I onsdagens «Luksusfellen» forteller somaliske Guled Warsame hvordan han maktet å sette seg i dyp gjeld, etter at han kom til Norge som asylsøker i 2002.

Guled skjønte fort at det ikke var vanskelig å ta opp lån i Norge, men det han ikke forsto var at pengene han lånte skulle tilbakebetales med renter.

De lånte pengene benyttet han på biler, dyre klær, mobiltelefoner og fotballturer til England, og hans forbruksegoisme førte til slutt til at kona skilte seg fra han.

Les hele saken her:- Å lure sine nærmeste på den måten han har gjort er slemt

- Alle kredittkranene er åpne
- Det er godt gjort å unngå å gå i luksusfellen om du er asylsøker, sier Hallgeir Kvadsheim, siviløkonom og «Luksusfellen»-ekspert, til Nettavisen NA24.

- Det virker ikke som om de som kommer til Norge får noe særlig opplæring i privatøkonomi, og for mange som kommer fra vanvittig fattigdom til et land med og honning og der alle kredittkranene er åpne, er det godt gjort å mestre den private pengeforvaltningen, fortsetter han, men understreker at han ikke har noe belegg for å hevde at det er mange asylsøkere eller innvandrere som går i forbruksfellen, og at det er få fra denne gruppen som søker hjelp via TV3-programmet.

- Innvandrere noe overrepresentert
Barne- og likestillingsminister, Solveig Horne, sier imidlertid til Nettavisen NA24 at forskning indikerer at mange innvandrere i Norge går i en økonomisk felle.

- Det er vanskelig å gi et presist svar på dette fordi de tradisjonelle parametrene for økonomiske problemer og gjeldsproblemer ikke skiller ut innvandrere. Forskning fra SIFO tyder på at innvandrere er noe overrepresentert blant søkere om gjeldsordning. Men dersom man korrigerer for inntektsforskjeller er det lite som tyder på at innvandrere er veldig overrepresentert, sier hun.

Hun avviser at det er behov for å gi denne gruppen økonomisk rådgivning.

- Vi kan ikke se at det er noen grunn til å etablere noen særskilt rådgivningstjeneste for innvandrere. De har selvsagt samme krav på hjelp som alle andre, for eksempel ved NAV-kontorene og hos namsmannen, sier Horne.

- Hvems ansvar er det å gi innvandrere god nok opplæring i pengebruk?

- I introduksjonsprogrammet vil det være naturlig å ta opp spørsmål om personlig økonomi knyttet til den enkeltes behov. Utover dette har innvandrere de samme rettighetene til informasjon som resten av befolkningen, svarer Horne.

Og fortsetter:

- Gjeldsproblemer blant privatpersoner er generelt et økende samfunnsproblem i befolkningen, og regjeringen er nå i gang med å etablere et gjeldsregister som et viktig forebyggende tiltak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke behov for særlige advarsler
Da det er lite som tyder på at innvandrere sliter, mer enn andre, med økonomiske problemer, mener statsråden at det heller ikke er noen grunn til å gi denne gruppen særlige advarsler på dette området.

- Bankene må følge opp sine plikter med henhold til kredittvurdering, frarådingsplikt, rådgivning overfor alle grupper, sier Horne.

- Asylsøkere bør få økonomisk rådgivning
Kvadsheim fra «Luksusfellen» mener imidlertid at det er på sin plass at innvandrere blir skolert i privatøkonomi når de ankommer Norge.

- Jeg mener helt klart at asylsøkere bør få økonomisk rådgivning når de kommer til Norge. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men da Guled kom til Norge så fikk han ikke noe informasjon eller opplæring innen området. Det kan ha skjedd noe de siste årene, men jeg er forundret over at Guled ikke fikk opplæring og informasjon om privatøkonomi, sier Hallgeir.

Det er hver enkeltes person som har hovedansvaret for å tilegne seg nødvendig kunnskap om økonomisk håndtering, også asylsøkere, mener Hallgeir.

- Man har ansvaret for egne handlinger, men staten eller kommunen burde laget et lite undervisningsopplegg rundt dette med privatøkonomi. De har en del andre oppvisningsopplegg som kan være lett å bygge på, sier Hallgeir.

- Man skal ha lik tilgang til kreditt
- Har bankene et ansvar?

- Alle skal behandles likt uansett opprinnelse, og det gjelder uansett om du kommer som asylsøker eller har vokst opp her - man skal ha lik tilgang til kreditt, svarer Hallgeir.

- På generelt basis bør bankene be folk inn på et kundemøte og gi de rådgivning ansikt til ansikt. Jeg skulle ønske flere banker gjorde det, og kanskje spesielt til kunder som kommer fra land som ikke har et velfungerende banksystem, fortsetter han.

En slik investering i kundeforholdet tror han vil redusere antall økonomiske

- Ja, det er helt klart og her har banknæringen tatt seg litt i nakken. Blant annet er det mange banker som har sluttet å bare sende ut kredittkort til studenter, uten forbehold, men ber heller kanskje om en kundesamtale før de gir folk dette, sier Kvadsheim.