«Barn er ikke vanskelige, de har det vanskelig». Hørt den før?
Men hva betyr det egentlig når små barn reagerer, på det som for deg kan virke som en liten bagatell, men som for barnet kommer til uttrykk i et voldsomt utbrudd?
Det kan selvsagt være mange grunner til protester og utbrudd, som er av mer alvorlig karakter, men ofte handler det om at barn på et tidspunkt oppdager sin egen vilje! Noe som er både sunt, nødvendig og positivt.
- At små barn protesterer og oppdager sin egen vilje, er positivt, sier avdelingsdirektør i barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Wenche Mobråten. Hun har bakgrunn som psykolog.
- Vi må tåle barnets følelser og reaksjoner
Ifølge portalen foreldrehverdag, som er utviklet av barne-, ungdoms- og familiedirektoratet handler protester i hverdagen ofte om at barn har oppdaget at «du er deg, mens jeg er meg». En helt naturlig og positiv utvikling, og et skritt på veien mot å bli et selvstendig menneske.
«Flott», tenker du kanskje. «Men hva gjør jeg når vi ikke kommer oss fra barnehagen fordi ungen nekter å kle på seg eller ligger illskrikende på gulvet i dagligvarebutikken?»
- Et godt tips er å anerkjenne viljen, følelsene og ønskene. Gi barnet en opplevelse av å ha betydning og påvirkning. Det betyr ikke at barn skal få viljen sin i ett og alt, men at vi som voksne må tåle barnets følelser og reaksjoner, sier Mobråten.
- Unngå å gi barnet skyldfølelse
- Hva kan man gjøre som foreldre i en protestsituasjon?
- Dersom det er slik at dere må av gårde, men barnet for eksempel ikke vil kle på seg, må foreldre gjøre det og ta styringen. Det er viktig å gjøre det med omsorg , ikke hardhent, men heller på en bestemt måte. Samtidig kan man forklare barnet hvorfor det blir slik, på en rolig måte, sier Mobråten.
Det er også viktig å anerkjenne følelsene barnet har, som for eksempel å si: «Jeg ser at du er sint og at du ikke vil, men vi er nødt til å komme oss ut døren nå og derfor må jeg kle på deg».
- Små barn har begrenset kapasitet til å vite hvorfor de føler som de gjør og foreldre må på en måte «bære» følelsene til barnet når det er i førskolealder. Når foreldre greier det, unngår vi at barnet opplever seg som utidig og får skyldfølelse. Det bidrar til at de ikke tenker at det er dem selv det er noe galt med, når det oppstår situasjoner, sier Mobråten.
Er det noe barnet vil si deg?
Kanskje er det også slik at utbruddet er et uttrykk for noe.
Som for eksempel:
Slutt å mase på meg!
Forbered meg på det som skal skje!
Jeg klarer det selv!
La meg få prøve selv!
La meg bestemme noe!
Jeg er frustrert, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.
LES OGSÅ: Psykiater: - Hemmelighetene barna dine skal få ha i fred
- Barn kan lære av voksnes feil
Dersom du har litt bedre tid og du ikke må rekke noe, foreslår Mobråten å snakke litt mer rundt grunnen til utbruddet.
- Bekreft følelsene barnet har, tenk etter, som mor eller far, hva du tror det kan dreie seg om og prøv å «oversette» følelsene barnet har. Det er ikke alltid man greier det, og det er selvsagt helt lov. Noen ganger eskalerer det, og man håndterer ikke situasjonen slik man ønsket som foreldre.
Da er det viktig å reparere relasjonen til barnet i etterkant. Det må voksne ta ansvar for, det er vanskelig for barn å ta initiativ til, forklarer hun.
Som foreldre er vi heller ikke ufeilbarlige.
- Å gjøre feil er en del av livet, og for barn er dette også god lærdom. At man ikke alltid blir møtt på den måten man ønsker seg. Men det er lurt å snakke om det i ettertid, forklarer Mobråten.
LES OGSÅ: Sjekk om barnet ditt får nok søvn
Her er noen gode tips til hvordan du kan håndtere et utbrudd:
Kontroller dine egne følelser
Hvis du møter et sint barn med å være like sint selv, er sjansene større for at barnet bare blir enda mer rasende. For foreldre gjelder det å få kontroll på egne følelser og ikke bli smittet av utbruddet.
Gjør det sammen
Barn vil ofte klare selv, men får det ikke alltid helt til. Foreslå at dere kan gjøre det sammen istedenfor å overta helt.
Gi barnet tid
Noen ganger er det vanskelig å vite hva man vil og ikke. Barn kan da trenge hjelp av deg til å finne ut av det. Kom med forslag uten å presse og gi litt tid, slik at barnet kan kjenne etter hva hun eller han vil.
La barnet bestemme noe
Ender det ofte med heftige protester under påkledning? Kanskje kan barnet få bestemme fargen på strømpebuksa eller velge mellom to ting?
Velg dine kamper
Spør deg selv hvilke kamper det er viktig å ta, og hvor du kan gi barnet rom til å bestemme? Kanskje kan du godta et ballerinaskjørt utenpå bobledressen?
Helsesista til foreldre: - For all del, ikke si dette når du skal ta den «kleine praten»
«Godt foreldreskap begynner i hjertet»
I boka «Hjerteforeldre» av John M.Gottman og Joan Declaire beskriver forfatterne hvordan man skal hjelpe barn når følelsene tar overhånd og hvordan man kan oppdra et emosjonelt intelligent barn.
Gottman sier i forordet i boka at godt foreldreskap er basert på den dype kjærligheten du føler for barnet ditt, og kommer til syne gjennom empati og forståelse.
«Godt foreldreskap begynner i hjertet, og utvikler seg fra situasjon til situasjon ved at du tar fatt i barna hver gang følelsene løper løpsk, når barna er triste, sinte eller redde. Foreldreskapets hjerte er å være til stede på en bestemt måte når det virkelig teller.»
Er du en emosjonstrener?
Gjennom sine studier av ulike familier forteller professor John M.Gottman at resultatene forteller en enkel, men tydelig historie.
«Vi har sett at foreldre stort sett kan deles inn i én av to store kategorier: De som gir barna veiledning i følelsenes verden, og de som ikke gjør det. Jeg kaller foreldrene som går dypt inn i barnas følelser for «emosjonstrenere».
LES OGSÅ: Sjekk om barnet ditt får nok søvn
Han kommer også med en «oppskrift» på god samhandling mellom foreldre og barn. En prosess som vanligvis skjer i fem trinn.
1. Foreldrene er bevisste på barnets følelser.
2. Foreldrene ser på følelsen som en mulighet til nærhet og læring.
3. Foreldrene lytter med empati og aksept til barnets følelser.
4. Foreldrene hjelper barnet med å sette ord på følelsene.
5. Foreldrene setter grenser samtidig som de utforsker strategier for å løse det aktuelle problemet.
