Manic Street Preachers
Postcards from a Young Man
Columbia / Sony Music

Manic Street Preachers har variert fra geniale til veldig midt-i-veien på sine ni album til nå. Selv har jeg fulgt dem fra deres debut - Generation Terrorists - i 1992. Det har vært en vanskelig affære. Deres fem første album var briljante før man kjørte på med ordentlig midt på treet på starten av 2000-tallet. Deres siste album - Journal for Plague Lovers - var tilbake til noe genialt. Og så kommer dette.

Ok, Postcards from a Young Man er et lykkelig album. Det oser nærmest av et band som er såre fornøyd med virkeligheten. Problemet er, som Ole i'dole en gang sang: Bad Times are Good for Writing Songs. Eller sagt på en annen måte: Det blir litt kjedelig.

Det er enkelte spor som hever seg over middels: Some Kind of Nothingnes og Hazelton Avenue fungerer godt. Likevel er det aldri så interessant som Manic Street Preachers har klart å være på tidligere album.

For å sitere gruppen: If You Tolerate this, your childen will be next.