Gå til sidens hovedinnhold

Ute av Kompani Lauritzen: – Misforsto oppgaven

Margrethe Røed forsto ingenting da hun havnet i dimmekamp lørdag kveld.

Etter nok en intens uke på «Kompani Lauritzen» tok poengscoren en drastisk vending for flere av deltakerne.

Les også: Bernt Hulsker raser mot Fenriken: – Helt forjævlig!

Artist og MGP-vinner Ulrikke Brandstorp (25), som ledet og ble utnevnt som korporal forrige uke, havnet på bunnen av poenglista sammen med NRK-programlederen Margrethe Røed, og måtte dermed i dimmekamp lørdag kveld.

– Man må jo ha litt spenning i hverdagen. Det er kjedelig hvis noen bare skal cruise gjennom, humrer Brandstorp til Nettavisen før hun fortsetter:

– Det var jo kjipt når jeg innså at det ikke gikk veien. Men da jeg havnet i dimmekamp skrudde jeg alt på og var klar for å gi jernet. Ikke fader at jeg skulle hjem.

For mange var det et sjokk at Brandstorp havnet der ettersom hun imponerte stort forrige uke, men til tross for nederlaget ga ikke 25-åringen opp likevel og danket ut Margrethe Røed i hjernetrim-spillet «fire på rad».

Det overrasket også Røed.

– Misforsto oppgaven

Ifølge Røed var hun ikke forberedt på havne i en dimmekamp, og forteller at hun tok tapet som en stor skuffelse.

– Det rare er at det jeg fryktet mest med oppholdet gjorde jeg det best i, og der jeg trodde jeg hadde stålkontroll havnet jeg langt ned på poengtavla. Utfordringene denne uken trodde jeg at jeg kom til å gjøre det veldig bra i. Jeg er egentlig veldig flink i alt som har med detaljer og memorering, men jeg misforsto oppgaven helt, sier Røed til Nettavisen.

Les også: Dette tjener «Kompani Lauritzen»-profilene (+)

En av utfordringene denne uken handlet blant annet om å fange opp og memorere ulike farger og bilder som var plassert ut i en løype. Selv om dette var noe Røed burde tatt på strak arm, ifølge henne selv, gikk det likevel ikke helt som planlagt.

– Jeg var ekstra sliten den dagen vi skulle telle tankser, soldater og helikoptre i skogen, og jeg misforsto oppgaven helt. Jeg gjorde det mye mer vanskeligere for meg selv. Jeg trodde oppgaven var mer komplisert enn den var, og stresset meg opp, sier Røed som mener hun burde klart å ta alt.

– Og det er jo ekstra kjipt med tanke på at jeg mener selv at det er en oppgave jeg burde havnet på toppen av lista på, fortsetter hun.

Nok en smell

Røed gikk også selvsikker inn i dimmekampen mot Brandstorp, til tross for at det hadde gått langt fra planlagt i de tidligere konkurransene. Til Nettavisen forteller Røed at hun i utgangspunktet ble glad da hun så hva oppgaven var, og innrømmer at hun tenkte at det kom til å gå veien på det tidspunktet.

– Vi er jo alle venner der inne, så det var ikke sånn at jeg hadde et stort ønske om å danke ut Ulrikke, men jeg tenkte at dette var en oppgave som passet meg. En oppgave som jeg mener igjen at jeg egentlig er god på, sier Røed.

Les også: Siri Avlesen-Østli (36) trente målrettet før «Kompani Lauritzen»: – Mannen min tok på seg en fenrikrolle

Dimmekampen, som gikk ut på en avansert utgave av det klassiske spillet «fire på rad», lå lenge jevnt mellom de to konkurrentene. Men så skulle en liten feil fra Røed føre til at det hele ble avgjort i favør Brandstorp.

– Jeg vet faktisk ikke hva som skjedde. Jeg innså det da jeg ga Ulrikke den siste brikken at jeg hadde valgt feil brikke, men da var det allerede for sent. Det er jo sånn det er der. Det hjelper ikke å tro man er god på noe om man ikke leverer når det gjelder. Ulrikke var best og fortjente å gå videre. Det handler jo om å klare å holde hodet kaldt også, sier Røed og ler av seg selv når hun mimrer tilbake til dagen.

– Jeg vandrer jo rundt med et stort tre i stedet for våpen og kaller meg selv kompanjongastronaut i stedet for kompaniaspirant. Det var mye på gang i det hodet for å si det sånn, ler hun.

Verst når hun kom hjem

Røed forteller at skuffelsen var stor når hun innså at hun hadde tapt og ble den neste deltakeren til å forlate «Kompani Lauritzen», men at hun ikke skjønte at hun faktisk ikke skulle tilbake til leiren før hun kom hjem.

– Skuffelsen ble desidert størst da jeg kom hjem. Jeg var så sliten, så det gikk egentlig ikke opp for meg før jeg var hjemme i mitt eget hus. Da kom savnet raskt og voldsomt. Det eneste stedet jeg ville være var på Setnesmoen og med den gjengen. Jeg ville være der lenger, utfordre meg mer og gjøre mer av de syke tingene som man ikke gjør noe annet sted enn akkurat der, sier Røed.

Hun tar derimot med seg gode minner fra oppholdet og kunne gjerne gjort det igjen til tross for påkjenningen det var å være der.

– Jeg tar virkelig med meg opplevelsene med meg videre. Det å mestre den voldsomme høydeskrekken er noe som virkelig har gjort meg sterkere. Jeg har fått kjenne på følelser som har gjort at jeg har blitt enda bedre kjent med meg selv, sier hun og fortsetter:

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble spurt om å være med på dette. Selv om savnet var stort var gleden av å være hjemme med familien større. Det kan virke altoppslukende der og da, men det jo dette som er livet mitt.