Gå til sidens hovedinnhold

Lillesøster reddet monarkiet

Folkeavstemning sikret Charlotte makten.

(SIDE2): Etter at storhertuginne Marie-Adélaïde i januar 1919 ble tvunget til å abdisere på grunn av sin tyskervennlighet under 1. verdenskrig, ble det hennes yngre søster Charlotte som fikk oppgaven med å gjenopprette folkets tillit til storhertugfamilien.

Charlotte var knapt 23 år gammel da hun ble storhertuginne av Luxembourg, et land som da på randen av revolusjon. Charlotte valgte i motsetning til sin forgjenger ikke å blande seg inn i politikken, og i september 1919 beviste hun at hun hadde folkets støtte.

I folkeavstemningen som ble avholdt, stemte nesten 78 prosent av befolkningen for å beholde monarkiet som styreform, med Charlotte som storhertuginne. Samtidig måtte hun tåle at regentens makt ble betydelig redusert.

Fikk seks barn

Samme høst, i november 1919, giftet Charlotte seg med sin fetter, prins Felix av Bourbon-Parma. Familielykken ble komplett – og familiens popularitet befestet – da paret i januar 1921 fikk sitt første barn, sønnen Jean. I tillegg ble familien etter dette giftermålet «kongelige høyheter», og ikke bare «storhertuglige høyheter».

Knapt to år etter ble Jean storebror til prinsesse Elizabeth, halvannet år etter fulgte prinsesse Marie Adelaide, og året etter prinsesse Marie Gabriele. Paret fikk sitt femte barn, sønnen Charles sommeren 1927, og familien var komplett med seks barn da Alix ble født i august 1929.

Flyktet fra nazistene
Mens Charlottes forgjenger (og storesøster) ble værende i Luxembourg da landet ble invadert av tyskerne under 1. verdenskrig, valgte Charlotte å flykte da nazistene truet landet. Tyskerne gikk over grensen 9. mai 1940, og samme dag besluttet hun sammen med regjeringen at landet skulle be om beskyttelse fra Frankrike.

Sammen med familien flyktet hun til Château de Montastruc sørvest i Frankrike, men den raske tyske frammarsjen gjorde det umulig for franske myndigheter å garantere familiens sikkerhet. De fikk fritt leide gjennom Spania og flukten gikk videre til Portugal.

Avslo tilbud om å komme hjem
Tyskerne tilbød henne å komme hjem, med fulle privilegier, men Charlotte hadde lært av søsterens feiltrinn, og avslo. Fra slutten av august 1940 oppholdt hun seg i London, hvor hun oppmuntret sitt folk gjennom radiotaler.

Siden gikk ferden videre til USA og Canada, men fra 1943 var hun igjen tilbake i London for å fortsette motstandskampen. Sønnen Jean hadde allerede året før blitt innrullert i den britiske hæren som «løytnant Luxembourg».

Charlottes utrettelige kamp for Luxembourgs selvstendighet gjorde henne svært populær i hjemlandet, og det var et jublende folk som ønsket henne velkommen hjem da hun returnerte til Luxembourg 14. april 1945.

Abdiserte etter 45 år
I tiden etter hjemkomsten reiste hun rundt for å besøke de krigsherjede områdene i landet, og befestet følelsen av et statsoverhode som var solidarisk med sitt folk.

Etter å ha regjert Luxembourg i 45 år, besluttet Charlotte seg i november 1964 for å abdisere til fordel for tronarvingen, henne eldste sønn Jean. Ektemannen, prins Felix, døde seks år senere, i 1970, 76 år gammel.

Storhertuginne Charlotte ble selv 89 år gammel, og døde til slutt av kreft 9. juli 1985.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken