*Nettavisen* Livsstil.

Test: Toyota Supra (2019)

Biltest

Det er fristende å anklage Toyota for ren løgn.

17.08.19 14:25

Det gode

  • Svært kjøreglad
  • Oppleves direkte leken
  • Har trolig mer krefter enn oppgitt
  • Flott lyd
  • Design som tar seg godt ut i virkeligheten
  • IsoFix er på plass - selv uten baksete
  • Kanskje Toyotas beste interiør
  • Forbausende komfortabel
  • Design som viser engasjement

Det dårlige

  • Mye av BMW skinner gjennom
  • Har bare fått 10 hestekrefter mer på to tiår
  • Girkassen kunne vært hvassere

Det grusomme

  • Prisen

Fakta

Toyota Supra

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Toyota Supra er en av bilene som vil bli husket i bilhistorien. Den japanske «superbildødaren» var - og er - elsket av de virkelige bilentusistene.

Strålende umodifisert, grensesprengende når den ble tunet. Bilens rekkesekser kunne fint spytte ut 800 hestekrefter etter kyndig behandling, uten å ryke etter første test.

Noen mener at den har æren for suksessen til «Fast & Furious»-filmserien.

I 2002 var det derimot full stopp, etter at bilen i noe tid var faset ut. Toyota ville ikke lenger lage morsomme biler. Det skulle bare være fornuftige biler.

Klikk på bildet for å forstørre.

Skulpteringen av bilen bærer preg av designere som har fått fritt spillerom.

Men nå har Toyota altså relansert bilen. Ny ledelse (les: Akio Toyoda) har gjort at «moro» igjen er et akseptabelt begrep fra den japanske bilgiganten.

Måtte ty til Aktiengesellschaf

Bilen hadde derimot en trang fødsel: Etter mange år med fornuft og flate følelser, hadde ikke Toyota et delelager som akkurat fløt over av deler som kunne settes sammen til en ny legende. Og det å utvikle en ny sportsbil fra bunn av er svært dyrt.

Det rimer dårlig med et forholdsvis lite marked.

Klikk på bildet for å forstørre.

Supra har et design som skiller seg ut - på en god måte.

Heldigvis for japanerne - som er verdens nest største bilprodsusent - så de at en liten bilprodusent plassert ved foten av Alpene (i Europa!) kunne være en god partner.

Denne produsenten hadde nemlig i flere tiår solgt brukbart med en strålende, takløs roadster. Den senere tid har derimot bilen opplevd fallende salg.

Ryktene skulle ha det til at denne lille bilprodusenten - kjent under navnet Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaf - var så misfornøyd med salget at de vurderte å ikke skape en ny generasjon av bilen.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Dermed foreslo Toyota at de gjerne kunne dele på utviklingskostnadene for en ny generasjon av sportsbilen. Den resulterende bilen kunne BMW fortsette å selge i roadster-utgave som Z4, mens Toyota ville ha kupéutgaven som sin Supra.

De tok hverandre i hendene, bukket og satt ut produksjonen på nøytral grunn i Østerrike.

Hemmeligheten

Den nye Supra er altså et tysk-japansk samarbeidsprosjekt, der tyskerne i stor grad har sittet i førersetet. Tyskerne har stått for både drivlinje og interiør.

Toyota har fått lov til å designe bilen utvendig - dessuten har de åpenbart hatt en del vetorett. Blant annet krevde de akselavstanden skulle reduseres markant fra 2-serieplattformen bilen egentlig ble utviklet fra.

Klikk på bildet for å forstørre.

Supra har en 3-liters rekkesekser som yter 340 hestekrefter. Minst.

Under panseret sitter den samme rekkesekseren som BMW bruker i M40i-utgavene av Z4, X3 og X4. Og stort sett alt annet som ender i 40i hos BMW for tiden.

I Z4 yter denne motoren 340 hestekrefter og 500 Nm. Og det samme sier spesifikasjonene til Toyota Supra.

Men om vi skal tro ryktene der ute på den store interwebben, er ikke det sant. Toyota har nemlig fått lov til å tune motoren annerledes på Supra enn på Z4. Nøyaktig hva det betyr er uklart. Selv om papirtallene er like, viser sammenligninger på dragstripen at Supra kjører fletta av Z4.

Klikk på bildet for å forstørre.

Etter å ha satt bilen på en dynamo, hevder Motor Trend at tallene er nærmere 390 hestekrefter og 617 Nm. I rene hestekrefter er ikke det langt unna hva samme motor yter i BMW M340i.

Egentlig virker dette også som et mye mer «riktig» tall, siden Supra for to tiår siden ble solgt med en motor på 330 hestekrefter. 10 hestekrefter på to tiår er ikke mye å skryte av.

Klikk på bildet for å forstørre.

Supra er i sitt ess på svingete landeveier.

En regelrett lykkebil

Og la oss bare gjøre det klart: Å sette seg bak rattet på den nye Supra er en glede. Vi har tidligere kjørt bilen på en søkkvåt Rudskogen, hvor vi virkelig har fått kjenne på bilens upåklagelige balanse når bilen utfordres i svinger og grepet forsvinner.

Når vi nå har fått bilen over på tørre landeveier ligger fortsatt balansen der - samtidig som bilen faktisk klarer å plante kreftene ned i asfalten.

Eller... Den planter kreftene på den mest engasjerende måten mulig: Det skal ikke mye til å oppleve en nærmest uprovosert vridning med rumpa på gasspådrag. Ingen dramatikk, bare et lite vink om kjøreglede.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mens Z4 i stor grad føles som en rask cruiser, har Supra sportsbilfølelsen.

Gassresponsen er god, presisjonen på styringen er beint frem fantastisk. Ikke bare er presisjonen fantastisk, men bilen beveger seg gjennom svinger på en engasjerende og forutsigbar måte.

0-100? Rett over 4 sekunder.

Viktigheten av en 6-er under panseret kan heller ikke undervurderes. De kunne sikkert gjort som Mercedes, som nå presser ut langt over 400 hestekrefter fra en firesylindret motor. Men to ekstra sylindre gir både karakter og lyd - og dreiemoment.

Mens Z4 i stor grad føles som en rask cruiser, har Supra sportsbilfølelsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Styringen er svært presis - selv om bortfallet av hydraulikk fortsatt demper følelsen med underlaget noe.

Hvis man skal sette fingeren på noe, må det være at en bil som dette kunne hatt godt av en litt mer aggressiv girkasse.

Det er ikke noe galt med ZF-girkassen, men en dobbelclutch-løsning som ga litt mer spark i girskiftene - eventuelt en manuell kasse - ville ikke vært galt.

Det som ikke er galt i det hele tatt er at selv om bilen har sportsbilfølelsen, så er den forbausende behagelig å kjøre fra A til B.

Adaptivt understell gjør underverker, og ujevn vei er ikke noe problem. Dekkstøyen er også vesentlig lavere enn vi hadde forventet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Design

Vi vet at designet på både den nye Z4 og Supra er kontroversielle. Nye Z4 har nesten blitt «bling», mens spesielt rumpa på Supra er snodig ved første øyekast.

Men når du tar bilen(e) nærmere i øyesyn, fremstår begge forbausende gode. Z4 er en av veldig får stofftakbiler som ser bra ut med taket oppe - og formene og proposjonene på Supra er etter vår mening nydelige. Det bare fungerer.

Det er litt som Lexus LC: Den ser forbausende bra ut i virkeligheten, men litt middels på bilder.

Klikk på bildet for å forstørre.

På innsiden er det ingen tvil om at BMW har hatt full kontroll på utviklingen.

Interiøret har ingenting med Toyotas vanlige interiør å gjøre, utover logoen på rattet - og mulignes setene. Alt annet er en salig blanding av siste og nest siste generasjon BMW-interiør.

Og skal vi være brutalt ærlige, så er det helt greit!

Klikk på bildet for å forstørre.

Om vi skulle klage på noe, er det at det digitale instrumentpanelet fremstår litt underutnyttet. Dessuten har du ikke noe sted å legge armen om begge koppholderne benyttes.

Bilen har til og med fått plass til IsoFix-fester for barnesete.

Av særegenheter er det at det ikke er noe fullt skille mellom bagasjerom og forsetene. Du kan bare stikke hendene mellom seteryggene og hente ut det du trenger i baksetet. Det er sært, men hvorfor ikke?

Klikk på bildet for å forstørre.

Bagasjerommet har plass til forholdsvis mye - og har åpning i begge ender.

Konklusjon

Å gjenopplive en legende er et dristig prosjekt, men det Toyota har gjort med nye Supra fremstår som et usedvanlig godt forsøk.

Det er ikke til å komme utenom at mye av bilen stammer fra BMWs verden, men den er tilpasset Toyotas ønsker. Dette er ikke en white lable-løsning. Og det er ikke noen skam i å samarbeide med noen som vet hva de driver med.

Klikk på bildet for å forstørre.

Om den nye modellen kan følge opp legendestatusen i tuningmiljøet gjenstår å se, og med norske avgifter er det på ingen måte noen billig ungdomsbil. Med en pris - inkludert godt med utstyr - på over 900.000 kroner er dette en bil forbeholdt de få.

Men som et frittstående produkt er den svært spennende. Det er ganske enkelt en bil som man har lyst til å sette av litt ekstra tid til å kjøre.

Den er til og med såpass spesiell at det til og med ikke er åpenbart hvilke biler som er konkurrenter. Z4 er nå bare takløs. Cayman S er dyrere. F-Type er vesentlig dyrere. 2-serie er mest en rask, liten familiebil. TT eksisterer ikke lenger.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.