RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Solsnudagen er her: - Nå blir alt bedre

I dag er det vintersolverv, eller solsnudagen som mange kaller den, som er årets korteste dag. Nå går vi omsider mot lysere tider.
I dag er det vintersolverv, eller solsnudagen som mange kaller den, som er årets korteste dag. Nå går vi omsider mot lysere tider. Foto: Erik Hagesæter (Bergensavisen)
Dagen i dag er årets korteste. Med soloppgang klokken 09.44 og solnedgang klokken 15.29, er det bare 4 timer og 45 minutter med dagslys, men nå blir det endelig lysere.

Bergensere kan trøste seg med at det kunne ha vært verre. Til sammenligning er det flere byer i Nord-Norge som i lang tid ikke har sett solen i det hele tatt. Sist gang det var dagslys i Tromsø var 26. november. Først 15. januar får de oppleve dagslys igjen, og da bare i 57 minutter. 15. januar i Bergen vil derimot gi 6 timer og 38 minutter med dagslys.

UiB professor Jan Petter Hansen forklarer:

- I dag er den korteste dagen på den nordlige halvkule, men den lengste i syd. Grunnen til forskjell på lengden på dagen er at jorden snurrer rundt en akse, som ikke er vinkelrett på det planet der jorden går rundt solen, sier professoren og presiserer:

- Men ingenting snur. Jorden snurrer på samme måte hele tiden, og det gjør solen også. Det er bare vinkelen som endres, slik at vi fremover får mer sollys rettet mot oss her på den nordlige halvkule. Når det er sommer hos oss, heller vi mot solen – og motsatt om vinteren. Hadde ikke det skjedd, så hadde vi ikke hatt ulike årstider.

Mørket skaper bekymringer

Mange drømmer seg nok tilbake til sommeren, med lange, lyse dager. Årets lengste dag i 2017 var 21. juni, nemlig sommersolverv. Da stod solen opp klokken 04.09 og gikk ned klokken 23.11, hvilket ga oss hele 19 timer og 2 minutter med dagslys.

Psykolog Trond Haukedal forteller om hvordan mørket påvirker mennesket.

Psykolog Trond Haukedal mener redusert antall timer med dagslys påvirker oss:

- Mennesket er generelt veldig ytre stimulert, og lys er en av de viktigste kildene. Et mennesket tenker ca. 60 000 tanker i døgnet, og hos gjennomsnittsmennesket er 85 prosent av disse bekymringer. Dermed påvirker mørket en del, sier han og legger til:

- Norge er verdens rikeste og vakreste land, men vi er ikke så veldig flinke på det emosjonelle og mentale. Vi bruker for lite tid og energi på å finne ut hvem man selv er og relasjonen til seg selv. Dermed har man det gjerne ikke så bra med seg selv, og mangler en indre styrke. Derfor påvirkes man mer av det ytre. Eksempelvis mørket, som for noen kan føre til en liten høst/vinter-depresjon.

Legg bort mobilen

Psykologens beste tips mot høstmerket, er kvalitetstid:

- Vi må jobbe med relasjonen til oss selv, og vår relasjon til de rundt oss. Vi har blitt for ytre relatert; for opptatt av det ytre og digitale. Vi bør bruke mer tid på følelsene våre, og vi må snakke mer med hverandre og ha den gode samtalen, insisterer Haukedal og legger begeistret til:

- Julen gir oss en ypperlig mulighet til det! Ved å styrke relasjonskvaliteten til de rundt oss, får man trygghet og en økende fellesskapsfølelse. Det er styrkende for selvbildet, og hemmende for mulig depresjon, sier han og har en klar melding:

- Legg vekk mobiltelefonen og snakk sammen, eller spill ludo! Det er bra for den psykiske helsen.

Bergensere er høysensitive

- Vinteren er for de fleste en mer passiv tid, hvor kulden og mørket hemmer aktivitet. Passitivitet er roten til alt ondt. Man må veksle mellom aktivitet og hvile, og finne balansen, sier psykologen.

Derimot blir det lettere å innta en mer positiv og aktiv innstilling i takt med at dagene blir lenger:

- Dagslys har generelt en psykologisk stimulerende virkning: som påvirker følelsene og tankene våre positivt. Med en gang solen kommer frem og temperaturen går opp, spretter vi frem som «kuen på beitet», sier bergenseren lattermildt og understreker:

- Vi bergensere har et stort behov for fellesskap og opplevelser, og det muliggjør lyset og varmen ved at vi blir mer positive og aktive.

Psykologen har et eget begrep for folk mellom de syv fjell:

- Bergensere er det høysensitive folkeslaget. Alt med oss blir 3–5 ganger gøyere, vi reagerer sterkere på godt og vondt. Vi blir glade og begeistret fort, men også enda mer negativ hvis noe skjer.

Hvorfor bergensere er slik, mener Haukedal har en historisk årsak:

- Det er nok grunnet lynnet: bergensere vokste opp ved havet og fjorden, og Bergen ble tidlig en handelsby. Dermed fikk bergensere masse impulser, mens resten av landet «lå i ly». De ble den mer tenkende, filosofiske og rolige typen, mens den typiske bergenseren er mer utadrettet, impulsiv og sosial.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere