Gå til sidens hovedinnhold

- Dette blir walkover, Maria

- Skandale hvis Maria ikke kommer videre fra semifinalen i Melodi Grand Prix tirsdag, mener Side2s anmelder.

(SIDE2): Side2s musikkanmelder Stian Fjelldal har hørt nærmere på bidragene i tirsdagens semifinale i Melodi Grand Prix i Serbia.

Variasjon
Fjelldal konkluderer med walkover for Maria. Senja-jentas låt er rett og slett for bra til ikke å komme videre.

Les også:Oddsen faller for Maria
Les også:Maria imponerte i Beograd

Samtidig er nivået på konkurrentene ytterst variabelt.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

DISKUSJON:
Går Maria videre?

1.

Norge
Maria: Hold On Be Strong

Legger man det musikalske til grunn vil det være en skandale om Maria ikke skulle gå videre fra semifinalen tirsdag. «Hold On Be Strong» er rett og slett en meget bra låt, og Maria framfører den med selvsikkerhet og sjarm. I dette selskapet bør det bli walkover. Men Grand Prix har blitt så uforutsigbart med Øst-Europas kaotiske inntog at man aldri kan vite. Jeg ville i hvert fall gardert meg med en lårkort kjole og en frekk utringning for å være sikker.

2.

Israel
Boaz: The Fire In Your Eyes

«Boaz, 20, is a young and passionate singer», innledes biografien med. Han har vunnet den israelske utgaven av Idol og er visstnok litt av en yndling. Han er benådet med en av Grand Prix-sirkusets mest karakteristiske stemmer, lys, barnslig og mer innsmigrende enn blikket til en hundevalp. Låta er fin den. En melankolsk ballade som bæres av fram av Boaz stemme og et herlig pompøst og allsangvennlig refreng.

3.

Aserbadjan
Elnur & Samir: Day After Day

Metal og opera er populært i Øst-Europa. Blandingen virker å være helt uimotståelig. Aserbadjan har funnet fram til en litt snodig duo – en blond og androgyn operatulling og en metalkis for gatekredens skyld. Det er stort og en anelse progrocka, men kanskje litt lite allsangvennlig og noe vanskelig å fange. Likevel strålende underholdning.

4.

Bosnia-Hercegovina
Laka: Pokušaj

Nesten litt Arcade Fire over dette. Rolig låt som går over i storslagen indiepop. Ser man bort fra den medfølgende videoens lite morsomme parodiske elementer, kan dette passere som noe av det bedre. Språket gjør det selvsagt vanskelig å skjønne hva de synger om, selv om man aner enkelte forsøk på humor (hørte jeg banan?). Sangen er uansett både fengende og original.

5.

Irland
Dustin The Turkey: Irelande Douze Pointe

Den stolte Grand Prix-nasjon Irland har sendt en ironisk tøydukke til Beograd i protest mot at sangkonkurransen har innviklet seg i en massive østeuropeisk dominans. Morsomt er det, ingen tvil om det, men også en smule patetisk i det irene framstår som usjarmerende bitre over de siste årenes dårlige resultater. Låta i seg selv er helt forferdelig å høre på, og rent musikalsk er dette en lidelse å komme seg gjennom. Men vi vet jo at det legges mer enn musikalske kriterier til grunn når man skal utrope en Grand Prix-vinner. Underholdningsfaktoren er vel så viktig. Det har også Irland endelig skjønt.

6.

Belgia
Ishtar: O Julissi

Hva skal man mene om dette, da? Enkelte Grand Prix-låter tar en rett og slett på senga. «O Julissi» blir fremført av Soetkin Baptist som ifølge biografien er mezzo-sopran. Slike opplysninger skaper jo visse forventninger, men så feil kan man altså ta. Låta har et slags musikal-preg over seg, ispedd litt opera og en dæsj barne-TV. Uvanlig nok er verset det mest fengende, og man tar seg selv i å synge på det etterpå uten den fjerneste anelse om hva teksten handler om. Vanvittig irriterende. Måtte noen forby denne som ringetone.

7.

Hellas
Kalomira: Secret Combination

Stiller hun med hotpantsen hun har på seg i videoen til låta, kan Kalomira komme til å vinne hele sulamitten. «Secret Combination» høres ut som en moderne r&b/dance-låt og produsenten har helt tydelig sett sin Gud i Timbaland. Småfengende, men veldig monotont i det de samme akkordene gjentas låta gjennom. Om det finnes tvetydige sexantydninger i teksten spiller egentlig ingen rolle, så lenge dama spiller såpass utvetydig på kropp. Den formelen har jo vist seg å fungere før, den.

8.

Montenegro
Stefan Filipovic: Zauvijek Volim Te:

Stefan har tydeligvis vært en aldri så liten barnestjerne i hjemlandet. Nå er han voksen og klar for å erobre Europa. Låta «Zauvijek Volim» er en halvrocka sak som til tider tangerer grungen, men Stefan klarer ikke å bestemme seg for om han vil være rocka eller pus, og henfaller dessverre mest til det siste.

9.

Finland
Teräsbetoni: Missä Miehet Ratsastaa

Finland har fortsatt tro på Lordi-formelen og fortsetter å sende metalband til Grand Prix-finalen. Teräsbetoni synger på finsk, men legger seg ellers ganske tett opp til sine store forbilder Manowar. Dette er klassisk heavy metal, men uten masker og monsterdrakter blir det nok i kjedeligste laget for dette selskapet.

10.

Andorra
Gisela: Casanova

En klassisk Grand Prix-låt, lett fordøyelig europop med ABBA i bunn og banal tekst. Følger oppskriftsmessig alle klisjeer som brukes kan bortsett fra moduleringen til slutt, skuffende nok. Man kjenner at man blir litt nostalgisk når formelen så til de grader etterfølges, men bra er det jo ikke. Ikke særlig gøy heller.

11.

Armenia
Sirusho: Qele, Qele

Store trommer, helst pauker, litt latinorytmer ispedd indiske melodielementer. Ikke dumt. Har hørt det før de siste årene i Grand Prix-sammenheng, og formelen ser ut til å virke. Fengende er det også. Særlig fint er det imidlertid ikke, og «Qele, Qele» kan vel knapt kalles en låt.

12.

Estland
Kreisiraadio: Leto Svet

Biografiene som følger årets Grand Prix-bidrag er til tider ufrivillig komisk lesning. Om Kreisiraadio får man vite at de er tre menn med «kule barn og vakre hjem i forskjellige områder av Tallinn». De skal også være blant landets mest populære komikere, men særlig morsom er låta «Leto Svet» ikke. Den innleder i et slags tecknoreggae-vers ala Venga Boys. De tre middelaldrende mennene tullesynger seg gjennom som om de framfører et slags revynummer inspirert av Carl & co. Ikke sikkert de kule ungene synes foreldrene er like kule.

13.

Nederland
Hind: Your Heart Belongs To Me

Latinopop er av en eller annen grunn fast innslag i den europeiske Grand Prix-finalen, til tross for at sjangeren sjelden gjør det særlig bra. Årsaken er gjerne at det praktisk talt er umulig å skille låtene fra hverandre. Nederlandske Hind Laroussi evner heller ikke å skille seg ut fra røkla. Hun prøver å være Shakira, men ender opp som en dørgende kjedelig Jennifer Lopez.

14.

Romania
Nico & Vlad: Pe-o Margine De Lume

Storslått gigantoman låt med panegyrisk føleri og hjertesmerte. Ballader er liksom noe helt eget i Grand Prix-sammenheng. Låta begynner med Vlad, en slags rumensk utgave av en ung Julio Iglesias, hvorpå Nico tar over og det hele ender opp i en overdådig orkestrert duett. Klisjeene står i kø og å høre gjennom den mer enn to ganger er som å spise åtte softis på like mange minutter, inkludert alt av strø.

15.

Russland
Dima Bilan: Believe

Ta Enrique Iglesias ispedd litt emo, og du får Dima Bilan, litt av en yndling i hjemlandet, skal vi tro biografien. Låta, en ballade, handler om å tro på seg selv og at man kan klare alt om man bare bestemmer seg for det, bla, bla, bla, gjesp, gjesp, gjesp. Det er tvilsomt om Dima når finalen, uansett hvor mye han bestemmer seg for det.

16.

Moldova
Geta Burlacu: A Century Of Love

Smak på tittelen. Den lover da en storslagen ballade, gjør den ikke? Et århundre av kjærlighet, «oioioioi», tenker man. Skuffelsen er således stor når det viser seg at denne Geta leverer fra seg et puslete jazzpopforsøk i tangeringspunktet mellom Sade og Norah Jones. Er visst en skolert dame dette her, som i stedet for en biografi presenteres med hele CV’n på Grand Prix’ nettsider. Gjesp, like kjedelig lesning som låta.

17.

San Marino
Miodio: Complice

San Marino er med for første gang, og sender av gårde noe emorask. Vokalist Nicola føler og føler og føler, mens vi trekker på skuldrene og lurer på hvor i all verden låta ble av når den er ferdigspilt. Vet ikke hvor mye som skal til for å bli popstjerne i den lille staten, og kan hende Miodio er det beste de kan by på, men det blir litt som fotballaget. I kamp mot de store nasjonene må det påregnes mye baklengsmål.

18.

Slovenia
Rebeka Dremelj: Vrag Naj Vzame

Rebeka ble ifølge biografien Miss Slovenia i 2001 og klarte en «enestående andreplass i Miss World» samme år. Da er det mindre viktig hva hun synger. Det holder å gi henne en intetsigende trancelåt med masse rytmer og fart som gir en god unnskyldning for å vise hud og bevege seg forførende over dansegulvet.

19.

Polen
Isis Gee: For life

Ved første øyekast kan det se ut som Polen har sendt en vaskekte glamourmodel til Beograd, men når dette skamblonde vesen åpner kjeften innser man dessverre at dama prøver å formidle følelser. Låta er en grufull ballade uten den minste antydning til appell, og Isis Gee har like stor troverdighet som en pornostjernes påtatte orgasme.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Reklame

Ny grillpakke: - Den beste barbecuesausen vi har smakt