I barndommen er lørdagsgodteriet nesten hellig, og som voksne tviholder vi på lørdagskosen.
Les også: Husker du dette lørdagsgodtet?
Vi har funnet bakgrunnshistorien til noen godbiter vi gjerne koser oss med i helga (eh ... og kanskje på hverdager også).
Sjekk Nettavisen for flere lørdagsfavoritter neste uke!
Kvikk Lunsj
Turfavoritten kan selvsagt også spises i sofaen. Men det er ikke tilfeldig at nettopp Kvikk Lunsj er regnet som tursjokoladen.
En gang på slutten av 1800-tallet gikk kommende Freia-sjef Johan Thorne Holst seg vill da han var på skogstur med en forretningsforbindelse. Dette fikk ham til å innse at sjokolade alltid måtte ligge i tursekken.
På 1930-tallet var anorakker noe av det kuleste du kunne kle deg i. Og hos Freia fikk de ideen om å designe en tursjokolade som passet perfekt i anorakklommen.
Resultatet ble altså Kvikk Lunsj. I 1937 kom den første Kvikk Lunsjen - og de påsto at sjokoladen var like næringsrik som to brødskiver med smør og ett egg.
M
Mens Kvikk Lunsj er tursjokoladen, er M filmsjokoladen for mange.
Allerede i 1911 sendte Freia sine «sjokoladegutter» til kinoen Circus Verdensteateret for å selge sjokolade. Folk likte å spise sjokolade på kino, og under lanseringen av M i 1957 ble sjokoladen utpekt som perfekt på kino. Freia har jobbet målbevisst med å gjøre M til folks valg av godteri når de ser film, både gjennom reklamefilmer og samarbeidsavtaler.
Ifølge Freia er M et av fabrikkens mest kompliserte produkter. Det lages ved å spraye sjokolade på peanøtter før de får et sukkerlag rundt seg. Kun spesialtrente ansatte får gjøre dette.
Laban Seigmenn
Når vi snakker om seigmenn, vil de fleste av oss tenke på Laban. Ifølge Nidar kjenner faktisk 90 prosent av nordmenn til deres seigmenn. Dette er de stolte over - og det ble stor ståhei da de i 2014 ønsket å fjerne ordet seigmann fra norske ordbøker og heller gjøre ordet til et egennavn.
Seigmenn ble lansert av Kiellands dropsfabrikk i 1965. Ti år senere ble fabrikken kjøpt opp av Nidar, og seigmennene fikk da navnet Laban. Varemerket Laban Seigmenn ble registrert i 1981.
I 2003 ble Seigmenn godkjent som varemerke av Patentstyret, og Nidar er dermed de eneste som kan bruke navnet.
Språkrådet er imidlertid ikke enige. De mener nemlig at ordet var i bruk lenge før Kiellands dropsfabrikk begynte produksjonen av sine gelémenn. Aksel Sandemose skrev at han kjøpte «sukkertøi, lakris og seigmenner» i 1937, og det eldste registrerte eksempelet er fra boken «Ma Re Li» fra 1933. De vil derfor ikke fjerne seigmann som substantiv i ordbøkene.
Bugg
Denne tyggegummien ble lansert av Freia på slutten av 1970-tallet. Den gang kostet herligheten 10 øre og hadde mintsmak.
Senere økte prisen, men til gjengjeld kom det stadig flere smaker. På det dyreste kostet tyggegummien to kroner. Smakene banan, lakris, cola, jordbær og sitron ble snart populære.
På 1990-tallet tok Malaco over Bugg, og tyggisen forsvant fra butikkene tidlig på 2000-tallet.
Godt og blandet
I 1979 lanserte Malaco denne posen med søtt, salt og syrlig godteri.
I begynnelsen var posen en restepose, som fabrikken fylte med restene av smågodt de til enhver tid hadde liggende. Hva slags restegodteri som var på lager varierte, og posen besto dermed av ulike ting til ulike tider.
Etter hvert ble posen så populær at Malaco valgte å fylle den med det samme godteriet hver gang, så alle skulle være sikret sine favoritter. Mengden av hver sort vil imidlertid fremdeles variere.
Kilder: Freia.no, Nidar.no, Wikipedia (I), Wikipedia (II), Cloetta, Nb.no.
