«Mate value er et mål på verdi av mulig partner i streng evolusjonær sammenheng».
Sovnet du litt der?
Atferdsbiolog Jens Andreas Husebys definisjon av «mate value», begrepet de færreste har hørt, men som vi alle forholder oss til hver eneste dag, er nemlig alt annet enn sexy - sånn ved første øyekast.
Men vi skal la den tørre definisjonen ligge litt. For egentlig er dette veldig spennende, og kanskje litt provoserende, enten du er singel eller i et parforhold.
Kvinner og menn møtes på ett punkt
«Mate value» kan enkelt forklares som din verdi på datingmarkedet, altså hvor attraktiv du er for potensielle partnere.
- Jeg tror alle kjenner sin egen «mate value», men vi liker ikke å snakke om det, sier Huseby med et smil.
I 2019 er vi i grunnen skjønt enige om at din «mate value» bestemmes av en rekke faktorer, som utseende, status, intelligens og helse/sunnhet.
Rent biologisk, derimot, bestemmes «mate value» med utgangspunkt i alder, som er avgjørende for din reproduktive verdi.
Ikke overraskende vil det si at en kvinnes «mate value» synker i takt med antall fylte år og tapte egg. Det som derimot er litt overraskende, er at en manns «mate value» faktisk stiger - til tross for at også hans sædkvalitet også synker med årene.
LES OGSÅ: Menn later som de er uinteressert i sex med ett mål for øyet: Å få sex
Det er imidlertid ikke så nøye, hovedsakelig fordi menn, til tross for at også de kan få fertilitetsproblemer med årene, fortsatt kan få barn til de er passert pensjonsalder, mens det faktisk blir en umulighet for kvinner etter overgangsalderen.
- En kvinnes «mate value» er på topp idet hun når reproduktiv alder, og så synker den for hvert år, frem til hun kommer i overgangsalderen. Da stuper hennes reproduktive verdi, forklarer Huseby, og fortsetter:
- En manns «mate value», derimot, den stiger sakte, men sikkert fra tidlig 20-årene. Fordi hans hovedoppgave har vært å være forsørger, stiger «mate value» i takt med økt status, inntekt og ressurser.
På ett punkt, en gang mellom 20 og 30 år, krysses de to linjene. Deretter fortsetter altså mannens å stige, mens kvinnens synker. Rundt 40-årsalderen jevnes de ut, men mannens «mate value» blir liggende over kvinnens resten av livet.
- Er man en attraktiv, men eldre mann, vil man kunne velge blant yngre damer, da de har cirka samme «mate value» som deg selv, sier Huseby.
Hva med de som ikke vil ha barn?
Spørsmålet som umiddelbart melder seg er følgende: I 2019, hvor menn og kvinner er relativt likestilte og det finnes en rekke kvinner som faktisk velger å ikke få barn, blir ikke dette litt for enkelt?
- Jo, det kan man si. Men dette er kodet i oss via følelser vi ikke selv er bevisste. Vi er etterkommere av de menneskene som gjorde dette ubevisst for å få friske barn, sier Huseby.
Psykologer avliver fire myter om forelskelse
Atferdsbiologen setter det litt på spissen med følgende sammenligning: Å tro at man ved å velge bort barn også kan velge bort de biologiske instinktene knyttet til reproduksjon, er som å si at man er veganer og derfor ikke blir sulten.
Så ja, du kan velge bort alle typer animalistiske produkter, men sult er fortsatt et grunnleggende behov. På samme måte kan du velge å ikke få barn, men følelsene som hjalp våre forfedre å velge gode partnere, vil ikke forsvinne.
Men, som tidligere nevnt, i 2019 er det naturligvis andre ting enn alder som påvirker din «mate value». Huseby trekker frem to andre viktige hovedtrekk, i tillegg til alder:
Fysisk utseende og status.
- Velg en partner i samme liga
Atferdsbiolog Huseby er med i ekspertpanelet i «Gift ved første blikk», hvor han sammen med to psykologer og en sosialantropolog matcher par som må gifte seg ved første møte.
Ekspertene matchet 15 par, kun to har holdt sammen. De har én ting til felles
Når Huseby skal vurdere de potensielle parene, er utseende og sjarm en viktig faktor. Ikke fordi det viktigste er å være penest mulig, men fordi parene bør være noenlunde like pene.
Eller, sagt på en annen måte: De bør være i samme liga.
- For å oppnå et langvarig og godt forhold, er det lurt på velge en partner som er cirka like attraktiv som du selv oppfatter deg selv som, sier Huseby.
Nøkkelen ligger i ordet oppfattelse. Hvis du oppfatter deg selv som en syver på attraksjonsskalaen, så vil du gjerne lete etter andre syvere eller høyere. Oppfatter du deg selv som en firer, vil du vurdere syvere som uoppnåelige.
Kort oppsummert: Vi ønsker alle å score så høyt vi kan, men samtidig ønsker vi et stabilt forhold som kan gi godt overskudd til barn. Hvis forskjellene er for store mellom partene, la oss si at en 10-er er sammen med en 7-er, er det økt risiko for 10-eren ser seg om etter noe bedre - eller at 7-eren lever i frykt for å bli forlatt.
LES OGSÅ: - Det er ikke lurt å velge en partner som er mye penere enn deg
Beinhardt og kynisk, men dessverre sant, ifølge atferdsbiologen. Eller greier du å finne mange eksempler på vellykkede parforhold med en 6-er og en 10-er?
I så fall handler det nok om at én av partene veier opp ved å score høyt på status-faktoren, men det kommer vi tilbake til. Først må vi problematisere utseende-fokuset ytterligere.
Har vi ikke ulik smak?
I «Gift ved første blikk», måler Huseby hvorvidt deltakernes oppfattelse av egen attraksjon stemmer overens med andres vurdering.
Han kan ikke avsløre metodene sine, men røper at de blant annet inviterte et «attraksjonspanel», en gruppe mennesker utenfra som ikke kjente deltakerne, til å vurdere hver enkelt deltakers attraksjonsnivå etter å ha sett en videosnutt av dem.
- Utseende er én ting, altså det man ser på et bilde, men vi viser videoklipp slik at man også får vurdert sjarme og utstråling, sier Huseby.
- Men vi har vel ulik smak?
- Tja. Vi er egentlig veldig enige når det kommer til hva vi anser som attraktivt og ikke, i alle fall når det kommer til trekk som høyde og sunnhet. Klart vi har ulik smak, men den varierer nok ikke så mye som det vi tror den gjør, sier Huseby.
Omstridt metode kan gi deg en partner for livet. Men du må tørre å følge to regler (og ha mye sex)
Det viser seg nemlig at attraksjonspanelet i stor grad er enige om hvor attraktive de ulike deltakerne er. Heldigvis var også deltakerne av relativt samme oppfatning når det gjaldt seg selv.
At de to stemmer overens, er veldig positivt, mest fordi jakten etter kjæreste blir lettere når du fokuserer på de du har sjans på. Atferdsbiologen mener at de fleste av oss heldigvis vet hvor vi ligger an - hovedsakelig basert på tidligere erfaringer.
- Over tid har hver enkelt av oss realitetsorientert oss basert på hvor attraktiv andre vurderer oss for å være, og så innfinner vi oss med at vi er på ulike nivå. Vi går rundt med en indre følelse av hvordan vi ligger an, og en justerer vi etter hvert som vi ser hvem vi har sjans på, forklarer Huseby, og legger til:
- Men egentlig vil alle ha den peneste - den med best gener og best mulighet for å få friske barn med.
Og før du slår i bordet med argumentet om at «dette stemmer ikke, for jeg liker skategutter med halvlangt hår, mens venninna mi bare digger sixpack-menn med trang pologenser», så parerer atferdsbiologen med følgende:
- Ja, vi foretrekker ulike typer, men innad i hver type er det også ulik grad av attraksjon. Er du en veldig tiltrekkende dame som liker skategutter, har du sjans på de peneste og mest sjarmerende innad i den kategorien, sier Huseby og fortsetter:
- Det er slik vi jobber i «Gift ved første blikk» også. Sosialantropologen kartlegger hvilke miljø de ulike deltakerne opererer i, og hvilke typer de er tiltrukket av. Så har man ulik status i det miljøet man selv anerkjenner, og det er der vi prøver å finne gode matcher.
- Kvinner er opptatt av status
Den andre viktige faktoren er altså status. Det innebærer alt fra jobb, inntekt og utdanning til sosial status, altså hvor mange venner du har og hvilken påvirkningskraft du eventuelt har i samfunnet.
Når det gjelder disse to faktorene, status og utseende, er det imidlertid forskjeller på menn og kvinner, sier Huseby.
- Mens menn er mest opptatt av utseende, er kvinner mer opptatt av status. Det ser vi tydelige eksempler på i samfunnet i dag, for eksempel når vi ser eldre, rike menn med unge, svært attraktive kjærester.
LES OGSÅ: Jenter eliminerer lave gutter på Tinder: - Enormt frustrerende
Tidlig i et forhold tar kvinner en rekke forbehold som går på mannens forutsetning for å bli en god forsørger.
Kommer han til å være trofast? Ser han ut som om han gode gener, slik at vi får friske barn? Har han ressurser nok til å ta vare på barna hvis jeg skulle bli gravid? Er han villig til å dele på de ressursene han har?
- Hvis kvinnen vurderer mannen som en god forsørger, kan det være med på å gi ham en høyere «mate value», sier Huseby.
Kjipt og kynisk?
Etter en slik oppsummering, er det lett å bli litt demotivert. Men husk at atferdsbiologen snakker fra et biologisk utgangspunkt, og det er også akkurat det vi bør bruke denne informasjonen som:
Et utgangspunkt - og noe vi kan være bevisst.
- Det virker kanskje litt kjipt og kynisk å sette en «mate value» fra én til ti på deltakerne i «Gift ved første blikk», men dette er grunnleggende for mange av de følelsene vi har tilknyttet partnervalg, sier Huseby.
- Når vi velger oss en kjæreste, hvor mye er basert på ubevisste valg og hvor mye er rasjonelle, bevisste valg?
- Det aller meste er ubevisst, mener atferdsbiologen.
- Men vi lærer jo mens vi lever. Hvis en kvinne for eksempel har blitt bedratt i tidligere forhold, da vil hun jo bevisst lete etter menn som er ærlige og til å stole på, for eksempel?
- Ja, men det biologiske utgangspunktet for å lete etter en mann som er ærlig og til å stole på, er å finne en forsørger. Så ja, vi tar bevisste valg basert på erfaringer, men behovene bak valgene kan ofte forklares i atferdsbiologien.
«Mate value»: Kun en del av det totale regnestykket
Helt avslutningsvis tar vi en kjapp prat med psykolog Per-Magnus Thompson, som også sitter i ekspertpanelet i «Gift ved første blikk». Thompson sier det har vært veldig interessant å ha Huseby med på laget, og tror matchene blir bedre når man tar atferdsbiologien med i vurderingen.
Når det er sagt, mener både Thompson og Huseby at «mate value» kun er en del av det totale regnestykket når de skal matche gode par.
LES OGSÅ: Finner du alltid noe feil med datene dine? Da bør du lese psykologens tips
Personlighet, interesser og verdier, samt kunnskap rundt deltakernes tilknytningssystem og evne til å gå inn i nære relasjoner, er minst like viktig.
- Men det stemmer som Huseby sier: Det er smartere å finne en partner som er i samme liga som deg selv. Jevnt over er det slik at like barn leker best, men når jeg sier det, tenker jeg hovedsakelig på at de skal ha lik sosiokulturell status, altså komme fra relativt like samfunnslag og ha like verdier og interesser, sier Thompson.
Dessuten er det slik at man kan ha aldri så lik «mate value», men hvis man ikke greier å åpne seg for hverandre og slippe den andre inn, så er det liten hjelp i å være i samme liga.
- Vi mennesker er «suckers» for alt som er ekte, så med en gang vi ser noe som er mer menneskelig enn perfekt så får vi gjerne en slags godhet for det. Hvis noen forteller om noe som er litt sårbart, flaut eller vanskelig, så vekker det en omsorg i oss. Dette kan også utløse romantiske følelser og sette i gang motoren i langvarig kjærlighet, avslutter Thompson.
Lurer du på hva motoren i langvarig kjærlighet er? Det kan du lese alt om i denne artikkelen: Dette er de grunnleggende behovene vi mennesker får dekket i et parforhold
Slik matcher ekspertpanelet parene i Gift ved første blikk
- Ekspertene går gjennom listen av flere hundre påmeldte påmeldte deltakere og plukker ut de som vurderes som motiverte og robuste nok til å være med i prosjektet.
- Dette reduseres til mellom 50 og 100 deltakere, som vurderes som aktuelle for neste steg.
- Disse må gjennom en rekke tester (personlighetstest, intelligenstest og en rekke tester som går på tilknytningsstil og antakelser om parforhold).
- Videre har deltakerne et dybdeintervju med samlivsterapeut og psykolog Catrin Sagen, samt hjemmebesøk av sosialantropolog Lene Pettersen.
- Et attraksjonspanel på rundt 10 mennesker ser korte videosnutter av deltakerne og rater dem etter attraksjonsnivå. Målet er å finne matcher som har relativt lik score.
- De mannlige og kvinnelige deltakerne samles hver for seg i mindre grupper og løser psykologiske oppgaver sammen, slik at ekspertene kan observerer hvordan de er sammen med andre.
- Adferdsbiolog Jens Andreas Huseby gjennomfører også flere tester, blant annet for å teste immunforsvar, samarbeidsevner og livshistorie.
- Basert på ny forskning og inspirasjon fra andre land som også produserer Gift ved første blikk, er ekspertpanelet alltid interessert i å vurdere ekstra tester og metoder. Eksempelvis hadde de i sesong 4 en luktetest, hvor alle gutta la la t-skjortene sine i en pose og lot jentene lukte på dem, og vice verca.
- Etter alle testene er gjennomført, bruker ekspertpanelet mye tid på å finne frem til tre gode matcher. Her legger de alle testene og intervjuene til grunn, samt forskning og sin egen kliniske erfaring fra terapirommet.