I Nettavisens artikkelserie om samlivsbrudd belyser vi ulike aspekter av det å skulle skilles når man har barn. Dette er del 3: Hvordan gjøre tiden etter bruddet best mulig for barna deres?
Les også del 1 hvordan takle et konfliktfylt brudd og del 2 om bruddsamtalen med barna.
– Det er viktig å huske at det ikke er barna som vil skille seg, det er foreldrene. Barn er i utgangspunktet lojale til begge to og de liker ikke tanken på krangling, sier psykolog og professor Odd Arne Tjersland.
Selv om par-relasjonen er brutt, fortsetter foreldre å være foreldre. At man ikke er foreldre under samme tak eller ser barnet hver uke kan bidra til at man mister litt oversikt, som igjen vanskeliggjør foreldrerollen.
Familieterapeut Trine Eikrem har i slike situasjoner sett at mange har hatt godt utbytte av foreldresamtaler.
– Par som får til samarbeidet bra har gjerne enkle evalueringsmøter. Jevnlige foreldresamtaler med hverandre kan være forebyggende og kan gjøres veldig enkelt.
LES OGSÅ: Slik takler du et konfliktfylt samlivsbrudd
I foreldresamtalene kan man fortelle hvordan uken har vært, og små eller store ting man er bekymret for eller tenker på med barnet. Dette kan gjøres på mail eller om man tar en prat om dette når det er skifte av bosted for barnet.
– Da slipper du å vente til det brenner, for blir foreldrene innkalt til rektors kontor er det ikke det beste stedet å starte en god dialog.
– I tillegg får barna oppleve foreldre som klarer å snakke sammen og samarbeider, og barna slipper å bli mellomperson eller budbringer, påpeker Eikrem.
LES OGSÅ: Dagens barnelov må endres - igjen
Husk at barn verdsetter hverdag
Om du har mye dårlig samvittighet i etterkant av et brudd er det lett å tenke at når man først har barna så skal man gjøre litt ekstra ut av dagene. Familieterapeut Susanna Borovski Lübeck råder foreldre til å ikke glemme å være hverdagsforeldre.
– Se for deg å flytte mellom to foreldre hvor fokuset stadig vekk er at «NÅ skal vi kose oss, nå blir det fest, sirkus og godteri». Da blir det lite tid igjen til de vanlige hverdagene. Og det er de barn trenger flest av! Kontakten foreldre og barn får av å være sammen i vanlige gjøremål er verdifull. Den kan det ofte bli mindre av når man flytter mellom to hjem, forteller hun og fortsetter:
– Det kan også bli vanskeligere å sette grenser, fordi man vil være en forelder som ikke lager dårlig stemning og skaper vonde følelser hos barnet.
Hun mener at det å ha et godt samarbeid med ekspartneren er en forutsetning for å være gode hverdagsforeldre, fordi da blir det lettere med felles grensesetting. Man er fortsatt foreldre sammen selv om man er skilt som kjærester.
– Godt foreldresamarbeid unngår dårlig samvittighet og lojalitetskonflikter for barn.
Borovski Lübeck peker på en ting som både Eikrem, Tjersland og Gjermundbo alle gjentar til stadighet; en god og fornuftig kommunikasjon mellom mor og far er nøkkelen til å lykkes.
– Barn trenger sårt at foreldrene klarer å samarbeide. Det letter situasjonen enormt.
LES OGSÅ: Dette bør du ikke si når du forteller barna om skilsmissen (Nettavisen pluss)
Unngå indirekte kommentarer om eks-partneren
En annen ting er det å snakke negativt om eks-partneren, gjennom å si nedlatende ting om hverandre eller klage indirekte til barna. Det å påpeke feil eks-partneren har gjort eller å grave etter informasjon gjør at barna opplever å bli stående i midten.
– Det kan skape masse dårlig samvittighet hos barn. De kommer i en lojalitetskonflikt med sine foreldre. Jeg får masse spørsmål fra ungdommer om akkurat dette, forteller Susanna Borovski Lübeck.
Psykolog: - Det farligste for kvinner i Norge er å forlate menn
Hun er familieterapeut og svarer hver måned på ungdommers spørsmål knyttet til blant annet skilsmisse på Ung.no. I tillegg jobber hun i skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom og studenter i Ås.
– Unge syns det er vanskelig å takle dette og de lurer på hvordan de skal ta det opp med foreldrene. Noen ganger blir jeg overrasket over hvor klare ungdommen er over den rollen de har, enten det er som budbringer eller mekler mellom foreldrene, påpeker Borovski Lübeck.
Disse tre variantene tar barn etter brudd
Tjersland har definert tre reaksjonsvarianter eller kategorier som barn ofte passer i etter en skilsmisse. Barnet kan ofte passe til flere av variantene, eller utvikle seg fra en type til en annen. Dette gjelder både brudd generelt og konfliktfylte brudd spesielt.
Østersene: Disse er lojale til begge to, og reagerer gjennom å bli veldig forsiktige og svarer ofte «vet ikke».
Balansekunstnerne: De visker ut ting som skaper dårlig stemning, fordi de kjenner sine foreldre godt. «Mamma liker ikke at det serveres speilegg til middag, så da forteller jeg ikke at pappa serverte meg det i går». Disse barna vil for eksempel forsvare en fars nye partner ovenfor mor i det ene øyeblikket, mens de hjemme hos far kan være ganske utrivelige overfor hans nye partner.
Meklerne: Disse prøver å mekle mellom foreldrene og prøver å ta på seg en hjelperolle, på bakgrunn av lojalitet til begge to.
I barneombudets plakat «Barnas ønskeliste ved skilsmisse» er ett av rådene fra barn: Ikke bruk meg som budbringer.
Vil ta vare på den som har det dårligst
Tjersland forteller at det også finnes barn som reagerer med splitt og hersk-metoden, hvor de eksempelvis kan komme til pappa og si at mamma hadde besøk av en ung gutt i går som gikk rundt naken i leiligheten. De forteller ting som setter igang masse bruduljer. Hva som gjør at de reagerer slik er ikke alltid lett å forstå.
LES OGSÅ: Nå ryker parforhold over hele Norge, fire årsaker går igjen
Han forteller at noen barn distanserer seg og sier «snakk med mor om det - ikke bland inn meg», mens det er en liten gruppe blir på parti med den ene. «Han er så dum, hun er så dum, jeg vil bare være hos deg.»
– Noen ganger kan de se ut som barn på denne måten prøver å ta vare på den som har det dårligst. Det er også noe sympatisk ved barn som reagerer på denne måten, de prøver å støtte dem som har det dårligst selv om det kan gå utover dem selv, sier Tjersland.
– Noen barn kan vise andre reaksjoner, for eksempel bli vanskelige på skolen, løpe hjem i friminuttet, bli redd for skyer på himmelen eller få andre tilpasningsvansker. Det er ikke sånn at alle barn får slike reaksjoner, men i noen tilfeller kan det settes i sammenheng med konfliktfylte brudd.
Slike reaksjoner kan også springe ut av barnet selv, uten å ha noe med foreldrekonflikter å gjøre.
– Barn skal også tilpasse seg en ny livssituasjon og noen kan får strev med det. For eksempel kan hun på 15 år, og med delt bosted, komme til far drassende på en stor koffert med tøy, svett og litt misfornøyd. Det kan være et signal om at delt bosted kan være litt slitsom når man er så stor, og at det er vanskelig å si fra om det.