Gå til sidens hovedinnhold

Fengslende loop

Kanskje ingen ny «Terminator», men en heftig tidsreise det definitivt er verdt å være med på.

HTML EMBED

SE VIDEO:Klikk på playknappen over for å se traileren til «Looper».

Looper - USA 2012. Regi: Rian Johnson

Med: Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis, Emily Blunt, Piper Perabo, Paul Dano, Jeff Daniels

Aldersgrense: 15 år

Hvis du møtte deg selv som gammel, ville du sannsynligvis være interessert i hva han har å si deg. Med mindre du er den såkalte looperen Joe i denne konsept-sci fi-thrilleren, som isteden er nødt til å drepe sitt tretti år eldre selv før sistnevnte rekker å påvirke framtidens begivenheter tilbake i fortiden.

SKAL DU PÅ KINO? Les alle filmanmeldelsene her.

Joe befinner seg i år 2044, fortsatt en del år før tidsreiser blir oppfunnet. I 2074 har turer i tid derimot blitt en realitet, om enn strengt forbudt av myndighetene. Men i likhet med så mange andre saker det lages lover mot, er denne teknologien kommet i hendene på folk som ikke er spesielt opptatt av å følge lovverket. Organiserte kriminelle har nemlig sett en gyllen mulighet til å bli kvitt uønskede personer uten spor, ved å sende dem tre tiår tilbake i tid. Tilbake i 2044 står det så en looper – en meget spesialisert type leiemorder – klar for å henrette den tidshoppende stakkaren, og kvitte seg med liket som ingen vil savne her i fortiden.

Joe (Joseph Gordon-Levitt med akkurat passe subtile, digitalt skapte Bruce Willis-trekk) er tilsynelatende fornøyd med en slik avrettertilværelse, helt til han en mindre vakker dag altså møter seg selv i tretti år eldre utgave (nå spilt av Bruce Willis) i andre enden av geværløpet sitt.

Looper er blitt omtalt som en slags krysning mellom Matrix og Terminator, og det er ingen dårlig beskrivelse – selv om den minner langt mer om sistnevnte av de to filmseriene. Riktignok med unntak av loopernes svarte frakker, samt fraværet av roboter generelt og Arnold Schwarzenegger spesielt. Til gjengjeld spiller imidlertid britiske Emily Blunt en barsk rødnakke som deler mer enn fornavnet med Terminator-heltinnen Sarah Connor.

I begynnelsen virker det sentrale konseptet rett og slett litt for dumt, men etter hvert som plottet tykner henger man mer enn gjerne med på tidsreisen. Fortellingen er egentlig ikke så voldsomt kompleks, men tar tilstrekkelig med positivt overraskende vendinger til å holde oss i spenning – deriblant en interessant veksling av perspektiv og dertil hørende sympati mellom den yngre og eldre Joe.

Ved å la karakterene selv kommentere at det er for utmattende å tenke på, unngår filmen (selv-)bevisst å dvele ved de paradoksale sidene ved å reise tilbake til sin egen fortid. Kanskje ikke spesielt elegant, men like fullt en ærlig og i grunn ganske sjarmerende løsning. Og når alt kommer til alt, er både grunnidéen og realiseringen av den mer enn fascinerende nok for filmens rundt to timers lange spilletid.

Looper når ikke helt opp til gigantene den står på skuldrene til, men sammen med fjorårets Source Code bekrefter den at tiden for fengslende og mer eller mindre originale tidsreisekonsepter heldigvis ikke er forbi.

Reklame

Siste sjanse: Halv pris på alt fra Comfyballs

Kommentarer til denne saken