*Nettavisen* Livsstil.

Slik lurer kroppen din deg:  - En forelskelse er en felle fra naturens side

 

FORELSKET: I starten av et forhold, når forelskelsen herjer, får man aldri nok av hverandre. Men hva skjer når man «våkner opp» fra forelskelsen? Foto: Getty Images

Når du blir forelsket (les: tilnærmet sinnssyk) går kroppen gjennom tre faser. Fase én er spesielt gunstig for damer - og for sexlivet.

26.08.19 09:41

Ifølge straffeloven § 20, regnes man som «utilregnelig i gjerningsøyeblikket» hvis man er psykotisk.

Hvis gjerningspersonen var i en psykose, kan vedkommende altså slippe, eller få redusert, straff fordi man ikke anser vedkommende som tilregnelig.

Altså: Gjerningspersonen visste ikke - eller forsto ikke - hva han eller hun gjorde.

Når man er psykotisk, øker dopaminnivået i hjernen. Dopamin skilles ut i hjernens lystsenter og gir oss et rush av glede. Det er en slags belønning og vi får automatisk lyst på mer.

Nervotransmitteren dopamin er hovedingrediensen i en rekke andre tilstander:

Kokainrus. Stress. Trening. Sex.

Og forelskelse.

Faktisk er dopamin den mest sentrale nevrotransmitteren under en forelskelse. Dopaminet mater forelskelsen. Du får aldri nok - verken av den du har forelsket deg i eller følelsen vedkommende gir deg.

Helt til du plutselig «våkner opp», rundt seks måneder etter du falt hodestups.

Plutselig siger dopaminet ut av kroppen, du «ser klart» igjen og synes plutselig at denne andre personen er både irriterende og vanskelig å ha med å gjøre.

Problemet er jo bare at dere på dette tidspunktet har kjøpt leilighet sammen og har planlagt ferietur til sommeren. Det som i forelskelsesrusen virket som en kjempegod plan, har blitt til noe du helst ønsker å komme deg bort fra.

Du kan jo prøve å slippe unna ved å henvise til straffeloven § 20?

«Jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket da jeg traff deg på byen og ble med deg hjem. Nå ønsker jeg å kjøpe meg ut av leilighet og ferietur, fordi dette ble ikke helt som jeg egentlig hadde sett for meg.»

- Du er sinnssyk i et halvt år

Men nå er du altså advart: Kroppen din lurer deg inn i forelskelsen.

Hvorfor? Helt enkelt fordi du skal få lyst til å pare deg med en av det motsatte kjønn og reprodusere deg. Sånn sett er naturen på Erna Solbergs side, med ett felles mål:

Folk må få flere barn.

- Fra naturens side, vil jeg absolutt si at forelskelse er en felle. Du er tilnærmet sinnssyk i et halvt års tid. Man kan ikke kalle forelskede mennesker psykotiske per definisjon, men det er en psykoselignende tilstand.

Det sier Aina Westrheim Ravna, professor ved Institutt for medisinsk biologi i UiT, til Nettavisen.

Ravna har blant annet hjernens belønningssystem som spesialtfelt.

- Du er i alle fall ikke klar i hodet, for å si det sånn, legger hun til og ler.

LES OGSÅ: Disse faktorene øker risikoen for utroskap i et parforhold

Klikk på bildet for å forstørre.  

FORSKER: Aina Westrheim Ravna, professor ved Institutt for medisinsk biologi i UiT. Foto: UiT

Ravna er ikke alene om å sammenligne forelskelse med en psykose.

- Jeg tror aldri vi er nærmere å være psykisk syk - selv om vi er friske - enn når vi er i denne tilstanden, sier samlivsterapeut og psykolog Cathrin Sagen i episode 3 av Kjærlighetspodden.

Den amerikanske psykiateren Elvin Semrad, har uttalt lignende:

- Å være forelsket er den eneste psykosen som er sosialt akseptert.

Tre prosesser

Forelskelse er, helt enkelt forklart, en kjemisk prosess i hjernen. Det er nærmest en naturlig form for rus, og den berusende følelsen kommer av faktiske endringer i hjernen.

Forelskelsesrusen ligner den man får av narkotiske stoffer, og kan uten tvil være avhengighetsskapende. Den delen av hjernen som aktiveres under en forelskelse, er nemlig den samme som den som aktiveres under rus.

Sosialantropolog Helen Fisher har forsket på romantisk kjærlighet og forelskelse i over 30 år.

- Vi vet at den regionen i hjernen som aktiviseres når man forelsker seg, ligger rett ved den regionen som aktiviseres når vi er tørste og sultne. Romantisk kjærlighet handler om overlevelse, det fører DNA-et vårt videre og det holder oss i live, sier Fisher til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

HELEN FISHER skannet hjernene til nyforelskede mennesker. Foto: Christian Frei

Ifølge Ravna, er «naturens felle» delt inn i tre faser:

1. Testostoron

- Helt i begynnelsen, altså når en mann initierer kontakt med en han er tiltrukket av, øker testostoron-nivået i kroppen hans, forteller Ravna.

Men så snart tiltrekningen blir gjengjeldt, og paret er i ferd med å forelske seg i hverandre, skjer det noe nesten magisk:

Hans testostoron-nivå synker og hennes øker. De møtes altså litt på midten.

En manns tenningsmønster er styrt av hans høye testostoron-nivå, som gjør at de kan bli raskt tent hvis de ser noe eller noen de liker eller visualiserer noe som tenner dem. En kvinnes tenningsmønster, derimot, er mer flyktig og avhenger i større grad av en stemning som gir god følelse av nærhet og trygghet.

LES MER: Sexolog med oppfordring til frustrerte menn: Slik vekker du kvinnens sexlyst

Det er derfor klart fordelaktig om de møtes litt på midten, sånn rent testostoron-messig.

- Kan det være derfor nyforelskede har så mye sex, fordi testostoron-nivået er jevnere og man derfor har lettere for å tenne hverandre?

- Det er en sannsynlig forklaring, bekrefter Ravna, og legger til:

- Det er i tillegg en fordel for oss damer at hans testostoron-nivå synker, fordi han blir mindre interessert i andre damer.

2. Dopamin

Det er på mange måter dopaminet som mater forelskelsen. Det høye dopaminnivået i kroppen gjør at vi kjenner oss uovervinnelige - stadig på jakt etter mer og aldri mette på den vi er forelsket i.

- Det varierer hvor lenge dopaminforelskelsen varer, men i gjennomsnitt kan vi si cirka et halvt år, sier Ravna.

3. Oxytocin

Hvis forelskelsen utelukkende ble styrt av dopamin, ville vi nok hatt problemer med å holde oss til én person. Så snart ting ble kjedelig, ville dopaminet styrt oss i retning av en ny belønning - altså en ny person og en ny forelskelse.

Men takket være oxytocinet, som også omtales som kjærlighetshormonet, etter hvert tar litt over for dopaminet, ønsker vi oss tilbake til kjæresten vår kveld etter kveld.

LES OGSÅ: Psykolog: «Sex: Just do it - eller bli skilt»

Oxytocin utløses ved kos og nærhet, og gjør at vi opplever nærhet og tilknytning til denne personen som vi har forelsket oss i.

- Det er oxytocin som gjør at vi har lyst til å binde oss til en person. Oxytocinet slår inn tidlig i forelskelsen, men blir først dominerende etter det verste dopaminrushet legger seg, forklarere Ravna.

Hvorfor blir noen mer forelsket enn andre?

Heldigvis ender ikke alle forelskelser i brudd. Noen ganger har kroppen lurt oss inn i noe veldig fint, som potensielt kan vare livet ut.

- Men alle opplever at forelskelsesbrillene etter hvert ryker. Enkelte tenker da at kjæresten har blitt en idiot, men det er nok ikke sånn det er. Vedkommende var en idiot hele tiden, du så det bare ikke, sier Ravna og ler.

Ikke alle forelskelser er like sterke. Noen utvikler seg sakte og vokser med årene, mens andre tar deg med storm.

- Dess høyere dopamin-nivået er, dess sterkere er forelskelsen. Blir man «truffet av» en slik forelskelse, kan man nok ikke styre det så mye, mener Ravna, og legger til:

- Å bli forelska, er ikke alltid et valg. Noen ganger er det en sjanse man tar litt ufrivillig.

- Men hvorfor er det noen som faller oftere og hardere enn andre?

- Det er det nok mange grunner til. Rent genetisk har noen av oss et dopaminsystem som er mer påvirkelig og lettantennelig. Kosthold og helse kan også påvirke oss.

I tillegg må vi ikke glemme det psykologiske. For som psykolog Frode Thuen sier:

Man kan se på forelskelsen litt som en sklie. Hvis du står på toppen av sklia og ser nedover, men kjenner at «dette vil jeg ikke hoppe ut i», så kan du gå av sklia.

Men hvis du sklir litt nedover, blir det vanskelig å hoppe av.

PS: Er du en av de som tok sjansen men tapte? Da bør du lese psykologenes tips til hvordan du kommer over kjærlighetssorgen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag