Midt i grønnsvarte jungelen. En cirka fem meter bred stripe, gravet og ryddet ut i fet sandjord – en liten lufthavn, som ikke er merket av på noen av kartene til Guatemalas luftfartsmyndigheter.

Jeg ser intet kontrolltårn, ingen radar, ingen bleikfeite passasjerer med kamera på magen, som tumler omkring med støyende trillekofferter på slep. Men det sies at bagasjehåndteringen her er verdens hurtigste og mest effektive – og ingenting kommer på avveie.

Sjåføren min er ikke i tjeneste i dag, men han jobber i Guatemalas antinarkotikapoliti:

– Når et fly går inn for landing, står tyve–tretti tungt bevæpnede menn her og holder opp lommelykter, for å markere landingsstripa. Når flyet står stille, går alt fort. Piloten, og eventuelt mannskap, blir smuglet tilbake til Guatemala City. Flightpapirene blir forfalsket. Kokainet deles i mindre partier, pakkes pent inn og sendes over grensa til Mexico.

– Hva med flyet?

– Fly er bevis og kan bety trøbbel, så de blir brent.

Ganske korrekt: I enden av rullebanen står en utbrent Cessnafly. Sjåføren min poengterer at dette stedet ikke er trygt for oss, noen kan komme; vi bør ikke være her mer en ti minutter til. Jeg velger å høre på ham.

535 drept

Vi er i Petén-provinsen, nord i Guatemala. I fjern fortid holdt Maya-folket til her. De bygde Amerikas største pyramider og utviklet en kultur så sterk og imponerende at den varte i 1500 år. Ennå finnes ruiner av Mayatempler og annen bygningsmasse.

Men mayaenes tid er definitivt forbi. I dag er det den meksikanske mafiaen som holder til i dette området av Guatemala. Og den gjengen stortrives. Guatemala produserer ikke et gram kokain, men man anslår at 70 prosent av all kokainen som forsyner verdens største kokainmarked – USA – kommer inn via Guatemala: 300 tonn årlig.

Med gatepris per kilo på om lag 400 000 kroner, blir det fort penger – cirka 120 Milliarder kroner. Mafiaen i Petén får jobbe ganske uforstyrret. Her er så å si lovløst. Vold og skuddvekslinger er dagligdags. En hagleladning i bakhodet er en helt naturlig død. I fjor ble 535 mennesker drept i Petén. I bare 50 av disse sakene ble det gjort arrestasjoner.

Hypervold

Når flyene lander og kokainet skal videre til Mexico, er det fullt oppstyr. Danilo Mendez er offiser i narkotikapolitiet og har nok å henge klypene i. Han vet bedre enn de fleste at narko er en blodig business:

– Det er ikke bare å få kokainet til Mexico i en fei. Smuglerne må forholde seg til såkalte «tumbadores», banditter som robber forsendelser. I deres varetekt blir stoffet tynnet ut ganske kraftig og forsøkt solgt til meksikanerne som rent.

Mendez tar en kunstpause.

– Da blir det bråk. Massakrer. Den meksikanske kokainmafiaen har så stor ildkraft at det nesten er absurd.

Det ble grundig dokumentert i april 2008, da en styrke guatemalsk politi gjorde en inspeksjon i et varehus, der politiet mistenkte lagring av narkotika. Politiet rakk ikke åpne porten til varehuset før helvete var løs: En ren masseavretting. Prosjektilene var velplassert. Fem politimenn døde på stedet.

Da politiet senere skulle rydde opp i elendigheten, var det – etter sigende – som å komme inn i en Tarantinofilm, etter en hypervoldelig sekvens. Blod og gørr. I varehuset fant politiet nok våpen til å utstyre en liten hær. Ikke bare småvåpen, men håndgranater, rakettvåpen, maskingevær og ammunisjon.

Råtasser i uniform

Mafiaen har sin egen væpnede styrke. Såpass stor at den kan kalles en hær, «Los Zetas» heter den og er en gjeng råtasser, som ikke går av veien for noe.

– Los Zetas er veldig aggressive. De bruker AK47, granatkastere og det som er. De slåss som trente soldater. Og de lar seg ikke fange. De foretrekker å dø, sier Danilo Mendez.

Los Zetas går ikke inn i en konflikt uten å være forberedt. De har skuddsikre vester, kevlarhjelmer og ellers alt utstyr som moderne soldater råder over. De er væpnet til tanngarden – alt fra håndgranater til 50-kalibers maskingevær. Styrken ble samlet og dannet av Gulf-kartellet, ledet av Oiel Cardenas Guillen. Dette kokainkartellet ble så mektig og stort at rivaliserende kokainbanditter sluttet seg til – også folk fra politiet. Våpenmakten økte tilsvarende.

Kommandanten, løytnant Arturo Guzman, hentet inn dusinvis av kolleger fra det meksikanske forsvaret. Alle var spesialtrente, noen av dem til og med trent i antinarkotikaarbeid.

Så hva gjør Guatemala med denne kriminelle kreftbyllen?

Vel, det er ikke så lett. Kokainkongene hvitvasker svære pengesummer og sprøyter dem inn i lovlige sysler, eksempelvis byggevirksomhet, herunder nye sykehus.

Kjøpt og betalt

Kokainfolket har funnet ut at Guatemala er et meget hyggeligere sted enn Mexico, der politiet har vist altfor stor interesse for å stikke kjepper i hjulene. Statens makt i Guatemala strekker seg ikke så langt og vidt omkring.

Derfor har FN åpnet portemoneen og sluppet ut 20 millioner dollar (110 mill. kroner) til et prosjekt med sikte på rehabilitering av rettsstaten Guatemala. Men 110 mill. er ikke så mye.

Politimann Danilo Mendez mener prosjektets ambisjon er bortimot umulig.

- Jeg har hørt narkofolk skrytt av at begge kandidater til presidentvalget i 2007 hver fikk 500.000 dollar (2,8 mill kroner) av kokainkartellet. Helgardering, altså. Taper ikke da, vet du.