Test: Mercedes E-klasse E300de Plug-In Hybrid

Mercedes har endelig laget en ladbar hybrid det står respekt av. Men én ting kan gjøre at mange vil avskrive den fullstendig.

Mercedes har endelig laget en ladbar hybrid det står respekt av. Men én ting kan gjøre at mange vil avskrive den fullstendig.

Kan du leve med én gigantisk ulempe, er denne ladbare hybriden nær perfekt.

31.05.19 12:01

Det gode

  • God nok elektrisk rekkevidde til at du kan kjøre på strøm i hverdagen
  • Dieselmotoren gir lavt forbruk på langkjøring
  • El- og dieselmotor jobber godt sammen
  • Forbausende mye krefter
  • Masse plass i baksetene
  • Et av markedets aller mest attraktive interiør
  • Høy komfort
  • Forholdsvis lite avgifter
  • Langkjøring uten rekkevidde- og ladekøangst

Det dårlige

  • Ekstrautstyret er ikke billig
  • Får ikke elbilfordeler, selv om du kan kjøre elektrisk i hverdagen

Det grusomme

  • Bagasjerommet kan være en «deal breaker»

Fakta

Mercedes E300de

Mercedes E-klasse må være en av de mest vellykkede familiebilene som er laget. Masse plass, masse komfort, et fantastisk interiør, flotte motorer - og tilpasningsdyktig til det ekstreme. I AMG-versjoner er det kjøreglede i bøtter og lasse. I All-Terrain-utgave er den bedre enn en SUV.

Men da den dukket opp som ladbar hybrid for noen år siden, var ikke alt som det skulle. Den rene elektriske rekkevidden var dårlig, batteriet spiste opp en god del bagasjeplass, du kunne ikke få den som stasjonsvogn - og når batteriet var tomt, slukte den drivstoff i en fart som fullstendig fjernet alle miljøargumenter bilen måtte ha.

Da EUs nye regime for utslippstesting kom, bestemte Mercedes seg for å skrote hele bilen.

Bestemte seg for å tenke helt nytt

Mercedes bestemte seg for å tenke nytt, og har nå avduket en oppfølger som mildt sagt er svært spennende:

Batteriet er nær doblet i størrelse, til 13,5 kWh, noe som gir bilen mer enn 5 mils rekkevidde etter den gamle testprosedyren - og 45-47 kilometer etter den nye WLTP-standarden avhengig av felgtype.

Det betyr at bilen faktisk skal kunne gjøre unna nesten alt av hverdagskjøring på ren elektrisk fremdrift.

Men det stoppet ikke der: Mercedes ønsket også at dette var en bil som skulle kunne fungere på langkjøring, og tilbyr nå bilen i en utgave med en 2-liters dieselmotor. Dette kan høres veldig lite miljøaktig ut, men det er fordi diesel har et litt ufortjent dårlig rykte:

E300de betyr noe sånn som «E-klasse diesel-elektrisk med ytelse som tilsvarer en 3-liters motor».

Grunnen til at norske politikere for noen år siden oppfordret folk til å kjøpe dieselbiler, var at de bruker mindre drivstoff - og derfor slipper ut mindre klimagasser. Dieselmotorer takler også vekt bedre enn bensinbiler, og er dermed godt egnet for tunge hybridbiler.

Dieselens elendige rykte kommer av NOx-utslippene i byene. Men nå er det mye som tyder på at nye dieselbiler knapt har NOx-utslipp i det hele tatt i praksis - og dessuten kan skal jo denne bilen stort sett kjøre på strøm til vanlig uansett.

Dermed har du her altså en bil som både kan kjøres som en elbil i hverdagen, men som også gjør at du kommer langt uten at du trenger et uforholdsmessig stort batteri. En må ikke glemme at batteriproduksjon er noe svineri, ikke minst fordi det finansierer slavelignende barnearbeid i Kongo for å utvinne kobolt.

På toppen av dette er nå den ladbare hybriden tilgjengelig som stasjonsvogn, og dermed skulle en tro at dette er nærmest det perfekte kompromisset.

Fungerer oppsiktsvekkende godt

Da vi plukket opp testbilen, hadde bilen nesten fulladet batteri - og vi satt den i ren el-modus.

Første dag rakk vi bare å kjøre 21 kilometer i Oslo, primært på motorvei, og bilen oppga da at den hadde et forbrukt på 19,8 kWh/100 km - og at den fortsatt hadde 21 kilometer ren elektrisk rekkevidde igjen.

Dagen etter fortsatte vi testingen, og etter blandet kjøring - inkludert på mer motorvei - var den rene elektriske rekkevidden tømt etter totalt 43 kilometer. Det er to kilometer kortere enn den oppgitte rekkevidden, noe vi setter godkjent-stempel på siden vi både kjørte motorvei og hadde bilen stående over natta.

NB! Batteriet er fortsatt ikke helt tomt når ren elektrisk rekkevidde er oppbrukt, men bilen går over i hybridmodus.

43 kilometer på strøm ble fasiten, da vi testet over to dager. Det er ikke veldig langt unna de offisielle tallene på 45 kilometer for felgene på vår testbil.

Men det vi var spent på, var hva som ville skje etter dette: Ville drivstofforbruket være akseptabelt også etter at batteriet gikk tomt?

Fasiten etter nesten 300 kilometers kjøring: Gjennomsnittlig drivstofforbruk har stabilistert seg på 0,46 liter per mil. Ifølge bilens systemer har den nær halvparten av tiden kjørt på strøm fordi den er forholdsvis god på å regenerere strøm.

Kvikk som få

Det å kjøre den nye dieselhybriden er forøvrig en overraskende positiv opplevelse: Dieselmotoren på 194 hestekrefter arbeider svært godt sammen med elmotoren på 122 hestekrefter - som begge driver bakhjulene.

0-100 unnagjøres på papiret på 5,9 sekunder, og elmotoren sørger for umiddelbar respons når du trykker på gasspedalen - noe man ikke er spesielt godt vant med på en dieselbil. Bilen oppleves derfor som utrolig kvikk.

Mercedes oppgir 306 hestekrefter som total kombinert effekt, og 700 (!) Nm dreiemoment - så det skulle nesten bare mangle. Dette er ganske enkelt en veldig morsom ladbar hybrid å kjøre.

Bilen er mykt satt opp, som en god Mercedes skal være - men er til en viss grad også med på leken i svingene.

Bagasje-sjokket

Alt lå derfor til rette for at dette skulle være en av de mest soleklare anbefalingene vi har gitt noen gang.

Men så åpnet vi bagasjelokket, der vi møtte bagasjesjokket. Vi fikk umiddelbart assosiasjoner til hvordan Ford fullstendig rotet det til for seg selv da de som (kanskje) første bilprodusent ikke klarte å få suksess med en elbil i Norge med Focus. Som noen kanskje husker, brukte Ford nemlig nesten hele bagasjerommet til å få plass til batteripakken.

Boksen bakerst i bagasjerommet er batteripakken som skal til for å få bilen til å gå elektrisk i hverdagskjørigen.

Slik er bagasjerommet på en vanlig E-klasse.

Mercedes har åpenbart ikke laget E-klasse fra bunnen av med tanke på at dette skal være en el- eller ladbar hybrid. Dermed har de måttet dumpe en stor batterikasse i bagasjerommet. Og det har altså blitt en mye større batteri enn tidligere.

Her ser du innhugget i bagasjerommet på forgjengeren E350e.

Nå har vi blitt kjent med at Mercedes synes dette er en god idé på sine ladbare hybrider, men ingen tidligere utgaver har vært så ekstrem som på denne bilen.

Ikke bare spiser den opp mye bagasjerom, men den hindrer deg også legge ned baksetene flatt.

I rene tall er bagasjeromsstørrelsen redusert fra 640 til 440 liter sammenlignet med en vanlig motorisert E-klasse. Rundt 100 av disse litrene kommer av kassen som du ser i bagasjerommet, mens resten kommer av at mye av rommet under «gulvet» i bagasjerommet også er borte.

Bakseteplassen er det derimot ikke noe negativt å si om.

Handler egentlig bare om én ting

Om Mercedes' nye ladbare hybrid er noe for deg handler i grunn om én ting: Kan du leve med bagasjerommet?

Det er fortsatt slik at det er rikelig med plass til bæreposer og bagger, men bagasjerommet er mindre anvendelig enn man normalt forventer fra en stasjonsvogn. Dette er ganske enkelt prisen du må betale for å få i både pose og sekk.

Oppsidene med bilen fremstår derimot betydelige. Hvis du ser bort ifra at det ikke er en ren elbil - med alle de fordelene det fortsatt kommer med - er dette en totalpakke som er ekstremt attraktiv for en familie på fire som av og til skal kjøre til hytta.

Vi triller ikke terningen i våre tester, men ser vi bort ifra bagasjerommet, er dette en soleklar 6-er.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.