RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SPESIALIST: Thore Langfeldt viser til egne tall ved Institutt for klinisk psykologi, som han mener viser en sammenheng mellom virkestoffet i ADHD-medisin og seksuelle overgrep begått av barn eller unge, mot barn.
SPESIALIST: Thore Langfeldt viser til egne tall ved Institutt for klinisk psykologi, som han mener viser en sammenheng mellom virkestoffet i ADHD-medisin og seksuelle overgrep begått av barn eller unge, mot barn. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen/Istock Photos)

Spesialist Thore Langfeldt:  - At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om

Sist oppdatert:
Slår alarm om oppsiktsvekkende tall. Nå etterlyses mer forskning på bivirkningene av ADHD-medisin.

Thore Langfeldt behandler barn og unge som har vært seksuelt pågående eller som har begått seksuelle overgrep mot mindre barn.

- Det går mot katastrofe dersom enda flere barn og unge blir diagnostisert med ADHD framover, sier spesialist i klinisk psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, til Nettavisen.

Han jobber ved Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo (IKST), og sikter til sine egne tall fra instituttet, som viser en sammenheng mellom ADHD-medisiner og seksuelt pågåenhet eller seksuelle overgrep mot barn, begått av barn eller ungdommer.

- Gutten ble helt forandret

I 2016 skrev Thore Langfeldt om sine funn i Tidsskrift for norsk psykologforening, og snart skal tallene publiseres i tidsskriftet Archives of Sexual Behaviour.

Langfeldt har tatt med en pasienthistorie i artikkelen. Den starter slik:

«Petter er 16 år. Han har lokket en fireåring han kjente godt, inn på toalettet og slikket på penisen hans. Han fikk allerede som elleveåring diagnosen ADHD og ble medisinert. Da jeg fikk kontakt med ham, gikk han på høye doser Concerta, 54+18 mg per dag. 54 mg regnes som max dose. Under den første samtalen registrerte jeg en overdreven interesse for sex.»

Gutten i pasienthistorien klaget over at han ofte gikk rundt med halvstiv penis og far kunne bekrefte at gutten ofte gikk rundt med ereksjon.

Etter tre møter med familien foreslo Langfeldt at Petter skulle slutte med medisinene, og ifølge Langfeldt ble gutten roligere, ereksjonen forsvant og familien beskriver ham som helt forandret.

- Urovekkende at tallene er så høye

Langfeldt forklarer at fra instituttet ble etablert i 1989 og frem til i dag, har nærmere 80 prosent av ungdommene som har vært i behandling på grunn av seksuelle overgrep mot mindre barn, eller vært seksuelt pågående, brukt medisiner med metylfenidat.

Fakta: Behandling med legemidler

Klikk for å åpne faktaboksen
 

For at barn, unge eller voksne skal prøve ut legemidler som behandling for ADHD, må det først være stilt en ADHD-diagnose i spesialisthelsetjenesten.

Det er relativt sjelden at førskolebarn prøver medisiner.

Diagnosen kan være mer usikker for barn under seks år. Som regel er det derfor ikke aktuelt å bruke legemidler før effekten av rådgivning og pedagogiske tiltak er vurdert.

Når barn i skolealder får en ADHD-diagnose, har annen hjelp ofte vært forsøkt uten tilstrekkelig bedring. Hvis ansvarlig faginstans (som regel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) anbefaler å starte med legemidler og barnet og foresatte samtykker, kan det være aktuelt å prøve det ut.

(Kilde: helsenorge.no)

Metylfenidat er virkestoffet i de aller vanligste medisinene som brukes mot ADHD. Som Ritalin, Concerta og Esquasym.

- Det er påfallende og urovekkende at 80 prosent av de barna eller ungdommene som henvises hit på grunn av dette, går på ADHD-medisiner, sier Langfeldt.

Ikke alle mener Langfeldts analyse er åpenbar. Kritikerne mener det ikke nødvendigvis er medisineringen som som sådan fører til overgrep og seksuell problematikk.

I et tilsvar til Langfeldts artikkel i Tidsskrift for norsk psykologforening, skriver spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Øystein Grov og psykologspesialist Helle Kleive, at tallene ikke er overraskende  i seg selv.

Når Nettavisen tar kontakt med Helle Kleive viser hun og Øystein Grov til  innlegget «ADHD-medisiner og seksuelle overgrep» fra Tidsskrift for norsk psykologforening:

«Langfeldt viser til sitt klientmateriale at opptil 80 prosent av ungdommene bruker ADHD-medisin. Det er ikke overraskende, da impulskontrollproblem og ADHD-relatert problematikk er overrepresentert i gruppen mindreårige som forgriper seg seksuelt.»

Videre skriver Kleive og Grov at det i internasjonal forskning ikke fins holdepunkter som kan konkludere med at sentralstimulerende ADHD-medisiner er spesielt skadelige sett i forbindelse med overgrepsatferd. De viser dog til at barn og ungdom kan få psykogene og seksuelle bieffekter av sentralstimulerende legemidler som ADHD-medisin.

«Det er rapporter om tendens til hyperseksualitet ved bruk av sentralstimulerende legemidler, og det må vi vite om som fagpersoner. Langvarig ereksjon er også kjent som bieffekt. Som Langfeldt er inne på, kan ADHD-medisin ha en del andre uønskede effekter, som irritabilitet, fiendtlighet, depressivitet og humørlabilitet. Disse effektene er heller ikke gunstige vedrørende seksuelle overgrep og risiko.»

«Må oppfattes som en hypotese»

Ifølge Relis, som er produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell, er litteraturen som bekrefter Langfeldts funn, relativt beskjeden. Derfor mener de sammenhengen mellom bruk av metylfenidat og hyperseksualitet/tendens til overgrep «må oppfattes som en hypotese».

Allikevel opplyser Relis om at det kan være underdiagnostikk av tilstanden hyperseksualitet hos barn, fordi hyperseksualitet ikke er entydig definert. De viser også til at det finnes tilfeller av hyperseksualitet hos barn som går på metylfenidat i medisinske litteraturbaser, men fant kun to eksempler da de gjennomførte et søk på akkurat dette.

Langfeldt forteller at det i litteraturen ikke finnes artikler som belyser overgrepsproblematikk og bruk av ADHD-medisiner. Mye av grunnen mener han er en sterk legemiddelindustri.

- Det er milliarder av kroner å tjene på ADHD-medisin, så det er kanskje ikke så rart. Allikevel finnes det en rekke vitenskapelige artikler som viser økt seksuell aktivitet ved bruk av metylfenidat i terapeutiske doser på barn og unge, sier han.

- Og flere nyere studier viser en direkte sammenheng mellom metylfenidat og seksuelt aktiveringsnivå, som overdreven masturbasjon og hyperseksuell atferd, legger Langfeldt til.

Han forteller også at metylfenidat, øker nivået av dopamin i hjernen.

- Vi vet at dopamin påvirker seksualiteten hos menn, understreker han.

- Skeptisk til overdreven ADHD-diagnostisering

Thore Langfeldt har lenge vært skeptisk til det han mener er en overdreven diagnostisering av ADHD, og mener altfor mange barn og unge får en feilaktig ADHD-diagnose.

​​​​I Norge anslår Helsedirektoratet at om lag tre til fem prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Ifølge Folkehelseinstituttets rapport ADHD i Norge, som ble utgitt i 2016, kommer det fram at omkring 80 prosent av barn med ADHD-diagnose i Norsk pasientregister hadde fått sentralstimulerende legemidler minst én gang.

Tall fra rapporten viser at diagnostiseringen er variabel rundt om i landet.

Andelen barn og voksne med ADHD er nesten tre ganger høyere i de fylkene som topper statistikken, sammenlignet med fylkene som ligger lavest. Mest sannsynlig er dette store avviket på grunn av henvisningspraksis i de ulike fylkene, og fordi at grunnlaget for å stille diagnoser varierer i spesialisthelsetjenesten.

Tall fra Norsk Pasientregister (NPR) viser at det er Hedmark fylke som topper statistikken for gutter mellom 6 og 12 år registrert med en ADHD-diagnose i perioden 2008 til 2013. Nederst ligger Vest-Agder fylke, med Oslo nest-nederst.

- En ADHD-diagnose og medisinering med ADHD-medisiner blir fort en hvilepute, mener Langfeldt.

Han mener mange av barna som blir diagnostisert med ADHD kan ha eller ha hatt andre problemer i livet som fører til hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, og at de ikke nødvendigvis har denne diagnosen selv om de viser «typiske ADHD-tegn».

- Som for eksempel belastende livshendelser som vold eller overgrep, sier Langfeldt.

Han mener også at helsepersonell er for lite opptatt av bivirkningene ved ADHD-medisiner og at dette nærmest blir dysset ned.

- Kanskje er alle fornøyde? Læreren fordi eleven sitter stille, og kanskje er mye av problematferden forsvunnet? spør Langfeldt.

KRITISK: Thore Langfeldt mener det er for lite åpenhet om bivirkningene til ADHD-medsin. - Barn og unge som kan oppleve hyperseksualitet som en bivirkning av medisinene de går på, kan tro at de er sånn. At det er sånn det skal være, sier han.

Gikk ofte rundt med halvstiv penis

helsenorge.nos nettsider kan vi lese at de fleste som bruker legemidler i behandlingen av ADHD, får lette og forbigående bivirkninger. Som vondt i magen, hodepine, tristhet, nedsatt matlyst og innsovningsvansker.

I felleskatalogen kan vi lese at «forlenget ereksjon, noen ganger smertefull, eller økt antall ereksjoner» står under bivirkninger av ADHD-medisinen Concerta. Men de står som «Ikke kjent». Noe som betyr at hyppigheten ikke kan anslås ut fra tilgjengelige data, mens «Problemer med sexlysten» står under vanlige bivirkninger.

Det står også om priapisme under bivirkninger. «Priapisme: Langvarige og smertefulle ereksjoner er rapportert ved bruk av metylfenidat, primært i forbindelse med endring i behandlingsregimet. Pasienter som utvikler uvanlige, vedvarende eller hyppige og smertefulle ereksjoner bør oppsøke lege umiddelbart.»

- Det som er skummelt er at man ikke får noen informasjon tilbake fra brukerne selv om bivirkningene, sier Langfeldt.

Han mener det er for lite åpenhet rundt bivirkningene og at mange barn og unge som kanskje kan oppleve hyperseksualitet som en bivirkning av medisinene de går på kan tro at de er sånn. At det er sånn det skal være. Han er også bekymret for andre bivirkninger enkelte kan oppleve av ADHD-medisiner, som fiendtlighet, aggresjon og personlighetsforandring - i samspill med hyperseksualitet.

- Men veien fra å oppleve hyperseksualitet til å begå overgrep er vel allikevel lang?

- At hyperseksualitet lett kan føre til seksuelle overgrep, er høyst tenkelig. Sammen med bivirkninger som likegyldighet og fiendtlighet kan det ha en sammenfallende effekt, og dermed øke sannsynligheten ytterligere. Kanskje er ungdommen grenseløs i utgangspunktet og i opphisselsesfasen vet vi alle at man kan miste en del hemninger. Kanskje er det plutselig ikke så farlig å trekke ned buksa, sier han.

Selv er Langfeldt overbevist om at det er en sammenheng.

- At bruk av ADHD-medisiner kan føre til overgrep, er jeg overbevist om.

Han mener tallene fra IKST beviser at denne sammenhengen bør undersøkes nærmere, og stiller også spørsmål ved at fastleger alene skal sitte med ansvaret for videre medisinering mot ADHD.

- Vi føler oss ofte litt alene

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, syns observasjonene til Thore Langfeldt er bekymringsfulle.

- Dette er bekymringsfullt. Han møter nok en veldig liten og selektert gruppe av de som bruker ADHD-medisin, og er i en posisjon hvor han møter en sjelden, men meget alvorlig problematikk. Men nettopp fordi han er i denne posisjonen, bør det også tas alvorlig, sier Brelin til Nettavisen.

Han støtter Langfeldt i at sammenhengen bør undersøkes nærmere. Brelin er også enig i at man ikke er tjent med at fastleger sitter alene med ansvaret for videre medisinering.

- Jeg tror jeg snakker på vegne av mange av mine kolleger når jeg sier at vi ofte føler oss litt alene når vi skal følge opp for eksempel ritalin-behandling. Bivirkninger skal tas alvorlig og det kan som fastlege være vanskelig å få hjelp til pasienter som er tilbakeført til fastlegen for oppfølging av ADHD-medisinering, sier han til Nettavisen.

- Vi må ta bivirkningene alvorlig, og tallene våre viser en overrepresentasjon vi må gå videre med. Det er nødvendig med et større fokus på hvordan metylfenidatpreparatene påvirker personligheten og seksualiteten, slik at vi kan unngå seksuelle overgrep, sier Thore Langfeldt.

Nå håper han på mer og grundig forskning på feltet.

- Økt kunnskap om annen tilrettelegging

Michael Lensing jobber ved NevSom, som er Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo universitetssykehus.

 - Det kan som fastlege være vanskelig å få hjelp til pasienter som er tilbakeført til fastlegen for oppfølging av ADHD-medisinering, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.

Lensing er utdannet spesialpedagog med en PhD om ADHD hos voksne. Han har i mange år arbeidet med nevroutviklingsforstyrrelser både i skolesammenheng og i helsetjenesten.

- Langfeldt stiller et betimelig spørsmål når han mener fastlegene ikke alene bør stå for oppfølgingen av ADHD-medisinering, sier Lensing til Nettavisen.

Han viser i denne sammenheng til Nasjonal faglig retningslinje for utredning, diagnostisering og oppfølging av ADHD utgitt av Helsedirektoratet, hvor behov for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegen omtales nærmere.

- Det er også slik at ADHD-pasienter trenger at spesialhelsetjenesten fungerer godt og kan samarbeide godt med fastlegene for optimal oppfølging av den enkelte.

Han mener mange kan ha behov for tilrettelegging på en annen måte enn bare medikamentell behandling.

- Sammenlignet med tidligere år er det i dag økt kunnskap og kompetanse tilgjengelig på dette området.

- En sjelden bivirkning for voksne

Mats Fredriksen er overlege ved Utredningspoliklinikk for ADHD ved Sykehuset i Vestfold, og jobber til daglig med pasienter over 18 år som går på ADHD-medisiner. Han har tidligere også jobbet med barn og ungdom i habiliteringstjenesten.

Spesialist i psykiatri og nevrologi, Mats Fredriksen, mener det burde finnes flere rapporter på sammenhengen mellom hyperseksualitet og metyfenidat dersom det var et utbredt problem.

- For de som går på ADHD-medisiner med metylfenidat, og som er over 18 år, er forstyrrelse med økt seksuallyst eller hyperseksualitet en sjelden bivirkning. Men det kan være at barn og unge er mer følsomme enn voksne for virkestoffet, sier han til Nettavisen.

Fredriksen trekker fram at nedsatt funksjon i ereksjonsfase og ved utløsning er en mer vanlig bivirkning, og at sexlysten heller blir mindre enn sterkere, for de som bruker medisiner med metylfenidat.

- Det er allikevel slik at barn i pubertet og ungdomsalder blir utsatt for en stigning av sine kjønnshormoner, sier han og fortsetter:

- Og at abnorme effekter av dette, med tanke på seksualitet, kan bli forsterket av ADHD-medisiner, kan jo tenkes. Jeg kjenner til at det fins noen case-studier av enkeltstående tilfeller som peker på slike uvanlige effekter, sier Fredriksen.

Han er likevel litt skeptisk og viser til at klinikere skal rapportere om bivirkninger.

- Om dette var et utbredt problem, er det rart at det da ikke fins flere rapporter på dette, sier han.

Fredriksen er likevel ikke helt avvisende til Langfeldts funn om kobling mellom ADHD-medsinering og seksuelle overgrep mot barn, begått av barn.

- Det kan tenkes at man ikke er tilstrekkelig oppmerksom på disse bivirkningene, men ut fra foreliggende bivirkningsrapportering og forskningslitteratur vil jeg tro at det også for barn og unge som bruker ADHD-medisiner med metylfenidat, er et lite frekvent problem, sier Fredriksen.

Overlegen forklarer at både for barn og voksne som går på sentralstimulerende ADHD-medisiner, er det vanlig at de får bedre impulskontroll og en bedre oversikt over konsekvenser av egne handlinger når medisinen virker. De som bruker denne typen medisiner har også vanligvis mindre tendens til risikoatferd.

Han understreker også at det er viktig at både barn og voksne som bruker ADHD-medisin regelmessig får vurdert om de har positiv virkning av den, og ikke minst om de tåler medisinen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere