RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal lage en ny kulturmelding, hvor hun ser 15 år fram i tid.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal lage en ny kulturmelding, hvor hun ser 15 år fram i tid. Foto: Nils Jorgensen/rex/shutterstock

Varsler dramatiske endringer i ny kulturmelding

- Det som gjør oss voksne mest skremt er kanskje det vi bør satse på, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Det er enorme endringer på kulturfeltet, og når kulturministeren neste år skal legge legge fram ny kulturmelding varsler hun dramatiske endringer.

- Jeg tror hver og en av oss vil få noen overraskelser, sier Linda Hofstad Helleland (H) til Nettavisen.

- Veldig viktig med debatt

Hun mener det er på høy tid å ta innover seg at dagens femåringer vil ha helt andre vaner og forventninger når de er 20 år, enn generasjonen før dem. Og dette skal ifølge Helleland tas hensyn til i den nye kulturmeldingen.

- Jeg er redd for at hvis vi lener oss for mye på det tradisjonelle, så vil vi miste mange andre. Skal vi gå videre må vi nå folk. Og på kulturfeltet er det veldig viktig med debatt. Jeg håper på en spennende tid framover, sier hun.

Høyrepolitikeren er forberedt på reaksjoner, men er klar på at det er nødvendig å se framover.

- Det er 15 år siden forrige kulturmelding, og vi ser at kulturbruken er i dramatisk endring, sier Helleland.

- Betyr det at mer tradisjonelle kulturtilbud som teater, museer og konserter vil få mindre offentlig støtte framover?

- Vi skal selvsagt fortsette med tradisjonelt teater, museer og konserter framover, men også se på nye former for kulturformidling, sier hun.

I arbeidet med kulturmeldingen har hun også fått hjelp av fremtidsanalytikere.

- Det hjelper ikke med politikere som klør seg i hodet og tror mye om fremtidens kulturbruk. Vi trenger faglige innspill, og de har metoder for å kartlegge relevante trender, sier hun.

Vil se framover

Det er dagens femåringer de vil sette i fokus i kulturmeldingen. For den dramatiske endringen i vanene kan påvirke samfunnet på flere måter.

- Når dagens femåringer er 20 år, hva ser de på da? Finnes fremdeles lineær TV? Leser de på papir? De vil neppe sitte foran Gullrekka med fredagstaco. Så den felles opplevelsen går tapt. Og da går også mye av identiteten tapt, sier hun, og fortsetter:

- Mitt ansvar som kulturminister er å se framover. Hvordan vil kulturbruken være om 15 år? Vi må legge til rette for at kulturen fortsatt skal være like viktig i våre liv som nå.

- Det største kulturkonsumet skjer via smarttelefon

- Min generasjon vokste opp med «Halvsju», «Frida med hjertet i hånden» og Tippekampen, og på skolen i dagene etter var det dette vi snakket om. Men nå ser vi at de unge går bort fra den tradisjonelle kulturbruken - de leser mindre på papir, går sjeldnere på biblioteket og på kino og ser mindre på lineær TV, sier Helleland.

Ungdommen har en helt annen måte å oppleve kultur på enn dagens voksne.

- Det største kulturkonsumet skjer via smarttelefonen. De ser på YouTube og Snapchat som den fremste kulturbruken, og de ser ikke lenger det samme på TV og de samme filmene. De ser ting på en helt ny måte, sier hun.

Og dette kan skape utfordringer. Så å si alle 60-åringer vil uttale «Pernille og Mr. Nelson» med norsk-amerikansk aksent. Enhver 35-åring vet hvem som bodde i Portveien 2. Og alle 25-åringer vet hvilken stasjon Max Mekker bodde på. Disse felles referansene forsvinner for dagens barn i vrimmelen av Netflix-serier, YouTube-videoer og mobilapper.

- Vår generasjon har mye kultur til felles. Hvis noen sier Trond-Viggo Torgersen tenker de fleste på «Kroppen min». Vi kan mimre om «Derrick» og «Borgen Skole». Disse referansene viser at vi vokste opp på samme tid. Det gir en trygghet og identitetsfølelse. Jeg sier ikke at den neste generasjonen ikke får den samme tryggheten, men det blir på en annen måte, sier Helleland.

Hun poengterer at utviklingen som skjer først og fremst er positiv.

- Da vi var små måtte vi «ta til takke» med det som gikk på TV - og det var til tider dårlige ting på Barne-TV. I dag kan barna velge. De har fantastiske muligheter. Det må vi se potensialet i, sier hun.

Vellykket «Skam»-teater

I arbeidet med kulturmeldingen vil hun snakke med et bredt spekter av nordmenn.

- Jeg ønsker å engasjere folk i hele landet - ikke minst de unge. Det er mange taleføre mennesker i kulturbransjen som vi hører mye fra, og det er bra. Men hva med de vi ikke hører så mye fra? Vi vil nå ut til folk flest. Hvis vi bare lytter til de som vanligvis tar ordet, får vi ikke den tiltrengte fornyelsen.

Et godt eksempel på moderne bruk av kultur, er at vi nå har fått en dansk teateroppsetning inspirert av NRKs «Skam», en forestilling Helleland nylig besøkte.

- Den er enormt populær og den går rett hjem hos de unge. Det viser at ungdom skal tas på alvor, sier hun.

Må se på nye former for kulturformidling

Kulturministeren tror ungdommen kan gi dem mange råd i arbeidet med kulturmeldingen.

- De har et annet ståsted enn de mer etablerte aktørene på feltet. De villeste tankene deres, det som gjør oss voksne mest skremt, er kanskje det vi bør satse på, smiler hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere