Gå til sidens hovedinnhold

Svenske leger advarer: - Ungdommer angrer på kjønnskorrigering

Utredningen før unge får innvilget kjønnskorrigeren behandling går fort fort, mener svenske fagfolk, og uttrykker bekymring for at ungdommene kommer til å angre seg.

Svenskene opplever stor økning i andelen svenske barn som søker hjelp fordi de ikke er bekvem med kjønnet de har fått tildelt. Mellom 2013 og 2017 økte antallet i Stockholm fra 24 til 239, skriver Expressen.

I Norge ser vi samme trend. Stadig flere barn henvises til utredning for kjønnskorrigerende behandling. Økningen av pasienter er flerdoblet i løpet av en tiårsperiode, viser årsapporten fra Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus.

Nå har den svenske regjeringen i tillegg lagt frem et lovforslag om å senke aldersgrensen for kirurgiske inngrep i kjønnsorganet fra 18 til 15 år, noe som bekymrer en rekke fagfolk i Sverige.

Bekymringsbrev

I november 2018 sendte leger, psykologer, forskere og pårørende et bekymringsbrev til Helse- og velferdsstyrelsen. I brevet uttrykte de «en alvorlig bekymring» over at utredningen går for fort, samt at den ikke er omfattende nok.

Resultatet kan derfor bli at man i ettertid angrer seg på inngrepet, noe som kan få fatale konsekvenser, sier Jovanna Dahlgren, professor ved Sahlsgrenska universitetssjukhuset.

- Jeg kjenner til tilfeller der personer angrer på behandlingene senere i livet, og har tatt livet sitt, sier Dahlgren til Expressen.

Ifølge professor Christopher Gillberg ved Göteborgs universitet, viser studier at 9-10 prosent har angret på gjennomført kjønnskorrigerende behandling i ettertid.

Gillberg mener imidlertid at mørketallene er store, og sier at han har hørt flere svenske leger presentere data som tilsier at det er langt flere som angrer på behandlingen.

Les mer

Helleland ut mot Jaquesson: - Transpersoner utsettes for hat, vold og trakassering

- Kan smitte

I brevet skriver fagpersonalet blant annet at de ikke kan utelukke at det finnes tilfeller av unge mennesker som ser på et kjønnsbytte som en løsning på andre underliggende problemer, og at det å gjennomføre kjønnskorrigerende behandling ikke er riktig løsning i lengden.

«Det kan ikke utelukkes at kjønnsdyfori kan «smitte» på samme måte som spiseforstyrrelser og andre typer atferd for selvskading. Å ukritisk akseptere den kraftige økningen av personer som vil gjennomgå kjønnskorrigerende behandling er farlig nå når vi ser mørketallene som kommer fram i lyset,» skriver de.

Samme trend i Norge

I Norge ser vi altså samme utvikling som i Sverige: Stadig flere barn og unge får innvilget kjønnskorrigerende behandling.

Det er Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo Universitetssykehus (NBTS) som har landsfunksjon for utredning og behandling av transseksuelle personer.

I 2017 ble 170 ungdommer henvist til NBTS for utredning, mens det i 2000 kun var bare noen få som søkte hjelp der, skriver Forskning.no.

Ifølge Anne Wæhre, leder ved NBTS, har de sett en eksplosiv økning i antall barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling på NBTS. Siden 2012 har økningen vært på 100 prosent hvert eneste år, skriver Wæhre i en kronikk i Aftenposten.

To av tre som søker, er biologisk fødte jenter.

«Vi snakker om tenåringsjenter som flere år etter pubertetens start, plutselig opplever å være gutt. To av tre er i tillegg plaget med alvorlig depresjon, angst, selvskading, traumer, autismespekterlidelser, hallusinasjoner eller tanker om å ta sitt eget liv,» skriver Wæhre i Aftenposten.

Bekymret for lavterskelbehandlinger

Aldersgrensen for genital kjønnskonvertering i Norge, ligger på 18 år. Aldersgrensen for hormonbehandling, er 16 år, og det er også mulig å fjerne bryster ved 16-årsalderen. Det skriver NBTS i årsrapporten.

I Norge foregår utredningen ved NBTS over flere år.

Wæhre advarer imidlertid om at mange av de som søker hjelp ved NBTS, allerede har startet privat behandling utenfor den nasjonale tjenesten.

Hun uttrykker stor bekymring rundt at stadig flere sexologer og andre behandlere, som ikke er tilknyttet NBTS og derfor ikke følger samme utredningsløp som den nasjonale tjenesten, starter opp behandling på svært unge mennesker «på lavterskelnivå».

Behandlingen ved NBTS starter ved at man blir utredet av psykiater via standardiserte spørreskjema og virkelighetserfaring under en periode på to år. Deretter blir man vurdert av en endokrinolog og får eventuell hormonbehandling. Etter 1-2 år med hormonbehandling blir man vurdert for operasjon av plastikkirurg

Dette foregår ved seksjon for transseksualisme, og man blir henvist hit av psykolog, almennlege eller psykiater for videre utredning.

Les mer

Håndballprofilen Louise Sand legger opp: - Jeg er født i feil kropp

Reklame

Ny bok: Husker du disse to idiotene?