- Mange innvandrerfamilier melder om at de blir snakket til som barn ved offentlige kontorer og institusjoner i Norge, sier sosionom og nestleder i Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR), Leoul Mekonen til Nettavisen.
I sitt arbeid ved senteret snakker han ofte med ulike etniske minoriteter gjennom sine dialogseminar. Arbeidet hans favner tema som blant annet barneoppdragelse, likestilling, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
- Informasjon bør tilpasses
Han mener behovet for kompetanse i interkulturelt arbeid er viktig og fremhever at kommunikasjonsproblemer oppleves som et stort problem både i helse- og sosialsektoren.
- Mange får kanskje bare et papir med informasjon om hva de skal gjøre og hva de må forholde seg til. Ofte er informasjonen skrevet av fagpersoner der det henvises til paragrafer og konvensjoner. Informasjonen i seg selv er kanskje faglig korrekt, men når den ikke tilpasses skal det ofte mye til for at den når fram , sier Mekonen.
Multikulturelt Initiativ - og Ressursnettverk
MIR prøver å skape dialog og engasjement og mange av våre prosjekter er knyttet til det å bli kjent med det norske samfunnet. Det drives aktivt med informasjonsarbeid og tiltak der målet er å bidra til holdningsendringer og bevisstgjøring blant ungdom og voksne. MIRs pågående prosjekt “Et liv uten frykt og tvang” tar opp temaer som kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Andre større prosjekter omhandler spillavhengighet.
Sosionomen, som også har en mastergrad i helsefremmende arbeid, har lenge jobbet med barn, ungdom og familier med minoritetsbakgrunn i Norge. Han holder også kurs for ulike yrkesgrupper om helse– og sosialt arbeid med etniske minoriteter.
Han forteller at mange av de familiene han møter og snakker med, savner dialog i sine møter med offentlig instanser.
- Mange føler at de blir møtt med en ovenfra og ned-holdning om at de bare må forstå. De hører på en monolog fra offentlig ansatte før de får med seg informasjonspapirer når de går.
- Dialog er et sterkt virkemiddel
Ofte holder han foredrag om viktigheten av kulturkompetanse og det å møte minoriteter med dialog istedenfor kun informasjon.
- Dialog er et ekstremt viktig virkemiddel når noe skal læres og forstås. Jeg møter mange innvandrere som melder om at de får det de tolker som «uforståelig informasjon» tredd ned over hodet ved offentlige kontorer. Med en forventning om at det skal følges blindt.
Han mener mye informasjon er viktig, men alt for ofte er informasjon overvurdert.
- For det første er det ikke sikkert informasjonen er blitt forstått. Informasjon fordrer jo at den blir mottatt, tolket og forstått. Har de som gir informasjonen sjekket dette? Dersom informasjon gis uten mulighet for verken avklaring, rom for å stille spørsmål eller gjennom dialog, kan det ofte være fullstendig bortkastet.
Gaarder Rehman vil avskaffe ære: - Handler om å være født fri, for faen
Han forteller også at informasjonen i seg selv ofte ikke fungerer, selv om man kan lese ordene på papiret.
- Ville du fulgt en ny oppdragermetode blindt?
Han trekker fram et illustrerende eksempel fra familievernkontoret.
- Et problem i noen innvandrerfamilier kan være oppdragervold. Kanskje vet ikke familien at det ikke er lovlig i Norge. Noe de selvsagt må få lære om. Men i hele sitt liv har de til nå lært at den oppdragerformen de har praktisert er riktig og viktig. Fra familien sin og gjennom kulturen i hjemlandet. Så kommer de til et nytt land og får beskjed om at de ikke må oppdra barn på denne måten. Og det ligger en forventning om at dette skal følges.
Han legger til:
- Ville du fulgt en ny oppdragermetode blindt dersom du flyttet til et nytt land?
- Hva bør gjøres?
- Det å forstå minoriteter fra et minoritetsperspektiv er viktig. Å ha kultursensitivitet og tilpasse informasjon. Informasjonen må ikke bare flyte en vei, mener han.
- Dialog er viktig for myndiggjøring av flyktninger. Det nytter for eksempel sjelden å henvise til barnekonvensjoner hvis familien aldri har hørt om det før. Informasjon må tilpasses de det gjelder og her er det viktig at informasjonen er utviklet i samarbeid med målgruppen. Informasjon kan skrives på så mange måter.
Den må også skrives på en slik måte at det ikke bare er mennesker med høyskoleutdannelse som forstår den, mener han. Og aller viktigst er dialog.
- På den måten slipper man misforståelser.
Still disse spørsmålene: «Hva vet du om oss?»
- Hvilke andre utfordringer kan oppstå?
- Mange kan være skeptiske til for eksempel et Familievernkontor fordi de ikke vet hva det er. Viktig for den som snakker med familien da er å spørre: «Hva vet du om oss?» eller «Vet du hvorfor dere er her?» Mange innvandrere kommer for eksempel fra autoritære stater hvor man ikke har samme tillit til myndighetene som det vi har i Norge. Så at man ikke stoler blindt på informasjon ved offentlige kontorer er ikke så rart egentlig.
- Fins det annen informasjon som ikke fungerer?
- Jeg har sett så mange handlingsplaner som handler om å gi informasjon til etniske minoriteter. Informasjonen oversettes til alle mulige språk, men problemet er at den ofte ikke er skrevet i samarbeid med målgruppen. Heller direkte oversatt av eksperter og fagpersoner, på et språk som ikke alltid er så enkelt å forstå. Hadde man gitt informasjon på en annen måte, hadde også effekten vært en annen.
- Vi har alle ulike ressurser
Mange av innvandrerne han snakker med melder om at de føler at systemet i Norge er tilpasset de ressurssterke og kunnskapsrike.
- I Norge råder det et stort selvstendighetsprinsipp, som oppleves vanskelig for mange. Ofte blir de møtt med: «Her er informasjon. Nå er det opp til deg». Vi har alle ulike ressurser og vi må huske på at det er lettere å oppnå noe om man er ressurssterk.
Noen sliter kanskje med at de lever i fortiden, og er mer opptatt av hva de har tapt og hvem de var tidligere. Kanskje føler de seg i tillegg uønsket og ubrukelige. At deres kunnskap og erfaring er ubrukelig.
LES OGSÅ: Twitter-jenta fra Aleppo (7): «Jeg trodde verden var som Aleppo og at bombing var normalt»
- Hvis du bare ser bakover vil du krasje
- Hva kan flyktninger selv gjøre for god integrering?
- Jeg snakker gjerne om min egen erfaring som asylsøker når vi har dialogkvelder. Om at jeg syns integreringsprosessen var vanskelig. Jeg prøver å gi håp om at mye er mulig selv om det føles vanskelig akkurat nå. Alle har vi våre utfordringer, alle sliter vi på en eller annen måte. Men selv om du har opplevd lidelse, så er det allikevel mye som er mulig.
Mekonen forteller at mange som kanskje føler seg ubrukelige i det norske samfunnet, får nytt håp når de hører om andre som har fått til mye på tross av en vanskelig fortid og hindringer i veien i et nytt land.
- Mange får en aha-opplevelse og mange finner trøst og inspirasjon i at de ikke er alene om følelsene sine. Jeg pleier å si at det viktigste er å se framover. Det er som om du skulle kjøre bil, hvis du kun ser bakover vil du krasje.
- Hvordan kan man klare å se framover?
- Det er viktig å tenke kreativt, å finne motivasjonen til å begynne på nytt selv om det fins hindringer. Og selvsagt prøve å beholde motivasjonen for framtiden.
Norge hadde størst asylsøker-nedgang i Europa i fjor
SE VIDEO: