Test: Mercedes AMG A35

Den billigste AMG-modellen gir deg utrolig mye glede til en nesten fornuftig pris.

16.06.19 16:06

Det gode

  • Den mest overkommelige inngangen til AMGs utrolige verden
  • Et tydelig kraftoverskudd
  • Ligger som støpt på veien
  • Svært presis styring
  • Nye A-klassen er et fantastisk utgangspunkt
  • En flott interiør
  • Brukbart med bagasje- og bakseteplass
  • En morsom lyd

Det dårlige

  • Ikke like hysterisk som forgjengeren
  • Prisen er ikke den laveste på markedet
  • Forbruket er ganske høyt
  • En god del dekkstøy
  • Kunne vært mer komfort i Comfort-modus

Det grusomme

  • Egentlig ingenting

Mercedes skryter av at de selger stadig flere AMG-modeller, og det skulle bare mangle: Selskapet produserer stadig flere varianter.

Det lages nå AMG-varianter av stort sett alle av Mercedes' modeller, i tillegg til at det lages en håndfull rene AMG-modeller. De siste årene har de også laget flere AMG-varianter. Du kan kjøpe både den fullblods AMG-opplevelsen - gjerne titulert som 63s - eller den marginalt billigere 63 (uten s), med litt mindre futt.

De mest interessante for tiden er likevel «AMG Light»-utgavene. Dette er biler som for tiden kalles 43 eller 53. Dette er sportslige varianter med mye futt, men som til gjengjeld ikke er så kompromissløs på understellet. Dette er biler som er laget for hverdagen - og konkurrerer mot det som Audi kaller S-modeller - og BMW for M Performance.

Fra et rent personlig ståsted mener undertegnede at nesten alt Mercedes setter AMG-betegnelsen på for tiden er strålende. C-klasse. E-klasse. GLC. G. GLA. CLS. GT. Til og med G. Fantastiske biler alt sammen.

A-klasse høyt over de andre

Forrige generasjon AMG-utgave av A-klasse var en bil i en helt egen divisjon. A45 med sine 381 hestekrefter og firehjulsdrift var i praksis en bil uten konkurrenter - i alle fall da den dukket opp. Den skrev om reglene for hva en «hot hatch» kunne være. Den grisebanket biler som Golf R og Audi S3, mens den spilte på fullstendig andre premisser enn BMWs bakhjulsdrevne kjøregledemonster M2.

A45 i forrige generasjon.

A45 var en av de mest hysterisk morsomme bilene på markedet, så overdreven og brautende på alle fronter at man nesten skulle tro den var laget for en tegneserieverden. Det var først da Ford i en kort periode solgt Focus RS og Audi solgte RS3 den egentlig fikk reelle konkurrenter.

Så da Mercedes skulle komme med en ny A-klasse-generasjonen, bestemte de seg for å lage flere AMG-varianter av sin minste bil for å følge konkurrentene på flere nivåer.

Først ut er en en lettvekts A35-versjon som skal konkurrere med bilene den tidligere gikk en høy gang. Drevet av 306 hestekrefter er den vesentlig mindre heftig enn forgjengeren, men likevel sprek nok til å fortjene AMG-merket.

Senere i år kommer trolig den fullblods A45-utgaven, og da mest sannsynlig med godt over 400 hestekrefter.

Hever den nye A-klassen fra stilig til strålende

Den nye A-klassen er en bil som setter en helt ny standard om hva du kan forvente av en bil i kompaktklassen. Det er en bil som på mange måter leverer design og komfort som du forventer av langt større biler.

Men når vi har testet bilen, har vi vært litt småskuffede over kjøreegenskapene. Det som bør være storselgeren - A220 med firehjulsdrift - føles som en bil som med vilje er laget litt dårligere enn den kunne være. Det er ingenting galt, men det er vanskelig å bli begeistret for noe som ikke er så godt som det kan være.

Så hvordan blir det da med en AMG-utgave som - med all ærlighet da heller ikke blir den råeste AMG-utgaven?

Svaret er forbausende nok at dette fungerer veldig godt!

For selv om A35 ikke er en fullblods AMG-modell på motorsiden, har AMG-divisjonen stort sett fått fritt spillerom når det gjelder alt det andre. Bilens understell og demperoppsett er nesten i sin helhet byttet ut, og all gummi er stort sett byttet ut med å sveise metall til metall. Det blir stivere slik. På godt og vondt.

Resultatet er at A-klassen er forvandlet til en forholdsvis stiv, svært presis og til dels veldig kjøreglad maskin. Styringen er AMG-presis, og det oppgraderte firehjulsdriftsystemet gjør at du ligger som limt på veien.

Det oppfordrer deg til å kjøre kjapt. Det er virkelig en kvikk og kjøreglad bil - selv om mange nok vil påpeke at det gjør det vanskelig - nær umulig - å få rumpa ut i vift.

Motor nesten i stil med bilens kjøreegenskaper

Også på motorsiden har AMG fått lov til å gjøre sitt, men de har måttet ta utgangspunkt i den 2-liters 1991 ccm-store turboladede motoren som sitter i A250 og A220. Turboen som satt der er derimot forkastet, og erstattet av en twinturbo-løsning turboer og litt annen magi.

Resultatet er at effekten er økt fra 224 til 306 hestekrefter, og dreiemomentet er økt fra 165 til 225 Nm.

Konsekvensen er at bilen bruker 24 prosent mindre tid på 0-100 enn A250 - nærmere bestemt 4,7 sekunder. Det går med andre ord unna! Det er bare viktig å justere forventningene: Dette er en utfordrer til Golf R, ikke en liten C63. Ikke en RS3-konkurrent. Ikke en Focus RS-gruser.

Motoren jobber sammen med en 7-trinns dobbelclutch-girkasse, og setter du bilen Sport+, så brukes det ventiler og solide mengder ekstra drivstoff til å lage alle smell og brumming som er mulig fra en ellers sofistikert 4-sylindret rekkemotor.

Jeg vet ikke om det hele er like tegneseraktig som A45, noe må jo holdes igjen til toppmodellen, men dette er en bil folk snur seg etter når du tråkker gassen i bunn. Om de tenker "sheiße" eller "tulling" er litt uklart - men vi smiler!

En smak på det gode livet

A35 er inngangsporten til AMGs normalt hinsides verden. Du får den ganske kompromissløse kjørefølelsen. Du får over-the-top lyd fra eksosen. Du får den hinsides vingen på taket - og du får kjøreegenskapene som de vanlige A-klassemodellene ikke helt har klart å tilby. Samtidig som du får alt det som er godt med nettopp den vanlige A-klassen.

Og over 300 hestekrefter er med all mulig respekt å melde mer enn du egentlig trenger. Det er ikke en motor som gir deg følelsen av å aldri gi seg, men den yter godt i det spekteret der du kan forvente å kose deg på en offentlig vei med lite trafikk og mye svinger.

En aldri så liten fordel med å forsøke å sikte seg inn mot hva du kan bruke, fremfor hva det er mulig å tilby, er at prisen blir en annen. Mens M2 Competition koster fra rundt én million kroner, og den utgående M240 xDrive koster fra 712.000 kroner - koster altså A35 fra 643.000 kroner.

Det er faktisk ikke uten betydning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.