Gå til sidens hovedinnhold

Test: Toyota C-HR 2.0 hybrid facelift

Toyotas braksuksess har vært tøff i trynet. Nå har den også blitt ganske tøff.

Det gode

  • Med kraftigere motor står designet mer til ytelse
  • Ganske hyggelig forbruk
  • Et design som engasjerer
  • Kjøreegenskapene er strammet til litt
  • Generelt veldig lettkjørt
  • Carplay og Android Auto-støtte er på plass
  • Forbruket kan enkelt holdes nede

Det dårlige

  • Noe høyt støynivå når man passerer 100 km/t
  • Ikke spesielt romslig
  • Korte sitteputer

Det grusomme

  • Kan ikke kombinere hybrid og firehjulsdrift

Toyota har gjennomgått en ganske stor forvandling de siste årene. Fra å stort sett bare produsere kjedelige biler for folk som bare skulle ha «en bil», fikk de en ny toppsjef som hadde lidenskap.

Det har gitt seg utslag i stort sett alt Toyota har drevet med. Vi så hinsides Lexus-prosjekter, gjenoppstandelsen av Supra, småbiler med spenst, SUV-er med pondus og ikke minst har de begynt å lage noen av de aller morsomste bilene på markedet gjennom sin GRMN-serie.

Les også: Test: Toyota Yaris GRMN (2018)

Og et av Toyotas prosjekter som plutselig dukket opp fra intet, var den kompakte SUV-en C-HR med et design som virkelig skilte seg ut. Fra alle bauger og kanter er bilen overdesignet - og det er i grunn bare gøy.

Å kalle den en SUV er kanskje drøyt. Toyota kaller det for en «Coupé High Rider» - derav navnet C-HR. La oss kalle det en crossover.

Samme kan det i grunn være, kundene har i alle fall elsket at Toyota ønsket å lage noe som skilte seg ut. Bilen har solgt i bøtter og lass. I fjor var det Norges 5. mest solgte modell uten ladekabel.

Endelig litt futt

Selv om bilen har hatt et design som skulle tilsi at bilen burde ha et sted mellom 200 og 300 hestekrefter, var aldri C-HR en spesielt spennende bil når man først kom seg bak rattet.

Drivlinjen var hentet rett ut fra siste generasjons Prius, og 122 hestekrefter kunne derfor trygt plantes i bakken gjennom forhjulene.

Drift på alle fire ble bare tilgjengelig om du gikk for en 1,2-liters bensinmotor på 116 hestekrefter.

For all del: Nok krefter i en liten bil, men spennende er det ikke.

Men nå har Toyota lansert en facelift av bilen, og den viktigste endringen har skjedd under panseret.

I praksis har de hentet inn motoren som Toyota bruker i søsterbilen Lexus UX 250h, og strammet opp bilen litt for å håndtere de ekstra kreftene.

Les også

Test: Lexus UX 250h 4WD F-Sport

Det betyr at ytelsen er økt fra 122 til 178 hestekrefter. 0-100-tallene er ikke så viktig, men det betyr både noe i lange motbakker og når man skal kjøre forbi. Det skjer faktisk noe når man tråkker på gasspedalen. Og det gjør også at den trinnløse girkassen har litt mer moment å spille på, som gjør kjøreopplevelsen mindre masete.

Avhengig av hvor hardt du velger å kjøre, ser forbruket ut til å ligge ganske stabilt mellom 0,47 og 0,57 liter per mil.

Skal du ha firehjulsdrift er det dessverre slik at du er henvist til enten den lille bensinmotoren - eller at du tar steget opp til Lexus som gir deg kombinasjonen av hybrid og firehjulsdrift. En firehjulsdrevet hybrid er ikke planlagt fra Toyota.

Litt skarpere

Det er en stund siden vi kjørte C-HR forrige gang, så vi skal være forsiktig med å sammenligne direkte, men med oppgradert motor og litt strammere oppsett mener vi å kunne si at bilen fremstår litt mer på hugget og mindre nøytral enn den gjorde tidligere.

Den er fortsatt veldig forutsigbar og trygg, og ikke minst veldig sømløs, men det oppleves som om bilen har mer «vilje».

Støynivået er forholdsvis godt så lenge bilen kjøres i landeveishastigheter, men hjulstøyen blir ganske merkbar når man havner på motorveien.

Enda litt mer design

Utover den nye motoren skryter Toyota at de nå har fått på plass støtte for Apple Car Play og Android Auto, og begge deler er velkomne. Det er ikke mange biler som ikke får en mer brukervennlig infotainmentløsning av å lene seg på Apple og Google.

Utover denne oppgraderingen skal du ha ganske skarpe øyne for å se endringene innvendig. Det finnes noen av dem, men ingen er verdt å nevne.

På utsiden var bilen nesten så overdesignet som det gikk an å gå fra før av, men det har ikke hindret Toyota i å prøve litt ekstra når midtlivsoppgraderingen skulle komme. Lysene er redesignet både foran og bak, og det er avanserte LED-lys som standard.

På toppen av det har de skviset inn litt krom-elementer bak, og ommøblert litt på fronten. På en bil som var mindre oppsiktsvekkende i utgangspunktet hadde nok endringene gjort større inntrykk enn de gjør på en bil hvor det er så «mye som skjer» i utgangspunktet.

Vi applauderer at de i det hele tatt har tatt seg bryet med å prøve.

Les også

Test: Lexus RX 450h 2020-oppgradering

Ingen plassmester

En av årsakene til at mange bilprodusenter først viser frem konseptbiler med utrolig spenstig design, og så lanserer biler du faktisk kan kjøpe som ser langt mer kjedelig ut, er at design og og praktiske løsninger ofte står i skarp kontrast.

Du får ganske enkelt mer plass og bedre utsikt om du designer en bil som en skoeske.

Med en bil som har så mye design som C-HR, og som i tillegg er under 4,4 meter lang, blir også det naturlige resultatet at det har gått på bekostning av praktiske løsninger.

I baksetene er det ikke spesielt god utsikt ut av vinduene, og det er heller ikke rom for praktiske løsninger som skyvbare seter.

Bagasjeromsplassen er heller ikke nevneverdig imponerende fordi coupéformen spiser mye plass i høyden.

Det kan likevel være greit å være klar over at det er forholdsvis mye plass under gulvplaten.

Les også

Test: Toyota Supra (2019)

Kommentarer til denne saken