*Nettavisen* Livsstil.

Skjelettsjø-mysteriet ble akkurat enda mer mystisk: – Vi ble ekstremt overrasket

Skjelettsjøen i Himalaya har vært en gåte for forskere i mange tiår. Nye DNA-analyser av menneskeskjelettene i og rundt vannet har skapt flere spørsmål enn svar.

24.08.19 16:46

I en høyde på drøyt 5000 meter over havet ligger en liten innsjø i det indiske Himalaya kalt Roopkund. Mot bredden stuper bratte fjellsider og steinete isbreer.

Men de innfødte bruker et helt annet navn på Roopkund. På folkemunne kalles den Skjelettsjøen eller Mysteriesjøen.

I bunnen av vannet og langs bredden er det nemlig funnet hundrevis av menneskeskjeletter.

Klikk på bildet for å forstørre.

Roopkund, bedre kjent som Skjelettsjøen, ligger 5020 meter over havet.  Foto: (Max-Planck-instituttet)

Skjelettene ble for alvor oppdaget i 1942 etter flere rapporter om innsjøen.

I flere tiår har Roopkund vært et mysterium for forskere. Skjelettene er tidligere (feilaktig) datert til det niende århundre, men hvordan og hvorfor de har havnet der har ikke vitenskapen et fullgodt svar på.

Nå er det foretatt nye DNA-undersøkelser, men det har bare forsterket mysteriet.

– Vi ble ekstremt overrasket over genetikken til Roopkund-skjelettene, sier forskningsleder Éadaoin Harney ved Harvard i en uttalelse.

Resultatet fra prøvene er publisert i en artikkel i tidsskriftet Nature Communications.

Her skriver forskerne at «lite er kjent om opprinnelsen til disse skjelettene, siden de aldri har blitt utsatt for systematisk antropologisk eller arkeologisk granskning».

Forskerne forklarer den manglende forskningen delvis på grunn av vannets beliggenhet. Området påvirkes ofte av steinsprang, og besøkes jevnlig av lokale pilegrimer og turgåere som har tuklet med skjelettene og fjernet gjenstander.

Tre-gjenstander, spydspisser av jern, tøfler i skinn og ringer er funnet sammen med skjelettene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Området rundt Skjelettsjøen er populært blant fjellturister. Mange har falt for fristelsen til å røre ved skjelettene og fjerne gjenstander funnet i og rundt vannet. Foto: Djds4rce (CC BY-SA 3.0)

DNA-analyser fra 38 av skjelettene forbløffet forskerene. Det viser seg at mens 23 hadde aner som er typisk for Sør-Asia, var 14 fra det østlige Middelhavet. Et individ ble funnet å ha sørøst-asiatiske aner.

– At det finnes individer med aner som typisk forbindes med det østlige middelhavet, tyder på at Roopkund ikke bare var av interesse for de innfødte, men trakk besøkende fra hele kloden, sier Harney.

Studier av dietten til menneskene som har endt opp i innsjøen støtter dataene som viser at det dreier som om forskjellige folkeslag.

Tidligere undersøkelser har datert alle de om lag 300 skjelettene til det niende århundre. Den nye forskningen slår fast at de sørasiatiske individene døde 800 år før vår tidsregning, mens de andre skjelettene ble datert til 1800 år før vår tidsregning.

– Disse funnene strider mot teorien om at menneskene i innsjøen døde i en katastrofal hendelse, forklarer forskerne i Nature Communications.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det er et vindu på rundt én måned hvor snø og is smelter slik at en kan se bunnen av vannet. Det er rundt to meter på det dypeste. Foto: Schwiki (CC BY-SA 4.0)

Klikk på bildet for å forstørre.

Knoklene fra rundt 300 mennesker er funnet ved og i innsjøen. Foto: Schwiki (CC BY-SA 4.0)

Det er tidligere foreslått flere forklaringer på hvordan skjelettene har endt opp i den lille innsjøen.

En forklaring går ut på at soldater eller kjøpmenn ble overrasket av en storm. En annen teori er at en epidemi gjorde det av med menneskene i innsjøen.

Ifølge folkloren skal en gruppe pilgrimmer, med en konge og dronning i spissen, ha kommet til fjellet for å tilbe fjellgudinnen Nanda Devi. Uanstendig feiring i fjellet skal imidlertid ha påkalt Nanda Devis vrede, som promte avsluttet festlighetene med dødelig effekt.

Birbal Sahni paleontologiske institutt i Lucknow i India deltok også i forskningen.

– Det er fremdeles ikke klart hva som førte disse menneskene til Roopkund eller hvordan de døde. Jeg håper den nye studien kan være den første av mange undersøkelser av det mystiske stedet, sier Niraj Rai ved instituttet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.