to av tolv par har holdt sammen.
Nå er produksjonsselskapet i gang med rekruttering av deltakere til sesong 5, og denne gangen har ekspertpanelet fått med seg en ny mann på laget: Adferdsbiolog Jens Andreas Huseby.
- Jeg tror dette blir veldig gøy, og håper min deltakelse kan øke sjansen for å finne matcher som vil vare. Mens mye så langt har vært basert på det deltakerne selv forteller om seg selv, vil mine tester måle andre ting, sier Huseby.
For å øke sannsynligheten for å skape varige parforhold, ønsker Huseby å koble inn biologien i større grad.
- Parforhold er en allianse for å oppnå noe ubevisst, nemlig å oppdra barn sammen. Evolusjonen har gjort oss kresne på hvem vi velger som partner for en så viktig jobb.
Trygg vs. usikker bakgrunn
Ekspertpanelet skal snart gå i gang med samtaler, hjemmebesøk og testing av de påmeldte deltakerne, for så å matche tre par de håper vil dele resten av livet sammen.
Fra før av består ekspertpanelet av psykolog Per-Magnus Thompson, parterapeut Catrin Sagen og sosialantropolog Lene Pettersen.
Slik matcher ekspertpanelet parene i Gift ved første blikk
- Ekspertene går gjennom listen av flere hundre påmeldte påmeldte deltakere og plukker ut de som vurderes som motiverte og robuste nok til å være med i prosjektet.
- Dette reduseres til mellom 50 og 100 deltakere, som vurderes som aktuelle for neste steg.
- Disse må gjennom en rekke tester (personlighetstest, intelligenstest og en rekke tester som går på tilknytningsstil og antakelser om parforhold).
- Videre har deltakerne et dybdeintervju med samlivsterapeut og psykolog Catrin Sagen, samt hjemmebesøk av sosialantropolog Lene Pettersen.
- Et attraksjonspanel på rundt 10 mennesker ser korte videosnutter av deltakerne og rater dem etter attraksjonsnivå. Målet er å finne matcher som har relativt lik score.
- De mannlige og kvinnelige deltakerne samles hver for seg i mindre grupper og løser psykologiske oppgaver sammen, slik at ekspertene kan observerer hvordan de er sammen med andre.
- Adferdsbiolog Jens Andreas Huseby gjennomfører også flere tester, blant annet for å teste immunforsvar, samarbeidsevner og livshistorie.
- Basert på ny forskning og inspirasjon fra andre land som også produserer Gift ved første blikk, er ekspertpanelet alltid interessert i å vurdere ekstra tester og metoder. Eksempelvis hadde de i sesong 4 en luktetest, hvor alle gutta la la t-skjortene sine i en pose og lot jentene lukte på dem, og vice verca.
- Etter alle testene er gjennomført, bruker ekspertpanelet mye tid på å finne frem til tre gode matcher. Her legger de alle testene og intervjuene til grunn, samt forskning og sin egen kliniske erfaring fra terapirommet.
Med Huseby på laget, håper teamet å innføre ytterligere tre tester.
- Den første testen er basert på livshistorieteorien, som er et fenomen vi kjenner til fra dyre- og evolusjonsverden, og som vi også finner hos oss mennesker.
En livshistorie defineres som «en organismes livsløp beskrevet gjennom vekst, utvikling og grad av reproduksjon». Har man ulik livshistorie, vil man også ha ulike livshistoriestrategier - og dermed ta ulike valg for å komme seg gjennom livet etter best mulig evne.
- Har man vokst opp i et veldig trygt miljø, vil man utvikle seg annerledes fra dem som har vokst opp i et veldig usikkert miljø, hvor man i stor grad må klare seg selv.
LES OGSÅ: Forskere testet ulike strategier for å komme over eksen, kun én fungerte
De med såkalt «rask livsførsel», har vokst opp under usikre forhold, kanskje med mye flytting og ingen reell følelse av trygghet og stabilitet i oppveksten. Som voksne vil slike mennesker gjerne leve litt mer fra dag til dag. De utsetter sjelden ting, og venter heller ikke med å premiere seg selv. De som har rask livsførsel har gjerne debutert tidlig seksuelt, hatt mange partnere og er kanskje ute etter en mer dominant partner.
De som har såkalt «sen livsførsel», har vokst opp i trygge og rolige omgivelser. De har fått lov til å være barn lenger, tør å satse, men vil gjerne utsette gevinsten. De kan lete lenge etter riktig partner og venter gjerne lenge med å få barn fordi de kanskje vil studere litt mer, reise litt mer eller bli litt flinkere i jobben sin.
To grunnleggende behov
Livshistorieteorien har mye til felles med det psykolog Cathrin Sagen forsøker å finne ut av når han gjør dybdeintervju med deltakerne: Kan dette paret bli trygge på hverandre? Vil de forstå hverandre?
Disse spørsmålene er viktige fordi de handler om de to mest grunnleggende behovene vi ønsker å få dekket i et parforhold: Behovet for tilknytning, at noen er der for deg og får deg til å føle deg trygg, og behovet for identitetsbekreftelse, at noen får deg til å føle deg bra og gir deg en følelse av at du kan slappe helt av og være deg selv fullt ut.
LES MER: Disse behovene ønsker vi at partneren vår skal møte
- Det er ikke nødvendigvis slik at man er en bedre match med en med samme livsførsel som en selv, men dess mer vi vet om deltakernes livsførsel, dess enklere blir det å skape gode matcher, sier Huseby.
- Vi ønsker å lage friske barn
I tillegg ønsker Huseby å gjennomføre en test for å kunne matche deltakerne etter immunforsvar.
- Vi vet at vi blir tiltrukket av de som har et immunforsvar som er annerledes enn vårt eget. Dette handler igjen om reproduksjon. Vi ønsker å lage friske barn, og hvis foreldrene har ulikt immunforsvar, vil barnet få større bredde i forsvaret sitt.
Fordi deler av immunforsvaret er direkte kodet av genene, hadde det optimale vært å gjennomføre en gentest av deltakerne. Dette kan imidlertid bli vanskelig å gjennomføre rent praktisk, så da vil Huseby i stedet benytte seg av den såkalte «t-skjorte-testen».
LES OGSÅ: Samlivsterapeut: - Du bør sørge for å orke å ha sex på bryllupsnatta
Vi lukter oss nemlig frem til «riktig» immunforsvar uten at vi er bevisst det selv. «T-skjorte-testen» innebærer at de mannlige deltakerne har på seg en t-skjorte i noen dager, som de kvinnelige deltakerne deretter får lukte på. Damene velger deretter ut den t-skjorten de synes lukter best, som er en god indikasjon på at immunforsvaret vil matche.
Teste samarbeidsevner
Den siste testen Huseby ønsker å gjennomføre er en samarbeidstest. Siden deltakerne ikke skal møtes før selve bryllupet, får de prøve seg i en rekke spill hver for seg for å se hvordan de jobber og samarbeider med andre.
- Hvordan man samarbeider med andre over tid, sier mye om personlighetstypen. I tillegg kan man da få svar på hvordan samspillet mellom to personer vil utfolde seg.
Attraksjonsskala
Hvis vi vurderer tiltrekning rent biologisk, altså at vi i stor grad lukter oss frem til riktig partner, så har Huseby én god nyhet: Denne typen tiltrekning vil være gjensidig.
- Hvis du tiltrekkes av en annen persons immunforsvar, vil vedkommende også tiltrekkes av ditt.
Men for oss mennesker, vil ikke det si at riktig lukt nødvendigvis gir riktig match - så enkle er vi dessverre ikke.
Hvor man ligger på attraksjonsskalaen spiller også inn. Vurderer du deg selv som en åtter på attraksjonsskalaen, leter du etter andre åttere eller høyere. Da vil du ikke gå for en firer, til tross for at du kanskje synes vedkommende lukter godt.
- Det lønner seg ikke å velge en partner som er veldig mye penere enn deg. Hvis det er stor ujevnhet mellom din oppfattelse av hvor attraktiv du er sammenlignet med partneren din, vil man enten frykte at partneren skal stikke av eller vurdere å finne noe bedre selv. Over tid kan dette føre til brudd.
