Gå til sidens hovedinnhold

Lysbakken tuller med tall

Etter regjeringsskiftet i 2005 har inntektsforskjellene krympet (ljugekors).

(NA24-KOMMENTAR): I fjor sommer spådde jeg at representanter for regjeringspartiene kom til å falle for fristelsen til å ta en statistisk finte for å late som inntektsforskjellene i Norge har krympet etter regjeringsskiftet i 2005.

Og så sannelig: I en kronikk med tittelen «Skamløs» skriver SVs nestleder Audun Lysbakken om grådige toppledere – og begår selv et skamløst misbruk av statistikk:

«Et samfunn med stor ulikhet er et dårlig samfunn. Likevel har Norge de siste par tiårene beveget seg i en slik retning, noe som toppet seg med den usosiale skattelettepolitikken til forrige borgerlige regjering. I 1990 sto de ti prosent rikeste for 18,7 prosent av inntektene i Norge. I 2005 var andelen steget til 29,5 prosent. Den nyeste statistikken viser at inntektsforskjellene ble mindre fra 2005 til 2006. Landets rikeste har visst bestemt seg for at det ikke kan fortsette.»

Hva er grunnen?
Den nye statistikken det vises til stammer fra Statistisk sentralbyrå. I mars ble inntektstallene for 2006 offentliggjort. Her fremgår det ganske riktig at den tidelen som har høyest inntekt, tar en klart mindre andel av den samlede kaka i 2006 enn de gjorde i 2005.

I 2005 var tallet, som Lysbakken skriver, over 29 prosent. Det var en økning fra 25,1 prosent i 2004. I 2006 var tallet så falt kraftig igjen til 20,6 prosent. Tilsynelatende har det altså vært et trendskifte: Mer til de rike under den forrige regjeringen, mindre under denne.

Men dette er en illusjon, og Lysbakken fortier den egentlige forklaringen.

Grunnen er at det i 2005 var ekstremt høye utbytteutbetalinger fordi skjerpet utbyttebeskatning var forhåndsannonsert. Dette ga unaturlig høy andel til høyinntektsgruppen i 2005. I 2006 falt ubyttebetalingene radikalt og var unaturlig lave. Dermed falt også høyinntektsgruppenes andel av inntektene tilbake i 2006.

Langvarig utvikling
Realiteten er etter alt å dømme at det har vært en langvarig og og fortsatt pågående økning i inntektsforskjellene innad i Norge og i mange andre rike land. En viktig grunn er trolig at hjernekapasitet er blitt viktigere i arbeidsmarkedet, mens muskelkraft er blitt mindre viktig, på grunn av teknologisk utvikling.

Dette øker gapet mellom de mest produktive og de minst produktive arbeidstagerne. I jordbrukssamfunnet var det selvsagt noen som var litt bedre enn andre til å slå og hesje, men forskjellen var ikke stor. Ved industrisamfunnets samlebånd er også noen litt mer effektive enn andre. Men heller ikke her er forskjellene enorme.

Derimot er det en avgrunn mellom en god og en dårlig reklamekonsulent, advokat, butikkgründer, programmerer eller kirurg.

Man kan også trekke frem andre grunner til økende inntektsforskjeller i rike land, for eksempel globalisering og fagbevegelsens svekkede posisjon. De siste 25 årene har også vært gode for kapitaleiere, noe som også preger statistikken.

Uansett er dette et sentralt samfunnstrekk og en viktig debatt, selv om det ikke er gitt at SV har fasitsvar på hva som er ideell grad av likhet i et samfunn.

Men det er latterlig å slå politisk mynt på et skattemotivert utslag mellom to enkeltår, når utviklingen har pågått lenge under ulike regjeringer, og trolig fortsatt pågår.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Innblikk i finanslureriet
Ja til økt matmoms
Skatt er gøy
Dumme journalister
Norge utenfor allfarvei

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken