– Jeg tenker jo at det må være gøy for folk å få et innblikk i hvordan det er for «vanlige» folk på Slottet. Man vet jo ingenting av hva som egentlig skjer der, eller hvordan det er.
Det forteller Tove Taalesen til Nettavisen. Hun er i disse dager aktuell med krimromanen «Livvakten» – en uavhengig oppfølger av hennes første roman, «Dronningen», fra 2020.
Taalesen har også denne gangen latt seg inspirere av sin egen tid på Slottet. I ti år jobbet hun som
Hovedperson tett på makten
I «Livvakten» følger leserne
– Det er jo ingen som mistenker at Stampe lever et dobbeltliv. Han har jo da klart å komme seg inn på Slottet, og er en av dronningens nærmeste medarbeidere, sier Taalesen.
Les også: Forfatter Tove Taalesen gir helt unikt innsyn fra bak Slottets murer: – Som «Downton Abbey»
– Dronningen liker han godt, og er egentlig litt sjarmert av han. Det gjør jo at han sitter tett på makten – og har ganske stor påvirkning på hva som foregår på Slottet og avgjørelsene dronningen tar. Men Stampe har en agenda, og kan lett komme i posisjon til å gjøre ganske stor skade, legger hun til.
Bakteppet for alt som skjer i boken, er en utstilling i dronningens kunsthall med en skjult agenda for å sørge for forhandlinger mellom Ukraina og Russland. Det blir imidlertid alt annet enn fredelige forhandlinger – og uten å avsløre for mye, kan Taalesen si at det blir svært dramatisk.
– Jeg gjør virkelig noe som kan få leserne til å bli ordentlig forbannet på meg, eller sure. Det kan også hende de ikke liker boka etter å ha lest siste kapittel, røper hun lattermildt.
– Men jeg kunne ikke gjøre det på en annen måte, det måtte bare bli sånn, legger Taalesen til.
Inspirert av tidligere kolleger
Taalesen understreker at man som leser kommer tett på karakterene i «Livvakten», noe som har vært målet hennes.
– Vi har ingen garanti for at det ikke finnes psykisk syke mennesker i utenriksdepartementet, på nærbutikken eller til og med på Slottet. Det finnes mange med psykopatiske trekk, og de kan jo finnes blant de mektige i landet, sier hun.
Videre legger krimforfatteren til at både karakterene og historien i «Livvakten» er ren fiksjon, men at hun naturligvis har tatt inspirasjon fra alle mennesker hun har møtt i livet.
– Jeg har jo latt meg inspirere av enkelte trekk fra mennesker jeg har møtt gjennom livet. Jeg sier ikke at jeg har møtt alle på Slottet, men jeg jobbet der i ti år. Så det kan jo være enkelte trekk kommer fra mennesker jeg møtte der.
– Stampe kunne ha jobbet der, akkurat som han kunne jobbet på politistasjonen. Og det er ikke urealistisk å tenke at mennesker med en agenda kommer på Slottet, sier hun.
– Er det noen ved Slottet som kommer til å kjenne seg igjen?
– Ja, det er det nok. Men så er jo karakterer i bøker satt sammen av flere typer personligheter. Det kan være alt fra utseende og hvordan man er på håret, til hvordan man går, beveger seg og hvordan tonefall man har. Så det er ingen som er basert 100 prosent på ett menneske, mener Taalesen.
Deler hemmeligheter fra Slottet
Som nevnt er «Livvakten» fiksjon, men Taalesen har likevel lagt igjen noen små hint til leserne.
– Jeg legger ut noen hint til de observante leserne om hemmeligheter som foregår på Slottet, som jeg tror kan være litt artige for de som leser. Men jeg kommer aldri til å bekrefte eller avkrefte hva som er sant og ikke sant, sier hun.
Samtidig er hun tydelig på at det ikke er noen store, alvorlige avsløringer som blir delt.
– Jeg er for eksempel veldig forsiktig med å avsløre sikkerhetsmessige ting ved Slottet. Det har jeg ingen interesse av å gjøre. Jeg har ingen intensjon om å ødelegge for noen, men tvil tvert imot bare bruke kunnskapen min for å kunne levere et realistisk og godt produkt, sier forfatteren.
– Og jeg tenker jo at den innsikten jeg har er det som kan gjøre bøkene mine interessante. Så lenge det gjøres med respekt tenker jeg det er greit å pirke borti det, legger hun til.
Vil ikke avsløre for mye
Det er av respekt for kongen og dronningen at Taalesen ikke avslører konkrete ting som skjer på Slottet.
– Det kommer heller ikke til å gagne meg, og jeg har ingen interesse av å skade monarkiets sikkerhet på noen måte eller gjøre ting komplisert. Men det er jo klart at ideelt sett, så tror jeg ikke hoffet synes det er ideelt at en tidligere ansatt skriver bøker med inspirasjon fra arbeidsplassen. Men vi har jo ytringsfrihet i Norge, og dette er ren fiksjon. Det er ikke en biografi, liksom. Jeg ville aldri delt noe avslørende, sier hun.
– Jeg jobbet på Slottet i ti år, og det er der jeg har erfaring fra. Hadde jeg jobbet i politiet, ville jeg heller skrevet om det, og det samme hvis jeg jobbet på et advokatkontor. Men jeg jobbet på Slottet, og jeg inspireres av det, legger Taalesen til.
Hun er samtidig trygg på at hun beveger seg på riktig side av gråsonene som eventuelt finnes.
– Fikk du noen føringer fra Slottet med tanke på hva du kan gjøre og ikke gjøre da du sluttet i jobben?
– Jeg har jo skrevet under på en kjempeseriøs, alvorlig taushetserklæring. Men vi har jo ytringsfrihet, og jeg mener jeg kan skrive fiksjon inspirert av mitt eget liv, fastslår hun.
Taalesen tror også at hun har kongen og dronningens støtte:
– Sånn som jeg kjenner dem, så er de veldig åpne. De vil at folk skal utnytte potensialet sitt, og de gjør ikke forskjell på folk. Og derfor prøver jeg å gjøre dette med respekt. For jeg er veldig glad i dem, og er så takknemlig for tiden på Slottet.
For ordens skyld: «Livvakten», er gitt ut av Nettavisen forlag.