Mad Men – USA 2007. Sjanger: Drama. Med Jon Hamm, Vincent Kartheiser, John Slattery, Elisabeth Moss og Christina Hendricks.

Mad Men er et uttrykk som reklamebransjen selv fant på for å beskrive de som jobbet i reklamebransjen på Madison Avenue i New York på 60-tallet, og det er en god beskrivelse.

Storsjarmøren Don Draper og kollegaene jobber i byens beste reklamebyrå, Sterling Cooper, og lever et glamorøst og hensynsløst liv. Alt kan selges og ingenting er for umoralsk. De kvinnelige sekretærene er fritt vilt for de gifte reklameheltene og likestilling er bare en undertykt tanke bakerst i hodet til de aller modigste.

Lucky Strike
Vi møter Don idet han sliter veldig med en reklamekampanje for sigarettmerket Lucky Strike. Myndighetene har nettopp bestemt at det er ulovlig å markedsføre sigaretter som helsebringende, og kvinneblader har begynt å spre rykter om at røyking faktisk kan være linket til lungekreft. Ikke bare må vår helt finne en måte å markedsføre noe som kan gi deg kreft, samtidig er det yngre krefter på kontoret som konstant prøver og overta jobben hans.

Samtidig er det Peggy Olsons første dag på jobb som sekretær i den prestisjetunge firmaet. Hun blir konstant bedt om å vise litt mer hud.

- Med slike pene ben, gjør det ikke noe at vi ser mer av dem, uttaler jyplingen Pete Campbell i sitt første møte med den nye sekretæren, og slik fortsetter det.

Mener alvor
Allerede fra første øyeblikk skjønner du at dette er ikke noe lettbent komidrama à la «Big Shots», «Frustrerte Fruer» eller «Sex og Singelliv». Til skjebnesvanger musikk ser vi en tegnet forretningsmann som faller i sakte film fra toppen av en skyskraper dekket av reklame plakater for såpe og nylonstrømper. Her finner du ingen festlige forviklinger eller sjarmerende misforståelser. «Mad Men» mener alvor fra begynnelse til slutt

Serien er skapt av de samme folkene som sto bak supersuksessen «Sopranos» og det merkes godt. Det er mye av den samme desperate stemningen og persongalleriet er befolket med usympatiske maktmenn, og deres nesten like usympatiske kvinner i kulissene. Mad Men maler et fascinerende tidsbilde av 60-tallets New York, og et veldig annerledes bilde enn kanskje mange har. Det fnisete og glade 60-tall vi kjenner fra filmer som «Grease» og den tullete «Austin Powers» finnes ikke her, men du aner at den kanskje er i emning.

Før røykeloven
Mangelen på likestilling er et gjennomgangstema, uten at det noen gang blir hovedfokus. Det som merkes mest er den gjennomgående verbale seksuelle trakasseringen og den fullstendige mangelen på respekt for kvinnenes synspunkter. Da det viser seg at den nye klienten faktisk er en kvinne, blir alle reklamemennene skikkelig satt ut. Når hun i tillegg avslår ideen deres om «tilbudskuponger til husmødre» fordi varehuset hennes er eksklusivt og dyrt og ikke interesserte i husmødre, stormer Draper ut døren og roper «Jeg kommer ikke til å la en kvinne snakke til meg på denne måten».

En annen ting du legger merke til med en gang er at alle røyker over alt. Hjemme, på kontoret, i heisen, på bussen... Der man måper mest er kanskje når Peggy drar til gynekologen for å få den nye og fantastiske p-pillen. Det første legen gjør er å tenne seg en røyk før han ber Peggy spre beina.

- Jeg kommer til å slutte å skrive mer ut av denne medisinen hvis du misbruker den, advarer han om p-pillen.

- Flyfiller finner ikke ektemenn, formaner han.

Kvalitet
Serien oser kvalitet til fingerspissene. Både skuespillere, kulisser og filmcrewet er hentet fra øverste hylle og «Mad Men» har allerede hentet hjem to Golden Globes. Jeg har bare sett første episode, men den gir lovnader om noe som kan bli en klassiker. Foreløpig mangler den altoppslukende historien, som gjør at du bare må se neste episode, men jeg tror dette er en serie som man må se et par episoder av før man er hekta, litt som «Sopranos». Så en foreløpig femmer for potensial, og så får tiden vise om den klarer å leve opp til det.

«Mad Men» - Viasat 4, søndager kl. 20.00