*Nettavisen* Livsstil.

Tove Taalesen gir unikt innsyn bak Slottets murer i ny bok: – Som «Downton Abbey»

«Dronningen»:

NY BOK: Den tidligere lakeien til dronning Sonja og kong Harald, Tove Taalesen, har skrevet en krimbok inspirert av hennes unike innsikt bak Slottets murer.

NY BOK: Den tidligere tjeneren til dronning Sonja og kong Harald, Tove Taalesen, har skrevet en krimbok inspirert av sin unike innsikt bak Slottets murer. Foto: Faksimile, «Dronningen» / Privat

Tove Taalesen jobbet som kongen og dronningens lakei i ti år. Nå har hun skrevet en krimbok med utgangspunkt i egne erfaringer.

16.06.20 11:26

– Jeg har forsøkt å lage noe som både er spennende og underholdende. Egentlig har jeg lagd en krim for sånne som meg, som elsker krim, de kongelige og er litt nysgjerrig på hva som egentlig skjer bak de tykke slottsmurene. Og det vet jo jeg, sier Tove Taalesen,

Hun er forfatter av krimromanen «Dronningen», og har selv jobbet i kongeparets tjeneste i ti år.

Taalesen forteller at boka – som ifølge forlaget er den første krimromanen som utspiller seg på Slottet – er fiksjon, men at hun har hentet inspirasjon fra sine egne erfaringer fra tiden på Slottet.

Forfatteren skildrer et hierarki som eksisterte i Europa for 300 år siden, men som hun mener fungerer i beste velgående bak Slottets murer den dag i dag.

Til tross for at Taalesen overfor Nettavisen understreker at boken er skrevet med livlig fantasi, der alle karakterene skal være oppdiktet, er hun ærlig på at hun har latt seg inspirere av virkeligheten.

Flere likhetstrekk

Hovedkarakteren Tale Voss, som er nyansatt som dronningens lakei, er delvis forankret i virkeligheten.

«Den aller første kvinnelige lakeien uten erfaring som verken servitør eller kokk,» skriver hun i boken.

I virkeligheten var Tove Taalesen selv den første kvinnelige lakeien for dronning Sonja og kong Harald. Hun ble ansatt for kongeparet i 2006, etter at hun hadde søkt på det hun beskriver som «en mystisk annonse i Aftenposten».

Klikk på bildet for å forstørre.  

– Det var Det kongelige hoff som søkte etter lakei med enten servitør eller kokkebakgrunn. Det hadde jo ikke jeg, men så tenkte jeg at det hadde vært moro å komme til et jobbintervju på Slottet. Se hvordan det egentlig er der. Så jeg sendte inn en søknad, forteller Taalesen til Nettavisen.

Det resulterte i både første-, andre- og tredjegangsintervju. Til slutt fikk hun komme på et fjerde og siste intervju med dronning Sonja selv.

I over ti år jobbet Taalesen i tjeneste for kongeparet.

– Bare det å få muligheten til å tjene kongeparet, er et ærefullt oppdrag. Det er et hierarki man ikke kan forstå, der lakeiene, stuepikene og kokkene er nederst på rangstigen. At dronningen ville ha meg, Tove fra Drammen, som sin nærmeste, var uvirkelig, forteller hun.

– Et naturlig hierarki

Til tross for at hendelsene i boken utspiller seg i 2020, der også koronaepidemien har fått sin plass, skildrer boken et miljø på Slottet som ikke er blitt modernisert på flere hundre år, der hierarki, etikette og hemmelighold tar stor plass i hverdagen.

– Og det er dét jeg synes er interessant. Kongehuset eksisterer i dag, i en verden som er helt annerledes, sier hun til Nettavisen, og fortsetter:

– Det er et naturlig hierarki som er veldig ukjent for nordmenn fordi vi ikke er vant til et hoff. Det er et system og en lagdeling som må til for at et hoff skal fungere. De er jo kongelige, og vi er på en måte noe helt annet, sier Taalesen.

Les også: Nær halvparten mener Märtha Louise og Durek Verretts forhold svekker monarkiet

Taalesen sammenlikner miljøet på Slottet med den britiske dramaserien «Downton Abbey», og mener at det ikke er så langt fra virkeligheten. I boken «Dronningen» skildrer hun gråsonene, og debatten som til stadighet blir reist om monarkiet skal avskaffes eller ikke.

– Ingen enkel jobb

Forfatteren avkrefter at boken er et stikk til det konservative systemet på hoffet, tvert om mener hun boken støtter monarkiet. Spørsmål tilknyttet debatten om monarki og modernisering av kongehuset, blir likevel stilt hyppig via dagsaktuelle skildringer.

Selv mener Taalesen at det ikke er en enkel jobb å modernisere et kongehus.

– Jeg tenker litt sånn, hvor mye skal de modernisere seg? Hvor lik oss skal de kongelige bli? Til at folk ikke lenger trenger en rollemodell å se opp til?

– Det må jo være en forskjell på en kongefamilie og oss andre? Hvor mye vil vi at de skal modernisere seg, og vil vi egentlig det? Jeg har ikke svaret på det, men det er interessant å snakke om, sier Taalesen, og fortsetter:

– Kongen er et symbol. Kongefamilien er et symbol for oss, og det er jo symbolikken rundt det som er med på å skape denne annerledesheten. Uten det så lurer jeg på hva kongehuset er?

Klikk på bildet for å forstørre. KONGEFAMILIEN: Fotografering av kongeparet og kongefamilien på Slottet i 2018. F.v.: Ingrid Alexandra, kronprinsesse Mette-Marit, Sverre Magnus, kronprins Haakon, dronning Sonja, kong Harald, Leah Isadora, Emma Tallulah Behn, Märtha Louise og Maud Angelica.

KONGEFAMILIEN: Fotografering av kongeparet og kongefamilien på Slottet  i 2018. F.v.: Ingrid Alexandra, kronprinsesse Mette-Marit, Sverre Magnus, kronprins Haakon, dronning Sonja, kong Harald, Leah Isadora, Emma Tallulah Behn, Märtha Louise og Maud Angelica. Foto: Heiko Junge (NTB Scanpix)

I alle år har vi latt oss fascinere av kongefamilier i hele Europa. Kjolene, gallamiddagene, forholdene og ikke minst det historiske og høytidelige ved familiene vekker nysgjerrigheten i oss.

Utallige bøker, filmer og dokumentarer er laget om kongefamiliene rundt omkring i verden, som igjen har skapt overskrifter og debatt.

Spesielt den siste tiden har man sett en oppblomstring av interessen rundt de kongelige. Netflix-serien «The Crown» ble raskt en suksess, biografier har fått mye oppmerksomhet og ikke minst så har kritikken rast mot kongehusene.

Meghan og Harry skapte furore tidligere i år da det ble kjent at de ønsket å trekke seg tilbake fra de kongelige pliktene, og her til lands er det prinsesse Märtha Louise og kjæresten Durek Verrett som har stått for de største overskriftene.

I undersøkelsen som Ipsos utførte for Dagbladet i juli fjor, svarte 45 prosent at Märtha Louises valg av kjæresten bidrar til å svekke monarkiets status i Norge.

– Man må tørre å løfte den debatten vekk fra personene. Jeg tror vi alle er enige om at kongen, dronningen og kongefamilien gjør en fantastisk jobb for Norge. Det samme gjør dronning Elizabeth i England og de andre kongene og dronningene i Europa.

– Men hvis man løfter debatten vekk fra personene, og snakker om styreformen, så synes jeg det er interessant at de kan gjøre det som jeg skriver i boka. Vi må ikke være redd for å snakke om det, mener Taalesen.

Nye meninger

Etter årets 17. mai-feiring ble kong Harald og dronning Sonja hyllet for å kjøre rundt i Oslo som et alternativ til den tradisjonelle feiringen på Slottsbalkongen.

«I en tid hvor vi blir oppfordret til å holde avstand til hverandre kommer kong Harald oss nærmere,» skrev blant andre VG i en leder.

«Historisk», skrev Dagbladet.

– Jeg ble faktisk helt rørt da jeg hørte om det. De har holdt det hemmelig for at folk ikke skal samle seg, sa Se og Hørs kongehusekspert, Caroline Vagle, til avisen.

Klikk på bildet for å forstørre. 17. MAI 2020: Kongefamilien med Kong Harald og Dronning Sonja og kronprinsfamilien kjører forbi Kampen omsorgssenter i Oslo på 17.mai. Nasjonaldagen ble feiret i år på en ny og annerledes måte på grunn av koronoaviruset.

17. MAI 2020: Kongefamilien med Kong Harald og Dronning Sonja og kronprinsfamilien kjører forbi Kampen omsorgssenter i Oslo på 17.mai. Nasjonaldagen ble feiret i år på en ny og annerledes måte på grunn av koronoaviruset. Foto: Terje Pedersen (NTB Scanpix)

Andre var derimot ikke like imponert.

I tiden etter kastet den yngre generasjonen seg inn i debatten, der blant andre 14 år gamle Oleanna Utgård Weltzien stilte spørsmål ved om monarkiet er utdatert og unødvendig i en kronikk i Aftenposten.

«Norge er kåret til verdens mest demokratiske land. Det er egentlig helt absurd, fordi landets statsoverhode har vært tiltenkt jobben siden han ble født. Hvordan kan vi kalle oss et demokrati når han helt på toppen har arvet makten av sin far?

Det er helt feil at arvet status skal trumfe kompetanse og hardt arbeid. I hvilket som helst selskap ville ikke dette vært greit, men hos ledelsen i «Norge AS», går det tydeligvis an», skrev hun, blant annet.

– Jeg blir jo nesten litt rørt når jeg leser innlegg i avisen skrevet av 14-åringer. Som har et våkent blikk på statsformen, og som tør å si ordene og ta det opp. Det er den yngre generasjonen vi må ha håp for. Det er de unge som står på barrikaden og gjør endringer. Og vi må tørre å diskutere det. Vi er jo et demokrati, sier Taalesen og henviser til kronikken til Weltzien.

Les også: 36 representanter stemte for å avvikle monarkiet

Gråsoner

Taalesen er ikke i tvil om at dette er viktige samtaler å ha. I boken har hun forsøkt å gå litt bak fasaden, og la leserne bli kjent med menneskene som tilhører kongehuset, spesielt den fiktive karakteren, dronning Ingeborg.

– Dronning Ingeborg er en sterk kvinne. Familiens overhode. Hun er på mange måter litt ensom, men hun har makten. Hun har tronen, hun har Slottet. Også er det noen som truer alt hun står for, alt hun eier og alt hun har. Alt hun er. Det er jo morsomt å se det fra den siden, også. Og så diskuterer jeg jo også debatten, hvor jeg får frem argumentene for begge sider, sier hun.

Selv mener Taalesen at monarkiet er et viktig symbol for Norge – og fullt av gråsoner.

– Når man ser på et slott, hva ser man egentlig? Det er jo individuelt fra menneske til menneske, men det er en bygning som representerer mer enn bare en bygning. Det representerer et monarki, en familie, et dynasti av hemmeligheter og mystikk som er forbundet med det.

– Det er vel kanskje det kongehusene i Europa lever på. Nettopp den mystikken rundt det. Det skal jo være litt forskjell på kongelige og oss. Selve ideen med å ha noen å se opp til. Rollemodellene våre, sier Taalesen.

– Jeg har studert statsvitenskap, og det er klart at det å ha et demokrati har mange verdier som skal være på plass, men jeg synes at vårt kongehus representerer mange av de verdiene. Jeg synes at vi er veldig heldige med dem, men i forhold til statsform monarki så kan man jo diskutere om det er en demokratisk statsform, legger hun til.

Klikk på bildet for å forstørre. FOR MONARKI: Tove Taalesen tror ikke Norge vil avvikle monarkiet med det første. Likevel understreker hun at kongefamiliene er på sitt svakeste ved troneskifte.

FOR MONARKI: Tove Taalesen tror ikke Norge vil avvikle monarkiet med det første. Likevel understreker hun at kongefamiliene er på sitt svakeste ved troneskifte. Foto: Privat

Som en av kongefamiliens nærmeste gjennom ti år, er Taalesen overbevist om at også kongefamilien vil like boken.

– Skal du sende den til dronning Sonja?

– Ja, jeg synes vel kanskje at jeg må det. Jeg tror de vil like den. Jeg vet ikke om de er glade i krim, men alle er vel det? Og så burde de vel være interessert i kongelige, og jeg tenker at de kanskje er interessert i hva som foregår bak de lukkede dørene i mitt hode og mitt univers, ler hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag