Test: BMW M2 Competition

Biltest

NÆR PERFEKT: Med M2 Competition har BMW laget nærmest definisjonen på sitt eget motto: The ultimate driving machine.

NÆR PERFEKT: Med M2 Competition har BMW laget nærmest definisjonen på sitt eget motto: The ultimate driving machine. Foto: Magnus Blaker

Perfeksjon. Ren, og skjær perfeksjon.

12.06.19 21:00

Det gode

  • Potensielt den mest kjøreglade bilen du kan kjøpe
  • Perfekt balanse
  • Nydelig styrefølelse
  • Oppleves aldri skremmende når du nærmer deg grensene
  • Perfekt med krefter
  • Raske girskift
  • Leken eksosnote
  • Gode bøtteseter

Det dårlige

  • Føles litt forrige generasjon innvendig
  • Bagasje- og bakseteplass er så-som-så
  • Et design som er ganske forglemmelig
  • Kostbar å kjøpe og kjøre
  • Merkbar hjulstøy

Det grusomme

  • Ingenting

Fakta

BMW M2 Competition

  Foto: Magnus Blaker

Vi satt oss inn i den nye M2 Competition, og rynket umiddelbart litt på nesa: Det oppleves litt «forrige generasjon» innvendig. Sammenlignet med M5 Competition som vi nylig kjørte, er det en annen verden.

Og med en gang vi kom ut på veien, kjente vi at hjulstøyen er høyere enn vi kunne satt pris på - selv om den er lavere enn man kunne frykte.

Hvorfor begynner vi så negativt, spør du? Jo, fordi nå er det negative overstått! Nå kan vi snakke om hvor ren og skjær perfeksjon bilen egentlig er: Kjøreglede i aller ypperste klasse.

  Foto: Magnus Blaker

En voldsom facelift

Da vi for en stund tilbake kjørte den originale M2, var det et svært hyggelig møte. Det var som om BMW hadde gått tilbake til røttene, M2 var det M3 en gang var: Liten bil, stor motor, nydelig balanse og kjøreglede i bøtter og spann.

Borte var de tingene som gjorde at den nye M3 fremsto litt for komplisert. Borte var også følelsen av at bilen var for banefokusert - og beint frem skremmende å kjøre hardt på åpen vei.

  Foto: Magnus Blaker

Om man skulle klage på noe på M2, og det skal man jo alltid, var det at bilen var en anelse undermotorisert. Den var så perfekt satt opp at den fint kunne tålt litt mer motor.

Denne tanken har BMW åpenbart vært enig i: De har derfor erstattet den originale M2-modellen med den nye M2 Competition. I motsetning til M3/M4/M5 er ikke Competition på denne modellen et tilleggsutstyr.

  Foto: Magnus Blaker

Den viktigste endringen er at BMW har tillatt at den lille M-modellen kan få samme motor som på den utgående M3/M4. Rent konkret betyr det at den 6-sylindrede 3-liters bensimotoren har fått en ekstra turbo. Resultatet er 40 hestekrefter og 65 Nm deiemoment ekstra.

  Foto: Magnus Blaker

Totalt blir det 410 hestekrefter og et dreiemoment på 550 Nm.

Effekttoppen dukker opp på 5250 omdreininger, vesentlig lavere enn tidligere, og du kan da kose deg frem til rødlinja på 7600 RPM - opp fra 7000 RPM på originalen.

  Foto: Magnus Blaker

Strammet opp

Vi er ganske overbevist om at M2 i original utgave kunne tålt denne økte effekten uten større endringer, men BMW har gått videre: Bilen har fått oppstivingsbøyle i motorrommet, ifølge BMW fører til enda bedre styrefølelse.

I bakakslingen er nå den aktive M-diffen nå standard, og bremsene er nå i kompositt.

Siden dette er en bil som er laget for å ha det gøy, har bilen også fått litt mer tilgivende stabilitetskontroll.

Utover dette er det gjort en rekke mindre designendringer, som en selvsagt skal ha på en facelift.

Resultatet er beint frem perfekt

Vi kan snakke opp og ned om alle endringene som BMW har gjort, men realiteten er at M2 Competition med ganske stor sikkerhet er den morsomste bilen vi har kjørt noen gang. Den klarer på en utrolig måte å kombinere gocart-følelsen med elemter av den mektige presisjonen fra M4 CS.

Kombinasjonen skaper en helt egen lekenhet: Det er viljen til å gi slipp på bakhjulene for et godt ord, men likevel gjøre det på en måte som aldri oppleves skummel.

Den skifter retning som en flue. Den er turtallsvillig som få. Den vrir seg tidvis under kraftig nedbremsing, men evner likevel å skjære gjennom svinger med skyhøy presisjon. Men i motsetning til på M4 CS, må du ikke langt over fartsgrensen for å få go'følelsen.

  Foto: Magnus Blaker

Vet nøyaktig hva som skjer

Styrefølelsen er direkte, men går ikke over kanten til å skape uønskede bevegelser. Derimot evner rattet å kommunisere med deg hva som skjer under hjulene til enhver tid. Det gjør at du alltid vet nøyaktig hvor langt du kan presse motoren.

Og mens du kaster deg gjennom de flotteste, svingete veiene - sitter du som støpt i overraskende behagelige bøtteseter.

  Foto: Magnus Blaker

Hvis du skulle driste deg ut på å skru på MDM-knappen (M Dynamic Mode som gir deg ganske slapp antispinn og stabilitetskontroll), viser bilen og elektronikken hvilken perfekt vektbalanse det er i bilen. Det blir aldri behov for å skru sikkerhetssystemene helt av: De som har satt opp bilen, vet hvordan dette skal gjøres best.

  Foto: Magnus Blaker

Du kan selvsagt velge å la den automatiske girkassen stå for girskiftene, men vi har sjelden kjørt en bil hvor det å bruke padlene på rattet føles mer riktig: Full konsentrasjon, full kontroll. Mer enn raske nok girskift i mest aggressive girmodus.

Du kan forøvrig velge manuell girkasse hvis du ønsker, og det kan kanskje virke riktig på en så leken bil som dette, men vi savnet det aldri. Dessuten er det mye dyrere.

  Foto: Magnus Blaker

Vil bli en klassiker

Som en fokusert bil for kjøreglede, er det vanskelig å si at BMW kunne gjort noen særlig bedre jobb enn de har gjort med M2 Competition. Bilen klarer bedre enn det meste på markedet å fremkalle et stort smil om munnen, og skaper en engasjerende og levende kjøreopplevelse.

  Foto: Magnus Blaker

Finnes det biler som kan barbere av noen hundredeler ekstra på rundetider? Sikkert, men hvem bryr seg? M2 handler ikke om rundetider, men om å gi deg best mulig følelse av å sitte bak rattet når du bare skal kjøre deg en tur.

«The ultimate driving machine» er mottoet til BMW, og M2 Competition fremstår som beviset.

  Foto: Magnus Blaker

I tillegg gir M2 deg tilstrekkelig med bagasjeplass til en lang helgetur, og to ekstra seter for nødstilfeller. Du kan nesten kalle det en familiebil.

  Foto: Magnus Blaker

Om man skal trekke frem noe negativt, er det at BMW-mannen som leverte ut bilen til oss ikke har fått ønsket sitt oppfylt. Han mente nemlig bilen var så bra for humøret at den burde leveres ut på blå resept. Det kunne den trengt, for dette er nemlig en millionbil - og 429.000 kroner av prisen er avgifter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.