Nettavisen skrev i forrige uke om hvordan norske kommuner har 3400 flere kommunepolitikere enn det er behov for.

I kjølvannet av artikkelen har Nettavisen fått flere tilbakemeldinger på at antallet neppe kan være noen problemstilling, siden honorarene er små.

Men ferske SSB-tall Nettavisen har fått tilgang til fra 427 av 428 norske kommuner, viser at politiske lønninger stedvis spiser hardt av kommunens økonomi.

Samlet sett innrapporterer norske kommuner at de brukte 1.356.188.000 kroner på lønn og godtgjørelse til sine politikere i 2013. Dette inkluderer alle former for direkte politisk godtgjørelse til kommunens politikere, samt direkte støttefunksjoner.

(Enkelte kommuner har lagt inn kostnader knyttet til valg, og 2013 var et valgår. Historiske tall viser at valgkostnader i liten grad påvirker kostnadene, ikke-valgåret 2012 utgiftene var for eksempel høyere enn valgåret 2011.)

100.000 per representant

Norske kommunestyrepolitikere er i all hovedsak deltidspolitikere som har lønn ved siden av. Som politikere setter de sin egen lønn, og blir normalt honorert for hvert møte de deltar på, inkludert i forskjellige former for kommunale utvalg. Der hvor det er møter på dagtid, kan de også få dekket tapt arbeidsinntekt.

Om vi ser på de 425 kommunene i Norge som ikke har parlamentarisme, har Norge like over 10.600 kommunepolitikere, som i fjor fikk utbetalt nær 1,2 milliarder kroner i møtehonorarer.

I gjennomsnitt koster hver av disse politikerne 102.600 kroner i rene lønnskostnader. Dette tallet inkluderer også lønnen til ordføreren, som enten er full- eller deltidsansatt.

Store forskjeller mellom kommunene

Det er derimot ikke slik at politikere lønnes likt. Gjennomsnittspolitikeren i Bærum kommune utenfor Oslo koster 467.500 kroner i året. Totalt brukte kommunen nær 24 millioner kroner i året på å politisk belønning.

I den andre enden av skalaen finner vi Hornindal, hvor hver enkelt politiker i snitt kostet 44.235 kroner – mindre enn en tidel av hva politikerne i Bærum gjør.

Ordfører Anne-Britt Øen Nygård i Hornindal forteller til Nettavisen at årsaken til dette er at kommunen har valgt å ha ikke-profesjonelle politikere – også på toppnivå

– Ordførervervet tilsvarer en 60 prosent stilling, og varaordførervervet er på 0 prosent. Siden møtegodtgjørelsene i utvalg og råd blir regnet ut etter ordførervervet, blir også disse satsene lave, sier hun til Nettavisen.

Nygård forteller at hun selv har en 40 prosent stilling ved siden av sin jobb som ordfører.

– Det er jo også store utfordringer med så lave lønninger. Forventningene ute er like store uansett om vervet er på 100 eller 60 prosent, og siden jeg har jobb ved siden kan jeg ikke være like tilgjengelig som andre ordførere i 100 prosent stilling, sier hun og påpeker at de er avhengige av fleksible arbeidsgivere.

– Men å være ordfører for honndølene er bare helt fantastisk, vi har så mange kjekke innbyggere i vår vesle kommune, sier hun.

– Mer enn bare kommunestyrepolitikere

Kommunikasjonssjef Lisa Bank i Bærum kommune sier til Nettavisen at tallene vi refererer til ikke forteller hele sannheten.

- SSBs oversikt omfatter betydelig mer enn godtgjørelser for kommunestyrepolitikere, blant annet også lønnsutgifter til valgavvikling.

Tall for tidligere år viste at Bærum brukte ekstraordinært mye penger på politiske lønninger i 2013, med en økning på nær 50 prosent. Denne typen eksplosiv økning har ikke vært vanlig tidligere.

- Et kommunestyremedlem har ca 85.000 kroner i godtgjørelse i året. Godtgjørelsen vil selvfølgelig øke hvis vedkommende er leder i et sektorutvalg eller sitter i formannskapet, påpeker hun.

Parlamentarisme er dyrere

De politiske kostnadene i kommuner med parlamentarisme er derimot i en egen klasse. Dette er kommuner som har valgt å dele opp sine politikere på omtrent samme måte som staten har Stortinget og regjering. Kommunestyret kan sammenlignes med Stortinget, mens byrådet fungerer som regjering.

I dag er det bare Oslo, Bergen og Tromsø som har valgt denne løsningen, og her alle byråder lønnes i tillegg til alle politikere som er valgt inn i bystyret.

I oversikten under kan du se hvor mye norske kommuner brukte på politiske lønnskostnader i 2013.

* Kommuner med parlamentarisme, med heltidspolitikere i ikke-valgte stillinger i tillegg til kommunestyret. Oslo er i tillegg fylkeskommune med bydeler, og dermed er tallene mer omfattende.