Verdens helseorganisasjon la sommeren 2018 fram et forslag om å gjøre spillavhengighet til en offisiell diagnose. Nylig ble dette vedtatt da 194 medlemsland stemte for å godkjenne forslaget.
Historien om den døde gameren Mats rører hele Norge
Ifølge organisasjonen er forutsetningene for diagnosen at spilleren mister kontroll og prioriterer spillingen fremfor andre ting over tid, og at han eller hun fortsetter å spille selv om det får negative konsekvenser.
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet mener at WHOs beslutning kan gi barn og unge et bedre behandlingstilbud, men at vi må passe oss for å stigmatisere barn og unge med dataspill som fritidsaktivitet.
- Selv om noen barn og unge spiller mye dataspill i perioder, betyr ikke det at de er avhengige. Denne diagnosen må brukes med forsiktighet, sier Velsand.
Tall fra Medietilsynet viser at 63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9 til 18 år spiller dataspill.
WHOs diagnose blir tatt i bruk fra 1. januar 2022.
(©NTB)
For abonnenter: For Ida (34) var det bare én ting som nyttet da sønnen ble hektet på trend-spillet Fortnite