Mary J. Blige
Growing Pains
Geffen/Universal

Når det kommer til kvinnelige, amerikanske sangere innenfor den såkalte urbane kategorien, kommer Mary J. Blige høyt oppe på manges favorittliste. Med god grunn; Den 37 år gamle ”dronningen av hip-hop-soul” har levert solide skiver i over femten år, med både tydelige og vage referanser til et ungt og voksent liv preget av mye vondt. Gjerne basert på - og noen ganger et resultat av - kjærlighet som sviktet. Men den til tider repeterende klagesangen har likevel vært deilig underholdning. Heldigvis er livet hennes nå bedre, mye takket være et (angivelig) lykkelig ekteskap, og ”Growing Pains” har nesten blitt et perfekt Mary J. Blige-album.

De fleste låtene er klassisk Mary, med forsiktig oppdatert musikkproduksjon, blant annet i regi av Pharrell Williams’ litt dalende duo The Neptunes og fremadstormende C. ”Tricky” Stewart, som i sommer fikk hele verden til å synge ”Umbrella-ella-ella-ella” med Rihanna. (Mary takket nei til denne sangen.)

De norske, snart styrtrike supergutta Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen i Stargate er ikke snauere enn å ha fått med to låter, blant annet juvelen ”Fade Away”, som er frysningsfremkallende nok til å fortjene å bli en singel. (Gjerne med en video skutt i Norge?)

I 2006 gikk Mary til førsteplassen i Norge via sin U2-flørt ”One”, men hun er mer kjent for sitt samarbeid med rappere. Ludacris er denne gangen den eneste som slipper til, hvis man ikke har bonusversjonen av albumet med Eve som gjest, og hvis man ikke inkluderer Marys semi-rappende alter ego Brook-Lyn. Og selv om Usher også får synge litt, er det Mary som selvfølgelig er stjernen.

Røslige låtkomposisjoner akkompagnert av hennes ”ukorrekte”, upolerte, unike stemme gjør at hun ikke trenger fancy Britney Spears 2007-beats, som hadde gjort selv J-Lo kul. Det er nesten forbausende at gode gamle Mary på nytt kan imponere, spesielt når hun så ofte fortsatt forteller om hvor jævlig hun har/har hatt det, eller om hvor mye hun elsket/elsker noen eller vil/burde bli elsket.

”Growing Pains” er allerede en braksuksess i USA, og anbefales også til alle i Norge som kanskje kun kjenner New York-jenta via Bono. En tøff samling moderne soulmusikk som det Mary J. Blige disker opp med her, gir 2008 en sexy start.