– Enkelte menn lar seg provosere av Kvinnedagen. De forventer at vi ikke bare skal kjempe for våre rettigheter, men også deres. Men det er ingen brannfakkel å kjempe for menns rettigheter i Norge i dag.

Sofie Frøysaa (30) er feminist, samfunnsdebattant og komiker. Og lærer. Foredragsholder. Et engasjert menneske, med andre ord.

– Har ikke norske menn også sine utfordringer?

– Helt klart, spesielt når det kommer til helse. Men kan vi ikke stå sammen? Når vi setter kjønnene opp mot hverandre, blir det en kamp alle taper, sier Frøysaa, og legger til:

– Veldig mange menn føler seg forbigått. Men da synes jeg samboeren min sa noe veldig fint: «Okei, så bli med å gå, da».

– Har ikke reell likestilling i Norge

Det er 105 år siden kvinnedagen ble markert for aller første gang i Norge. Da arrangerte Arbeiderpartiets kvinneforbund et folkemøte for fred.

Det skulle imidlertid ta nærmere seksti år før Kvinnedagens markering begynte å ligne på den vi ser i dag. Etter andre verdenskrig var det stort sett bare Norsk Kvinneforbund som markerte dagen, men etter at Kvinnefronten arrangerte en større demonstrasjon i Oslo i 1972, meldte flere seg på.

LES OGSÅ: Derfor feirer vi Kvinnedagen 8. mars

Feministbølgen slo for alvor inn over landet utover 70-tallet. «Nei til alle former for kvinneundertrykking» var parolen alle stilte seg bak, men kampsakene var mange i løpet av «Kvinnetiåret» 1976-1985. Norske kvinner gikk i tog for rettigheter og muligheter de fleste tar for gitt i dag:

Selvbestemt abort. Likelønn. Flere barnehager. Gratis prevensjonsveiledning. Like muligheter for utdanning og arbeid.

Etter hvert som kampene førte frem, avtok også noe av oppmerksomheten rundt Kvinnedagen. På 90- og 2000-tallet bleknet engasjementet, men det omstridte forslaget om fastleger reservasjonsrett i abortsaken i 2014 fikk tusenvis av norske kvinner ut i 8. mars-tog igjen.

Kvinnene vant kampen mot reservasjonsretten, men tapte kampen mot innstrammingen i abortloven i 2019 – den første endringen som har blitt gjennomført i norsk abortlov på 40 år.

– Det er rart å mene at vi ikke trenger Kvinnedagen når vi ikke har reell likestilling i Norge, sier Frøysa.

Hun lister opp flere eksempler:

Ifølge politiets kriminalstatistikk over seksuallovbrudd i 2018, var 80 prosent av de fornærmede kvinner. En fjerdedel av den norske drapsstatistikken er partner- eller eks-partnerdrap, og samtlige ofre er kvinner.

I tillegg viste en NOVA-rapport i 2015 at jenter er betydelig mer utsatt for seksuelle overgrep og vold i oppveksten. 29 prosent av jentene hadde opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten, mot syv prosent av guttene.

– Må fortsatt forsvare våre rettigheter

Kvinnedagen anses i tillegg å være en dag som skal minne oss på fortiden, og hylle de som kjempet frem de rettighetene mange tar for gitt i dag.

Når regjeringen strammer inn abortloven, er det nødvendig å reagere, mener Frøysaa.

Årets hovedparole er derfor «Abort er kvinners valg – Fjern nemndene».

– Selv om våre formødre har kjempet gjennom abortloven, så må vi fortsatt forsvare den. Det er et tydelig tegn på at vi ikke skal ta noen kamper for gitt.

Endringen i abortloven er ikke det eneste eksempelet på at vi tilsynelatende går tilbake i tid. Ser vi på statistikken, er det flere tall som gir kvinnebevegelsen liten grunn til å hvile på laurbærene.

En nylig publisert FN-rapport, hvor data fra 75 ulike land har blitt analysert, viser følgende:

  • Ni av ti spurte har fordommer mot kvinner.
  • Nesten halvparten av de spurte synes menn egner seg bedre som politiske ledere.
  • Nesten 40 prosent mener menn er bedre ledere/sjefer i arbeidslivet.
  • Nesten en tredjedel av både menn og kvinner synes det er greit at en mann slår kona si.

– Vi vet alle at vi lever i en mannsdominert verden, men denne rapporten setter tall bak antakelsene. Jeg anser tallene som sjokkerende, sier Pedro Conceição, leder av FNs utviklingsprogram Human Development, til The Guardian.

– Veldig navlebeskuende

Et annet argument for å markere dagen, er å vise solidaritet med kvinner og jenter i andre land, som på langt nær har kommet like langt som vi har i Norge.

– Når folk sier vi ikke trenger likestillingsaktivisme i Norge så synes jeg først og fremst at det er veldig navlebeskuende. Dette er en global bevegelse, sier Frøysaa.

LES OGSÅ: 8. mars er ikke lenger en dag for kvinner flest

Selv har hun nylig vært i Kongo og undervist unge jenter om menstruasjon.

– De har ingen sanitære muligheter, og kvinnehelse generelt er fullstendig neglisjert i mange u-land. Så ja, i Norge har vi har overskudd til å snakke om restylane, mens jentene i Kongo har ikke bind. Da må du gjerne stå der og si at «vi trenger ikke Kvinnedagen fordi vi har kommet så langt», men det gjelder ikke alle, sier Frøysaa.

Frøysaa oppfordrer menn som lar seg provosere over at Kvinnedagen får så mye oppmerksomhet, til å snu tankegangen.

– Vi bør stå sammen i stedet for å kjempe mot hverandre, sier hun.

Samtidig var det kvinneorganisasjonene som tok initiativ til kvinnekampen, og som kjempet frem viktige rettigheter. På samme måte må vi kunne forvente at menn tar initiativ til sine kamper, mener Frøysaa.

– Men det er ikke den typiske heterofile hverdagsmannen som kjemper for menns rettigheter i Norge. Disse mennene klarer seg såpass bra at de ikke engasjerer seg. Det er menn som har slitt med å passe inn i den typiske mannsrollen som kjemper.

I anledning Mannsdagen 19. november, argumenterte psykiater Dag Furuholmen i Mannsforum, for at den internasjonale mannsdagen ikke får den oppmerksomheten den fortjener.

Samtidig vedgikk Furuholmen at menn er dårlig på å engasjere seg i kampsaker som ikke angår dem selv direkte.

– Menn er dessverre jævlig dårlige på å vise solidaritet med andre menn. De fleste menn klarer seg jo veldig bra, de gifter seg og får unger og god jobb. Men de som er ressurssvake og har det dårlig, de har veldig få som støtter dem. De ramler utenfor, og ingen bryr seg, sa Furuholmen, og fortsatte:

– Men samtidig så har MannsForum stått utenfor Stortinget og demonstrert én gang i måneden i tolv år, uten å få en dritt av oppmerksomhet av presse, media eller radio. Det er taust. Så ja, damer har satt sakene deres på agendaen, men de har fått lov til det også. De har fått plass.

– Unge er redde feminist-stempelet

Frøysaa er ikke nødvendigvis enig i at kvinner bare har «fått plass».

Det krever nemlig litt å samle tusenvis av mennesker til demonstrasjon på Kvinnedagen, og engasjementet kommer ikke av seg selv.

Men feministbevegelsen har møtt motstand de siste årene, ikke bare fra menn som mener at «nå får det være nok», men også fra yngre kvinner som kvier seg for å stemple seg som «feminist».

I 2018 ga Frøysaa ut boka «Jenteloven» sammen med skuespiller Ulrikke Falch. Boka var en «feministhåndbok», en bok de skulle ønske de selv hadde hatt som ungdommer.

Feministbevegelsen sliter nemlig litt med å få unge jenter med på laget. Frøysaa jobber som foredragsholder og hører ofte fra ungdomsskoleelever at de ikke vil kalle seg «feminist».

– For unge kan det virke som det finnes en slags liste over krav til hva du må være for å kalle deg feminist.

– Mange ungdomsskoleelever tror det handler om å hate menn, så da må jeg forklare at feminisme er det motsatte. Hater du menn, er du ikke feminist. Feminister tror på likestilling, og da kan man ikke favorisere et kjønn, sier Frøysaa.

Selv tror hun at de aller fleste er feminister i ordets rette betydning, enten de vil kalle seg det eller ikke.

– Flere er redde for begrepet fordi det er feminint ladet. Men hele språket vårt er maskulint. Det er ingen som sier «jeg er norsk, men ikke nordmann», for eksempel.

LES OGSÅ: Ingen eier feminismen

Når hun forklarer ungdomsskoleelevene hva som faktisk ligger i «feminist»-begrepet, er det mange som blir overrasket.

– For mange unge kan likestillingskampen virke fjern. Men det er mange tema vi trenger å snakke om fra relativt ung alder. Grensesetting, samtykke, seksuell legning og identitet, alt dette bør vi begynne å snakke om tidlig, sier Frøysaa.

I årets 8. mars-tog, er #metoo i skolegården en av parolene: «Jeg går på skole, ikke kall meg hore – Stopp sexismen i skolegården!»

– Metoo skjer i klasserommet og skolegården også, ikke bare på arbeidsplasser. Vi må forebygge disse holdningene, og da må vi begynne tidlig.

«Ring meg når du er kåt»

Alle som har deltatt i en het samfunnsdebatt, vet at innboksen fort renner full – av ros, motstand og, dessverre; hetsende kommentarer.

Ifølge rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen» så mottar menn og kvinner ubehagelige og nedsettende kommentarer på sosiale medier i cirka like stor grad.

LES OGSÅ: Slår ring om Klepp-ordføreren: - Lettere å true en kvinne

Forskjellen ligger i hvilken type kommentarer man mottar.

For mens menn ofte blir kritisert for innholdet i argumentasjonen og politisk ståsted, får kvinner i større grad kommentarer som går på kjønn og utseende.

Frøysaa mottar ofte slike kommentarer. Som regel lar hun dem passere, men noen deler hun på Instagram-kontoen sin:

«Før i tida brente vi sånne som dæ, men du har nice titts så du kan i alle fall brukes til no».

«Du er så jævlig frekk hele tiden. Har du mensen eller?»

«Du har helt sjukt digge tits, kan du please sende et puppebilde? Lover å ikke vise det til noen.»

«Ring meg når du er kåt og vil suge kuk.»

Årsaken til at hun innimellom deler kommentarene, er rett og slett for å vise de frem til de som ikke tror henne.

– Jeg blir noen ganger møtt med at «det kan jo ikke være så ille», og selv etter jeg deler disse kommentarene så sliter de med å tro på at dette skjer, sier Frøysaa.

Men hun er langt fra den eneste som forteller at innboksen raskt fylles opp av meldinger som går på utseende, kjønn og sex så snart man ytrer seg i den offentlige debatten.

– Det er en hersketeknikk, hvor målet er å avskrive vedkommende som debattant. For meg blir det bare støy.

– Så du lar det bare prelle av?

– Jeg prøver, men noen ganger er det ubehagelig. Mest fordi jeg blir redd for hvordan avsenderne oppfører seg overfor andre.

– Når gutt 16 skriver slike ting til meg, så blir jeg bekymret for hvordan han behandler jenter rundt seg. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å være så kunnskapsløs i dagens samfunn.

Fordommer eksisterer – og vokser

Den nylig publiserte FN-rapporten avslører at kvinner stadig møter fordommer i samfunnet, og at mønsteret repeteres igjen og igjen.

Pedro Conceição i FNs utviklingsprogram er spesielt bekymret over at vi ser ut til å gå i feil retning.

– I noen land reduseres fordommene, men i andre land ser vi at vi går tilbake i tid. Hvis vi ser på totalen av informasjon vi har tilgjengelig, ser vi faktisk at vi i gjennomsnitt går tilbake – at fordommene ikke forsvinner, men kommer tilbake, sier Conceição til The Guardian.

Frøysaa snakker gjerne om fordommene hun, og mange andre damer, opplever i Norge i dag.

– Kvinner skal fortsatt være ufarlige. De skal være søte og empatiske. Så har du de som tør å si fra, og hva får de høre? At de «er tøffe», sier Frøysaa oppgitt, og fortsetter:

– Vi sier jo aldri det om menn. Det er ingen som sier «så kult at han tør å ta plass»!

Selv skulle hun ønske at de typisk feminine egenskapene, som å være empatisk og omsorgsfull, ble høyere verdsatt i samfunnet, spesielt i arbeidslivet.

– Vi snakker stadig om at det å være kvinne er noe svakt, men jeg er veldig stolt av å være kvinne. Jeg er lei av at vi ikke kan hylle de feminine egenskapene mer.

8. mars skal hun gå under hovedparolen.

– Målet med Kvinnedagen bør jo være at vi ikke trenger den mer, men der er vi ikke i dag, avslutter Frøysaa.