I Nettavisens artikkelserie om samlivsbrudd belyser vi ulike aspekter av det å skulle skilles når man har barn. Del 1: Hvordan skape dialog når bruddet er et faktum.
Les også del 2 om bruddsamtalen med barna og del 3 om tiden etter bruddet.
– Under et samlivsbrudd føler gjerne én eller begge parter seg sint, lei seg eller bedratt, og det er ikke alltid at man er mottakelige for råd utenfra, sier Odd Arne Tjersland.
Tjersland har en lang karriere innenfor samlivsbrudd. Han er utdannet psykolog og er professor emeriti i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo.
Basert på sin erfaring, peker Tjersland på noen helt tydelige faktorer som sørger for et godt foreldresamarbeid - selv etter et tungt samlivsbrudd.
LES OGSÅ: Unngå å si dette når du forteller barna om bruddet (Nettavisen pluss)
Ta deg tid
Når bruddet er et faktum er det ikke uvanlig med høy temperatur, spesielt hvis en av partene allerede har truffet en ny. Da er det ikke uvanlig at såre følelser eller krangel oppstår, og mange føler seg opprørt, forbannet, bedratt og alene.
De fleste ønsker derfor at meklingen blir en kjapp prosess, men psykologen oppfordrer heller til det motsatte: Ro ned og ta beslutninger basert både på hva som er det beste for barna og hva som er rimelig levelig for foreldrene. I iveren etter å få til det idelle, kan man nemlig ende opp med løsninger der alle må strekke seg for langt.
– Selv om det er smertefullt, er det beste man kan gjøre å ta seg god tid og ikke ta beslutninger som er basert på de vonde følelsene man sitter med.
– Det å klare å komme i dialog med partneren din vil bety fryktelig mye i fortsettelsen, for dere må fortsette å være foreldre uansett. Prøv å holde styring på egne følelser og hold hodet kaldt, råder Tjersland.
LES OGSÅ: Disse reaksjonene kan barn få etter et brudd
Slik kan dere få en god dialog
Tjersland forteller at mange ofte har et ønske om å skape både følelsesmessig og geografisk avstand til en tidligere partner.
– Det kan kjennes naturlig i en slik situasjon å skape ekstra avstand til noe som tidligere har vært veldig nært.
Det kan være på grunn av såre følelser eller av praktiske hensyn, som et ønske om å flytte nærmere besteforeldre eller annen familie. Da kan ønsket om en fredfull og god dialog kjennes usedvanlig krevende.
Er man i konflikt, så er det lett å havne i såkalte «pingpong-diskusjoner», hvor det er om å gjøre å få inn sin «smash» først og feie den andre av banen. Det finnes likevel måter å få til en god dialog på, og Tjersland mener det er visse verktøy man kan ta med seg inn i samtalen.
– Først er det lurt å sortere hvilke tema dere trenger å snakke om, ikke gå direkte på avtale-tematikk, men også åpne for å snakke om eventuelle drivere for konflikten. Ofte kan det være bekymringer eller krenkelser. Klarer man å få til samtaler om dette, kan det være lettere å kommunisere om avtalene etterpå, påpeker han.
– I slike dialoger kan det hjelpe å organisere samtalen slik at den ene får rom til å snakke, mens den andre lytter - og så motsatt vei. Bruk tid på dette. Vær beskrivende fremfor karakteriserende når du snakker, og snakk jeg-språk fremfor du-språk.
– Når du er opprørt havner du fort inn i tankelesning. Prøv å unngå det, for da kan den andre gå i forsvar og da løper det avgårde i feil retning.
Med en partner man kjenner godt, kan man nesten vite hva den andre tenker å si allerede før de har sagt noe. Det fører ofte til hastige avbrytelser. Da blir det en hakkete samtale med mye angrep og forsvar. Et tilleggsråd kan være å forsøke å tenke på det som skjer her og nå og ikke være for mye i historien sin.
– I den situasjonen går det an å reise temaet «hva er det vi har vært gode på?». I den rådende situasjonen er det spontane og intuitive svaret «ingenting». Det kan kjennes kunstig å snakke om det, for man er i en situasjon der man helst vil lage avstand. Men klarer man å snakke om det man har vært gode på kan sjansene øke for å få til en bedre dialog og finne gode løsninger.
LES OGSÅ: «Mikro-utroskap» er vanligere enn du tror - og kan være bra for forholdet ditt
Involver en tredjepart
Rådet om å la følelsene stå utenfor selve prosessen, er mye lettere sagt enn gjort. Føles det umulig å snakke rolig med eks-partneren din, så anbefaler Tjersland å involvere en tredjepart.
– Er det for opprørende å snakke sammen begge to, så kan dere involvere en tredjepart, en som kan opptre som en nøytral tredjepart og bidra til å styre dialogen. Det er glimrende tjenester for dette ved familievernkontoret, sier Tjersland, og fortsetter:
– Når foreldrene er svært opprørte er jeg opptatt av å unngå avtalesnakk i første omgang. Da forsøker jeg heller å skape rom for en samtale om de underliggende tema som ser ut til å fremme konflikten. Det å bli hørt om det som har vært vondt og vanskelig og å få sagt dette i nærvær av den andre kan i seg selv ha en effekt på konflikter.
Noen velger heller å benytte seg av private terapeuter eller felles venner som tredjepart, men sistnevnte kan oppleves problematisk fordi man involverer noen kjente i prosessen.
Familievernet tilbyr mange ulike typer kurs for foreldre som strever, over hele landet.
Blant tilbudet finnes minikurs for foreldre med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd som skal gi innsikt i hva foreldrenes konflikter gjør med barn og hva man selv kan gjøre for å dempe konflikter. Det finnes også foreldrekurs om samarbeid med ekspartner.
– Formålet med dette kurset er at barna skal få oppleve at foreldrene klarer å samarbeide og kommunisere etter bruddet, slik at barnas hverdag blir mest mulig forutsigbar og trygg. Det finnes også samtalegrupper, blant annet for barn som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd, opplyser avdelingsdirektør for barn og familie i Bufetat, region øst, Lena Holm Berndtsson.
LES OGSÅ: Familieterapeut: – Kvinner er flinkere til å takle samlivsbrudd enn menn
Slik reagerer barn på mangel på samværsordning
Om man ikke sørger for en god dialog, som igjen fører til en solid ordning, forblir gjerne stemningen dårlig mellom mor og far.
I slike tilfeller er det ofte barna som blir skadelidende.
I 2007 ledet Tjersland «Form-prosjektet». Her studerte man samtalene som 154 par hadde gjennom mekling på familievernkontoret, og fulgte de opp 18 måneder senere.
– Vi så at flere av barna til de som ikke kom til enighet om en avtale, ble hjelpesøkende i andre deler av helseapparatet senere. Foreldrene søkte hjelp både hos BUP og PPT-tjenesten fordi de slet med tilpasningsvansker.
LES OGSÅ: Slik sikrer du deg økonomisk ved samlivsbrudd
Ikke endre for mye
Når man finner frem til ordninger for barn etter brudd blir det gjerne en diskusjon om hvordan hverdagen skal se ut, hva som skal prioriteres av fritidsaktiviteter og hvilke rutiner som skal endres på.
Tjersland mener det beste for alle parter er å lage en myk overgang for barna.
– Tenk over hvordan dere har vært innrettet som familie så langt og hva barna er vant med hos mamma og pappa fra før. Ikke skap så vanvittig store forskjeller i forhold til hvordan livet har vært tidligere. Sett gjerne starten der, så kan dere heller utvikle samværsordningen etter hvert. Har man hatt en god dialog er det lettere å få til nettopp dette, for da styres det ikke av følelser, sier han og legger til:
– Man må ikke finne den endelige løsningen med én gang, med tiden vil også dette normalisere seg og da er tiden også moden for å kunne endre og utvikle omgivelsene, forteller Tjersland.
Psykologer avliver fire myter om forelskelse
