Det gode

• Design som vil noe og som skiller seg ut
• Klassens utvilsomt beste interiør
• Gode seter
• Forbausende mye plass
• Silkemyk motor og automatkasse
• Komfortable og gode kjøreegenskaper
• Det er åpenbart at bilen bygger på en meget god plattform

Det dårlige

• Motoren bærer preg av å være spare-varianten
• Elektrifisering kan du glemme

Det grusomme

• Ekstrautstyret er ganske enkelt for dyrt

Mercedes har blitt ekspert på å forme nye nisjemarkeder. Selskapet tok hele markedet på senga ved lanseringen av sin store 4-dørs coupé-modell CLS i 2004, der BMW og Audi fikk det alvorlig travelt med å komme med et alternativ til Mercedes fenomenale designsuksess.

Så i 2013 bestemte de seg for å kopiere suksessen, men i helt andre enden av av markedet: De tok utgangspunktet i sin aller billigste bil, A-klassen, og bygget en coupé rundt den samme plattformen.

Ifølge Mercedes var resultatet den mest vellykkede lanseringen selskapet hadde hatt på 20 år.

Plutselig satt man der med en bil som så langt dyrere ut enn den egentlig var. Fabrikken hadde sin fulle hyre med å ikke la ventelistene bli for lange.

Som lillebror - bare mer

Og nå er tiden altså kommet for den andre generasjonen av bilen, og tradisjonen tro baserer den seg på den splitter nye plattformen som nye A-klasse (MFA2), er så god at det knapt ser ut til å være mulig å plassere en motor under panseret som klarer å hente frem potensialet i hva som bor i bilen.

Les også

Test: Mercedes EQC 400

CLA har nøyaktig den samme akselavstanden som lillebror, men for å få til den karakteristiske coupéformen er karosseriet strukket med hele 27 centimeter. Bilen er også nesten 4 centimeter bredere.

Det at bilen har større overheng er noe som gjør at Mercedes kan øke bagasjerommet med 90 liter sammenlignet med lillebror selv om det er coupéform. 460 liter er ganske imponerende, og mer enn du får i en C-klasse sedan.

Vi skal være forsiktig med å mene for mye om design, da smaken er som baken, men vi mener at CLA-modellene er et virkelig friskt pust og elegante å se på. Det sier noe om eiere som velger å gå for en bil som ikke er helt A4.

Normalt er vi glade i bilprodusenter som tør å ta inn pressebiler i andre farger enn svart og grå, men akkurat gulfargen på vår testbil ville vi styrt unna. Bilen blir den fargeklatten den fortjener å være, men i kombinasjon med formen på bilen klarer vi ikke å kaste fra oss tanken på en banan...

Les også

Test: Toyota Supra (2019)

Fullstendig overlegent interiør

Likhetene fra lillebror følger deg innvendig. Interiøret er så langt vi klarer å se identisk med A-klassen - gitt at du har krysset av på de samme tingene på den rikholdige ekstrautstyrslisten - og det er veldig gode nyheter. Nye A-klasse har ganske enkelt det beste interiøret av noen små- og kompaktbiler. Mercedes har turt å hente premiumelementer ned til de mindre modellene, og vi elsker det.

Det betyr gode seter, et oversiktlig og pent interiør, luksus som 64-farget stemningslys - og de to store skjermene som sammen utgjør instrumentpanel og infotainmentskjerm. Mercedes' nye brukergrensesnitt på infotainment-systemet MBUX er lettfattelig og avansert - selv om stemmestyringen med «Hey, Mercedes»-aktivering blir tett på meningsløs uten norsk talegjenkjenning. Prøv å les inn et gatenavn, og du vil forstå hva vi mener.

CLA er et veldig godt sted å være - og det hjelper selvsagt på at vår testbil har tatt rikelig for seg på ekstrautstyrslisten. HUD, panoramasoltak, lyd fra Burmester, trådløs lading, justerbart understell... Det er lite å sette fingren på. Det er overlegent.

Silkemyk motor

Vår testbil er 200-utgaven, noe som ikke lenger betyr en 2-liters bensinmotor. Ikke noe i nærheten engang faktisk. Under panseret finner vi en en ny firesylindret 1,33-liters bensinmotor som yter hyggelige 163 hestekrefter og et dreiemoment på ikke fullt så imponerende 250 Nm fra 1620 RPM.

Les også

Test: Mercedes AMG CLS 53

Det er ikke noen annen måte å si det på enn at dette er et resultat av en downsizing-trend drevet frem av krav om stadig lavere utslipp. Motoren er silkemyk og sammen med en flott 7-trinns automatisk girkasse er det en «smooth» opplevelse.

Girkassen får det heller ikke spesielt travelt siden motoren kan jobbe godt i spennet mellom maksimalt dreiemoment på 1620 RPM og effekttoppen 5500 RPM. Både sjåfør og bil kan ta det med ro.

Men spesielt kraftfullt eller sprekt blir det ikke. Motoren er for svak til at Mercedes tillater å kombinere den med firehjulsdrift. Dette er en bil hvor stil trumfer ytelse. 0-100 unnagjøres på 8,2 sekunder.

Dermed sitter vi igjen litt igjen med følelsen fra A-klassen, der motoren ikke helt klarer å hente ut det beste fra bilens potensial. Vi kjenner at bilen ønsker å ha det moro. Den vil kaste seg inn i svingene - og den vil gi deg en engasjerende kjøreegenskaper, men trenger mer motor for å gi jernet.

Skal du få ytelse som står til designet og potensialet, så må du nok opp på AMG-modellen.

Heldigvis kompenserer bilen med å være en Mercedes: Her er det komfort i klasseledende stil. Det er en bil det er lett å leve med i hverdagen - og lett å kjøre langt. Det er jo det man ønsker seg.

Les også

Test: BMW M2 Competition

50 prosent tillegg i prisen

Så pen å se på, klasseledende interiør, klasseledende komfort, forbausende mye plass, hyggelig priser - og større motorer tilgjengelig hvis du skulle ønske. Hva mer kan man egentlig ønske seg?

Vel, det er ett aldri så lite skår i gleden, og det er prisen på alt det ekstrautstyret som får bilen til å se bra ut - og være fantastisk innvendig.

Vår testbil er utstyrt med ekstrautstyr for 203.100 kroner - noe som utgjør veldig nær halvparten av startprisen på 429.900 kroner. Kombinert blir listeprisen på 631.000 kroner.

På utstyrslisten står ting som AMG-styling, 19" AMG-felger, justerbart understell, de store skjermene, panorama soltak, HUD, 360-kamera, Burmester-lyden, trådløs lading, keyless og noe som har fått navnet «Smartphone integrasjonspakke».

Det er veldig vanskelig å vurdere hvor mye av dette ekstrautstyret som kan plukkes vekk uten å påvirke totalinntrykket. Noe er det helt sikkert. Memory-pakke på både fører- og passasjersete er for eksempel helt unødvendig. Men at det i det hele tatt er mulig å legge på over 200.000 kroner i ekstrautstyr på en bil som begynte livet som en Golf-konkurrent er drøyt. Litt mer standardutstyr hadde vært greit.

Resultatet er at Mercedes' «folke-coupé» mister litt preget av å være nettopp folkelig. Du kan selvsagt gå for en nær strippet utgave, men det ville fjernet noe av poenget med å kjøpe en premiumbil.

En ren el-utgave hadde gjort susen.