Gå til sidens hovedinnhold

Stadig flere unge kvinner får påvist sykdommen Gigi Hadid har. Men hva er det?

Toppmodellen fikk påvist lavt stoffskifte som 17-åring.

(Melk & Honning): I 2016 avslørte supermodell Gigi Hadid (26) at hun lider av lavt stoffskifte, en autoimmun sykdom som angriper skjoldbruskkjertelen og som på fagspråket heter Hashimotos tyreoiditt eller hypotyreose.

Den amerikanske toppmodellen slo to år senere hardt tilbake på Twitter mot de hun mener i årevis har kommentert kroppen og vekten hennes, og som den gang kalte henne «for tynn».

Les også: Gerard Butlers filminnspilling endte i blodige scener: Skadet tre personer på én dag

«Til dere som er så fast bestemt på å finne grunner til hvorfor kroppen min har endret seg opp gjennom årene, dere vet kanskje ikke at jeg som 17-åring ble diagnostisert med Hashimotos tyreoiditt», skrev hun i en av meldingene.

«Til dere som den gang kalte meg ‘for stor for industrien’; dette var inflammasjon og opphopning av vann, som et resultat av sykdommen».

Modellen skrev videre om behandlingen hun har fått for sykdommen, og at hun blant annet var med på et holistisk prøveprosjekt som skal ha balansert ut tyreoiditt-nivåene.

Og Gigi Hadid er ikke den eneste kjendisen som har fått påvist Hashimotos.

Stadig flere unge

Sofia Vergara (49), Leona Lewis (36), Gina Rodriguez (37), Kelly Clarkson (39) og Missy Elliott (50) har alle sykdommen, ifølge Womens Health.

Også kjente navn som Oprah Winfrey (67), Hillary Clinton (73) og Zoe Saldana (43) har den ifølge Endocrineweb. Kim Cattrall (65) fikk påvist sykdommen tilbake i 1998, året hun begynte å spille i rollen som Samantha i «Sex og Singelliv».

Tradisjonelt er dette ansett som en sykdom som først og fremst middelaldrende kvinner får påvist, men i dag ser imidlertid flere og flere ut til å få den – også unge kvinner.

Les også: Hailey Bieber valgte design fra norske Karoline: – Betyr mer enn jeg kan forklare

Ifølge Stoffskifteforbundet får rundt 4000 personer i Norge påvist lavt stoffskifte hvert år.

– Lavt stoffskifte kan ramme folk i alle aldre og av begge kjønn. Likevel er det nesten fem ganger så vanlig blant kvinner enn menn. Dette er grunnen til at det blir omtalt som en «kvinnesykdom», sier Vesa Zeka, kommunikasjonsrådgiver i Stoffskifteforbundet til Melk & Honning.

– Sykdommen rammer omtrent 80 prosent kvinner. Rundt 10,7 prosent av alle kvinner over 35 år i Norge har lavt stoffskifte, fortsetter Zeka, og viser til Reseptregisteret og Statistisk Sentralbyrå.

Lavt stoffskifte rammer også flere unge kvinner i aldersgruppen 0 til 35 år. Det har vært en økning fra 14 600 til 16 000 de siste fem årene, ifølge Reseptregisteret.

– Årsaken til at forekomsten er økende hos kvinner, og hvorfor sannsynligheten for å få påvist lavt stoffskifte er større for kvinner enn menn, er ikke kjent. Derfor ønsker vi mer forskning på det, sier Zeka.

– Selv om hypotyreose forekommer i alle aldre og av begge kjønn, kan utløsende faktorer som store livsendringer og hormonforandringer knyttet til pubertet, graviditet, fødsel eller overgangsalder øke sjansen for lavt stoffskifte hos kvinner. Disse er utløsende faktorer, og ikke årsaker.

Hva er egentlig lavt stoffskifte?

Lars Omdal, lege ved Balderklinikken i Oslo, forklarer til Melk & Honning at ved lavt stoffskifte klarer ikke skjoldbruskkjertelen, som sitter nederst på halsen, å gjøre jobben sin.

– Jobben går ut på å lage de viktige stoffskiftehormonene. Når den ikke klarer det, så blir det for lite stoffskiftehormoner i kroppen. Dette kalles lavt stoffskifte, eller hypotyreose, sier Omdal og fortsetter:

– Den suverent vanligste grunnen til denne sykdommen er en autoimmun reaksjon, Hashimotos tyreoiditt. Den er oppkalt etter den japanske legen Hakaru Hashimoto, som beskrev betennelsesforandringer i skjoldbruskkjertelen for over 100 år siden.

Les også: Victoria Beckham delte frekt bilde av ektemannen: – På vegne av alle, tusen takk!

Omdal forteller at det rett og slett er immunsystemet som feilreagerer og som så begynner å fyre løs mot skjoldbruskkjertelen.

– Det blir en liten slagmark inni den lille kjertelen på halsen, for immunsystemet tror det er noe som angriper kroppen. Det blir så en betennelse og en ødeleggelse av produksjonsutstyret.

– 80 til 90 prosent av alle pasienter har dette som bakgrunn. En markør på Hashimotos er forhøyet Anti-TPO, som kan måles med en vanlig blodprøve.

Uspesifikke symptomer

Omdal forteller at symptomene på lavt stoffskifte er uspesifikke og kan sees ved mange andre tilstander.

– Det typiske symptomet er at man ikke har overskudd lenger, uten å skjønne helt hvorfor. Energisvikt, tretthet, manglende utholdenhet og at man ikke orker like mye som før. At man er konstant trøtt, til tross for å ha sovet mange timer.

– Stoffskiftehormonet er viktig i hjernen, så man kan ha kognitive symptomer som å slite med hukommelse og konsentrasjon og at man føler det ligger et tåkelokk over hodet. Lavt stoffskifte påvirker ofte psyken – man er ofte ikke like glad som før og litt nedstemt med følelse av å være litt på minussiden. Dette kan også skyldes lite søvn, stress, lite vitaminer, dårlig kosthold og mange belastninger i livet.

Les også: Dior inngår historisk samarbeid med PSG

Han påpeker at det å være trøtt og sliten ikke nødvendigvis betyr at man har lavt stoffskifte, men at man kan ha det.

– Dette med vektøkning er et av de mest berømte symptomene. Man går opp i vekt eller forbrenner dårligere. Men det er ikke alle som opplever vektøkning, dette handler mye om genetikk og variasjoner.

– Man kan bli litt hoven og pløsete hvor ansiktet blir mer puffy, blant annet rundt øynene, og det kan også oppleves i hender og føtter. Mange opplever at de mister en del hår og at neglene blir litt mer spinkle, skjøre og brekker lettere. Huden kan bli tørrere og det er ikke rent sjeldent at tarmen kan bli tregere. Mange blir mer frosne, eller tåler varme dårligere.

Individuelle variasjoner

For kvinner kan også menstruasjonssyklusen bli uregelmessig dersom man har lavt stoffskifte.

– Når det gjelder å bli gravid, kan det bli litt mer trøblete hvis ikke stoffskiftet er på plass. Det er heller ikke bra å gå inn i en graviditet med ubehandlet stoffskifte, for barnet i magen trenger mors stoffskiftehormoner for å utvikles som normalt, spesielt viktig i begynnelsen av graviditeten. Og husk – nok jod er en forutsetning for god hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen, og mange kvinner i aktuell alder har lavt jod-inntak.

Les også: En hel verden fulgte med på Kennedy-sønnens kjærlighetsliv. Så gikk alt galt

Han synes det burde være like vanlig å sjekke stoffskiftet som å måle blodprosent og jern, og standard screening.

– Når det gjelder symptomer er det individuelle variasjoner. Noen merker lite, andre mer.

Hvordan behandles lavt stoffskifte?

– Standardbehandlingen som har vært de siste 50 årene, er å bare gi T4 – en råvare til det aktive hormonet som heter T3. Den mest brukte medisinen heter Levaxin og kalles ofte for tyroksin. T4 er hovedproduktet til skjoldbruskkjertelen, som kroppen må omdanne til det aktive hormonet T3, forklarer Omdal.

Før i tiden fant man imidlertid svaret til behandling hos dyrene på gården, som har de samme hormonene som mennesker. Mest brukt var grisen.

– Fra 1890 til 1970 brukte man en behandling med skjoldbruskkjertel-ekstrakt fra dyr som inneholder mer enn bare T4. Dagens standardbehandling begynner å bli utfordret litt, og man lurer på om man kommer helt i mål med kun T4 hos alle. Derfor finnes også en kombinert behandling hvor man gir en liten dose av det aktive hormonet T3 i tillegg.

– Et spørsmål vi ikke har alle svar på

På Balderklinikken har de jobbet med denne kombinasjonsbehandlingen i over 20 år, enten med kjertelekstrakt fra svin og med syntetisk medisin, og de har mange positive erfaringer.

– Det er fortsatt mye forskning som må gjøres og en god del som må dokumenteres bedre på dette feltet. Ettersom dette er en kvinnedominert sykdom, mener flere at det ikke har vært nok insentiver til å knekke koder.

– T4 er standardbehandling som man starter med, og som mange har det helt fint på. Noen har det ikke helt fint, og da må man videre. I sommer kom en ny forskningsrapport hvor den tredjedelen av pasienter som hadde det dårlig på T4, svarte positivt på en kombinasjonsbehandling.

Les også: Anniken Jørgensen svarer på kjæresteryktene: – Det måtte komme, ja

Grunnen til at det er så individuelt hva slags medisin som funker, mener Omdal kan være blant annet på grunn av genvariasjoner i omdanningssystemet.

– Noen kan være litt dårligere til å kompensere og omdanne fra T4 til T3. Dette er i søkelyset som en mulig forklaring, men det er ikke alle svar vi har per i dag. Det er trolig mange andre grunner. Som betennelsestilstander, kanskje stress.

Hva er grunnen til at flere kvinner enn menn får sykdommen påvist?

– Det er også et godt spørsmål vi ikke har alle svar på. Det er mulig at immunsystemet til kvinner kan være litt mer reaktivt enn menn, og at det lettere trigges til feilreaksjoner. En hypotese er at mens kvinner har kjønnskromosomene X og X, har menn X og Y. Det er en del immunrelaterte gener knyttet til X-kromosomet. Og siden kvinner har dobbelt opp av X, så kan det bli mer overaktivitet i immunsystemet.

– Et typisk tidspunkt hvor dette kan slå ut er når kvinnen har vært igjennom en graviditet. Mange får lavt stoffskifte som trigges i kjølvannet av et svangerskap, ettersom immunsystemet dempes under graviditeten for at barnet skal vokse i fred og ro. Etter fødsel går immunsystemet i en mer reaktiv modus, og kan holde på med feilreaksjoner.

Dette gjør du dersom du tror du har lavt stoffskifte

Hvis man lurer på om man har lavt stoffskifte, bør man ha en god prat med legen sin og ta blodprøver, mener Omdal ved Balderklinikken.

– Man bør også sjekke Anti-TPO med en blodprøve for å se om det kan være en betennelse i skjoldbruskkjertelen. Noen ganger er betennelsen der før de andre hormonene slår ut. Oppdager man det på et tidlig tidspunkt, kan man diskutere når man skal gå i gang med en behandling. Man må gjerne gjenta blodprøvene noen ganger hvis man er usikker, og følge verdiene over tid.

– Man bør også ta i betraktning arvelig tendens. Hvis mor, tante og bestemor har lavt stoffskifte, øker sannsynligheten for at neste generasjon får det.